SKAL FLYTTE PENGER FRA RENTER TIL EIENDOM: Rekordlav rente skaper trøbbel for Oljefondet
Negativ avkastning på statsobligasjoner skaper trøbbel for Oljefond-sjef Yngve Slyngstad.
Rekordlave renter skaper avkastningstrøbbel for Oljefondet (Statens pensjonsfond utland).
Fondets sjef, Yngve Slyngstad, ønsker å selge seg ned i rentepapirer, til fordel for eiendom.
- Det som er utfordringen i dag med hensyn til avkastning fremover, knytter seg til statsobligasjoner. En avkastning på 0,5 prosent på de korte papirene og 1,5 til 2 prosent på de lange papirene gir jo ikke engang positiv realavkastning. Det er fremover du ser utfordringene her, sier Slyngstad til E24 etter fredagens presentasjon av resultatet til Oljefondet for andre kvartal 2010.
Med den svake økonomiske veksten i vesten er det ventet at rentenivået i både Europa og USA kommer til å holde seg lavt i svært lang tid.
Tapte 155 milliarder
Slyngstad har fått mandat av Stortinget til å investere opptil 5 prosent av verdiene i eiendom, og det er investeringene i rentebærende papirer som skal kuttes for å gi rom for de nye plasseringene.
Oljefondet vurderer en rekke investeringer i Europa, men foreløpig er ingenting gjennomført.
Oljefondet hadde 59,6 prosent av sine investeringer i aksjemarkedet og 40,4 prosent i rentepapirer ved utgangen av andre kvartal, som ble svært dårlig. Tapet ble på 155 milliarder kroner, og avkastningen endte på minus 5,4 prosent. Dermed er kvartalet det fjerde dårligste i fondets historie.
Like fullt ble fondet tilført nye penger. Kombinert med en heldig utvikling i kronekursen, førte det til at den totale verdien steg med 29 milliarder kroner til 2792 milliarder kroner.
Inflasjonsfrykt
Den største debitoren til Oljefondet er USA, med utestående gjeld på 141 milliarder kroner. Slyngstad tror USA kan ende opp med utfordringer med høyere prisvekst dersom de velger å betjene gjelden ved å trykke penger.
- I motsetning til problemene i Europa, hvor land som ikke har egen valuta står i fare for å gå konkurs, kan USA trykke penger for å betjene gjeld. Dette kan føre til problemer med inflasjon, sier han.
Stigende inflasjon er et problem for gjeldsinvestorer, siden inflasjonen utraderer verdien av renteutbetalingene i som er fastsatt i forkant.
Slyngstad vil ikke uttale seg om han eller Norges Bank "frykter" hyperinflasjon i USA.
Tapte 155 mill. i aksjemarkedet
Det meste av Oljefondets tap i andre kvartal kom i aksjemarkedet.
Her tapte Oljefondet hele 9,2 prosent, mens rentepapirer bidro med 1 prosent avkastning - målt i internasjonal valuta.
Det største tapet i en enkeltaksje var i oljeselskapet BP, hvor Oljefondet er fjerde største aksjonær. Slyngstad synes likevel at BP har gjort en god jobb i en vanskelig situasjon.
- Nå kommer BP med en rapport om det som har skjedd senere i år, så jeg tror ikke vi skal trekke opp fasiten før vi får fakta på bordet. Frem til nå har det nok vært mer spekulasjon og mindre fakta om BP i media. Såvidt vi kan bedømme, har selskapet havnet i en veldig vanskelig situasjon. Styret har håndtert situasjonen, slik vi vurderer det, veldig bra, sier han til E24.
Bastesens gull-drøm
I 1997 foreslo politiker Steinar Bastesen at Oljefondet skulle kjøpe seg opp i gull - da prisen stod i 295 dollar per unse. For forslaget fikk han diplom som 1997s "Harry-vinner" fra Stortingets Presselosje.
I dag omsettes gull for 1216,70 dollar.
- Burde Oljefondet fulgt Bastesens råd?
- Hva som har blitt sagt og hvem som har sagt noe for mange år siden, ønsker jeg ikke å kommentere, sier Slyngstad med et smil og fortsetter;
- Som nasjon har vi faktisk en veldig stor formue i råvarer, så vi har jo egentlig en ganske stor eksponering i råvarer. Det har ikke vært naturlig for oss som fond å investere direkte i råvarer. Å investere i en del av disse, ville være vanskelig, rent praktisk.
