Det blir ikke streik i Staten

Partene i Statsoppgjøret har kommet til enighet over 13 timer på overtid. De statsansatte får samlet 3,2 prosent lønnsøkning, som alle andre.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
Publisert:,

Her er løsningen: Rammen for statsoppgjøret har en ramme på 3,2 prosent, som i frontfagoppgjøret i privat sektor, som har satt rammene for alle andre oppgjør i vår.

Her er noen detaljer:

  • Alle får et generelt tillegg på A-tabellen med virkningsdato 1. 5 på:
  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 19-46
  • 1,55 prosent fra lønnstrinn 47-63
  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 64-101
  • Lokal avsetning på 1, 24 prosent med virkningsdato 1.7

Pensjon:

Personer som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens AFP-ordning. For ansatte som er født i 1963 eller senere gjelder ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtalen om ny offentlig pensjon fra 2018, med eventuelle endringer i AFP som gjøres i medhold av punkt 12 i avtalen.
Tak og bunn på pensjonsgivende inntekt for variable tillegg fjernes.

«Et høyt generelt tillegg med likelønnsprofil, en trygg og god avtalefestet pensjon (AFP) også for medlemmer født etter 1962, og bedre uttelling for variable tillegg i opptjening av pensjon, var det som skulle til», skriver LO Stat i en pressemelding.

– Jeg er tilfreds med at vi kom i mål med et resultat uten å sende medlemmene våre ut i streik. Dette har vært en helt spesiell forhandling og mekling, der vi brukte altfor lang tid på å komme i posisjon for reelle forhandlinger om kjernespørsmålene, noe staten må ta mye av ansvaret for, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

– Hard meglingsrunde

Han er fornøyd med at det er satt av nok penger i et sentralt tillegg til at det blir økt kjøpekraft for alle, men kunne gjerne tenkt seg at det ikke ble satt av penger i det hele tatt til lokale forhandlinger. Fordelingen sentralt/lokalt er 60/40.

– Vi vet at store lokale potter gir noen vinnere og mange tapere lønnsmessig, og heller ikke hjelper i kampen for likelønn. Men så er det slik i mekling at vi ikke alltid får det hundre prosent slik vi vil. Med størrelsen på det generelle tillegget (som alle får), signaliserer staten at de ser verdien av å satse på mer rettferdig fordeling og likelønn. Men det gjenstår mye jobb. Og da er ikke store lokale potter veien å gå, sier Egil André Aas.

Når det likevel blir slik at den lokale potten er på 40 prosent av totalrammen, gir Egil André Aas et oppdrag til lokale tillitsvalgte:

- Nå får de en jobb med å sørge for at det blir både lønnstrinn og fokus på likelønn for våre medlemmer ut av dette, sier Egil André Aas.

- Det var en hard meklingsrunde – og ingen selvfølge at vi skulle få et resultat vi kunne godta. Vi måtte kjempe for hardt for økonomien, for en god AFP for årsklassene etter 1962. Også kravet om en bedre pensjonsopptjening for variable tillegg satt langt inne, sier Egil André Aas.

YS-glede

Leder i YS Stat, Pål N Arnesen, er fornøyd med resultatet. Han sier YS Stat har fått gjennomslag for sine krav.
– Jeg er glad for at staten har kommet oss i møte på kravet om at ny avtalefestet pensjon blir tatt inn i tariffavtalen, og at alle faste og variable tillegg skal gi pensjonsopptjening, sier YS Stat-lederen.

Han er også fornøyd med et lønnstillegg som sikrer god reallønnsvekst til alle, og at det er avsatt en pott til lokale forhandlinger som vil sikre mange medlemmer ytterligere lønnsøkning i år.
– Resultatet er i tråd med rammen for frontfaget, og vi har blitt enige med staten om at 60 prosent av lønnstillegget gis sentralt, og 40 prosent fordeles ute lokalt, sier Pål N Arnesen.

Studentene kan puste lettet ut

Torsdag kveld ble fagorganisasjonene Unio og Akademikerne enige med arbeidsgiversiden KS under meklingen i kommuneoppgjøret, og den storstilte lærerstreiken avverget.

Parallelt har det foregått mekling i statsoppgjøret: Alle de fire hovedorganisasjonene i statlig sektor, LO, YS, Unio og Akademikerne på en side, med forhandlingsdelegasjonene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den andre siden.

3.700 statsansatte visste tidlig fredag morgen fortsatt ikke om de ville bli tatt ut i streik. Like før klokken 05 fredag opplyste Riksmeklerens kontor til VG at meklingen fortsatt pågikk på overtid – fem timer etter fristen midnatt.

På forhånd har forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat varslet at en eventuell streik antakelig vil merkes best på universitetene i Oslo, Bergen, Bodø og Oslo Met.

Les også: 140 ansatte ved Oslo rådhus tas ut i streik

Men studentene kan puste lettet ut: De slipper utsettelse av eksamener.

Fire hovedutfordringer

VG har skrevet at det har vært fire hovedutfordringer i meklingen:

1. Den største er om avtalefestet pensjon (AFP). De statsansatte har AFP i tariffavtalen. Med ny offentlig tjenestepensjon fra 1. januar 2020 kreves det endringer for å tilpasse teksten til årsklassene etter 1962 (de frem til da har gammel ordning). Hvordan ny AFP vil se ut i privat og offentlig sektor er ikke avklart ennå. Striden dreier seg om at arbeidstagerne vil ha en sikkerhetsformulering for at den nye ordningen innarbeides hovedtariffavtalen. I KS fikk man en enkel formulering på det, men i Staten ville man ikke åpne den døren under forhandlingene.

2. Alle de store arbeidstagerorganisasjonene LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio krever at alle lønnstillegg skal være pensjonsgivende, slik det er i kommunene.

3. Drakamp om tilleggene skal gis lokalt eller sentralt.

4. Selve lønnskravet.

Med en ramme på 3,2 prosent og en prisstigning anslått til 2,4 prosent, var lønn i utgangspunktet ikke noe stort stridstema.

Ny runde i neste uke

Streikevåren er foreløpig ikke over, selv om den foreløpig bare har endt med en liten streik i Oslo.

Det knytter seg stor spenning til om neste ukes sykehus-megling ender i streik. Den gjør det hvis ikke Spekter innfrir pensjonskravet fra LO og YS. Det har de bekreftet overfor VG: De krever at deltidsansatte med stillingsbrøker under 20 prosent, skal få pensjonsopptjening fra første krone.

Her kan du lese mer om