Siv Jensen vil øke pengebruken på tre områder

Oljepengebruken blir noe redusert i revidert nasjonalbudsjett.

I Revidert nasjonalbudsjett fremkommer det at oljepengebruken blir redusert med 4,7 milliarder kroner fra det vedtattet statsbudsjett til 220,9 milliarder i revidert nasjonalbudsjett.

«Endringen skyldes først og fremst lavere utgifter i folketrygden og økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten har en eierandel,» heter det i pressemeldingen om budsjettet fra Finansdepartementet.

Oljepengebruken det refereres til er det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som forteller om oljepengerbruken gitt normal økonomisk vekst.

De viktigste endringene i inntekter og utgifter er som følger:

** Skatter og avgifter blir nedjustert med 2,9 milliarder som følg av lav lønnsvekst som også gir en tilsvarende positiv effekt på utgiftssiden i budsjettet.

** Samlet er statens utgifter satt ne med 3,4 milliarder kroner.

** Statens inntekter utenom skatt er økt med 3,4 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten eier aksjer.

– Svak kronekurs og bedret konkurranseevne er en velkommen drahjelp, men det er også viktig hvordan vi bruker pengene, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun presenterte budsjettet torsdag formiddag.

– Hovedbildet er at veksten er på vei opp. Om lag som anslått i nasjonalbudsjettet. Økonomien er fortsatt preget av det kraftige oljeprisfallet, men det er tegn til at nedgangen er bak oss. Også på Sør- og Vestlandet går det bedre. Det ser ut til at regjeringens tiltak virker, sa hun.

Jensen advarer mot for høy oljepengebruk.

– Trår vi for hardt på gasspedalen, kan det være at kronen ikke får gjort jobben sin. Bruken av oljepenger anslås til 2,9 prosent ved inngangen til 2017. Uttaket ligger i underkant av den nye regelen i en situasjon der norsk økonomi er i en lavkonjunktur. Det gir oss en viss buffer til å håndtere et visst fall i fondets verdi, sier hun.

Øker ekspansiviteten

Til tross for at Jensen sier det er tegn til bedring i norsk økonomi, vil endringene hennes regjering foreslår øke ekspansiviteten i den økonomiske politikken.

Budsjettimpulsen, som måler økningen i pengebruken utover normal økonomisk vekst, øker fra 0,4 til 0,5 prosent.

Den reelle samlede veksten i statens utgifter er på 2,7 prosent.

Skattelettelser

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftslettelser på i alt 1,75 milliarder kroner i budsjettet.

De pengene brukes til å innføre skattefavorisert privatisert pensjonssparing og skatteinsentivordning for investering i oppstartsselskaper. Engangsavgiften på motorsykler lagt om. Pensjonistene kan se frem til litt mindre skatt ved at minstefradraget blir økt.

Regjeringen velger å benytte situasjonen til å øke utgiftene på noen områder.

Nye utgifter

I pressemeldingen trekker regjeringen frem tre satsingsområder:

«** Styrket innsats mot arbeidsledighet ved å øke tilbudet av arbeidsmarkeds­tiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og utvide ungdomsinnsatsen for arbeidssøkere under 30 år.

** Øke kapasiteten i helse- og omsorgssektoren ved å etablere flere heldøgns omsorgsplasser. Forslaget gir rom for å gi tilsagn til bygging eller rehabilitering av ytterligere 1 300 plasser i 2017.

** Bedre forholdene for enslige, mindreårige barn i mottak gjennom raskere bosetting. Dette øker utgiftene til bosetting, men reduserer utgiftene til asylmottak og omsorgssentre. Samtidig er dette god integreringspolitikk.»

Revidert nasjonalbudsjett er regjeringens melding til Stortinget om hovedtrekkene i utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.

Samtidig foreslår regjeringen endringer i Statsbudsjettet. Ofte er disse endringene av ren teknisk art som følge av endrede forutsetninger i forhold til da Statsbudsjettet ble vedtatt. Dette kan for eksempel gjelde utviklingen i antall pensjonister.

Det er i Norge liten tradisjon for at det legges inn større politisk motiverte endringer i revidert nasjonalbudsjett, men under den blåblå regjeringen har det kommet en del slike forslag.