INFRASTRUKTUR: – ved å satse på elektrifisering av norsk sokkel, CO₂-lagring i reservoarer, havvind og utbygging av kollektivtrafikk kan regjeringen få fart i økonomien, skriver kronikkforfatteren. Her fra Sleipner i Nordsjøen.

Olav Olsen
Det grønne skiftet

Grønn krisemedisin

I krisetider med lav økonomisk aktivitet og lave renter blir infrastruktur et svært attraktivt investeringsobjekt.

  • John Turesson
    John Turesson
    Country Manager SEB i Norge
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Ved å satse på prosjekter som elektrifisering av norsk sokkel, CO₂-lagring i reservoarer, havvind og utbygging av kollektivtrafikk kan regjeringen få fart i økonomien, bidra til grønn omstilling og i tillegg tiltrekke seg internasjonal kapital.

Når korona-krisen gir seg, hva blir den nye normalen? Etter finanskrisen i 2008 var det ett område som virkelig tok fart – investering i infrastruktur.

På grunn av den lave renten i kjølvannet av finanskrisen, har det siden fosset inn penger i infrastrukturfond og direkte infrastruktur-investeringer i jakten på avkastning med akseptabel risiko. Bare i løpet av de siste tre årene er rundt 260 milliarder dollar samlet inn til infra-fond over hele verden.

Det er mange eksempler på hva den lave renten har bidratt til. Et infrastrukturfond som investerte i et strømnett og fjernvarmeselskap i Norden oppnådde for eksempel en avkastning på 3 ganger investeringen på 5 år. Det er ganske bra for en regulert eiendel.

Etter hvert som rentene begynte å stige var det nærliggende å tro at verdivurderingene i infrastruktursektoren ville reduseres. Nå er dette snudd på hodet, hvis vi ser på Norges og andre nasjoners forventede rentenivå.

For eksempel ligger norske statsobligasjoner rundt 0,4 prosent på femårs-horisont og 0,7 prosent på en tiårshorisont.

Kronikk: Coronakrisen truer 50 år gammel «gullresept»

Dette betyr at jakten på eventuell avkastning på pensjonspenger og andre langsiktige kapitalplasseringer vil fortsette i lang tid fremover. I tillegg vil myndigheter i forskjellige land være sterkt interessert i bygging av ny infrastruktur for å stimulere sysselsettingen etter Covid-19. Normalt vil dette gjelde prosjekter som bygging av veier, broer, tunneler, datasentre og annet. 

I Norge kan infrastrukturinvesteringer også være en viktig driver for regjeringens ambisjon om det grønne skiftet. For eksempel ved å elektrifisere norsk sokkel (kablene kan eies av andre enn oljeselskapene), utvikle havvind, bygge ut kollektivtransport eller lagre CO₂ i reservoarer. Det er spennende å se att alliansen Northern Lights, med operatør Equinor og partnere Shell og Total, leverte en plan 15. mai for transport og lagring av CO₂ på norsk sokkel.

Per i dag har over 3.000 globale aktører med mer enn 89.000 milliarder dollar i forvaltningskapital signert PRI (Principles of Responsible Investments). De forholder seg dermed til en definert standard for bærekraft i sine investeringer i både egenkapital og gjeld. Som kjent øker gjerne tilbudet av tilgjengelige investeringer i takt med etterspørselen. For eksempel har grønne obligasjoner hatt en nesten ekstrem vekst i visse markeder, ikke minst i nabolandet Sverige. 

I 2019 var omtrent 19 prosent av alle utstedte obligasjoner i svenske kroner grønne. Tilsvarende i Norge var omtrent 4 prosent, som tilsvarer det nivået Sverige var på for tre år siden. Åpenbart er dette påvirket av ulik industrisammensetning i de to landene, men andelen vil øke også i Norge. Grønne obligasjoner er godt egnet til å finansiere infrastrukturprosjekter.

EU har nylig besluttet at banker som finansierer infrastruktur som er del av viktige samfunnstjenester kan risikovekte utlånene til 75 prosent av verdien, gitt at de oppfyller visse kriterier.

Kronikk: Coronakrisen kan føre til grønn omstilling

Det betyr at det gis en 25 prosent reduksjon, noe som frigjør kapital hos bankene til ytterligere utlån. Ordningen trer i kraft allerede fra andre halvår 2020, et år før planen, og inkluderer krav til klima-positive tiltak.

Både banker og obligasjonsinvestorer er med andre ord også med å oppmuntre til videre vekst i infrastrukturinvesteringer i både primærmarkedet og annenhåndsmarkedet, til tross for allerede høye verdier. Ting tyder på at den nye normalen i infrastruktursegmentet startet etter finanskrisen og videreføres etter Covid-19-krisen.

Ytterligere besluttet EU at 25 prosent av unionens redningspakke skal gå til klimatiltak. Blant tiltakene er en tredobling i renovering av Europas bygninger, for å gjøre dem mer miljøvennlige. I tillegg planlegges det omfattende utbygging av ladenettverk for elbiler. EU satser altså på bærekraftige infrastrukturinvesteringer.

I Norge la regjeringen 29. mai frem sin grønne omstillingspakke. Pakken er på 3,6 milliarder kroner og skal gå til «ulike tiltak for å skape en grønn fremtid», inkludert forskning, teknologiutvikling, sirkulærøkonomi og grønn skipsfart.

Den neste grønne omstillingspakken bør tilrettelegge for investeringer i infrastruktur, som er en viktig del av løsningen for å få norsk økonomi tilbake i normalt gjenge.

Det er grønn krisemedisin som virker.

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Norsk sokkel
  3. Infrastruktur
  4. Finanskrise
  5. EU
  6. Sverige
  7. Norge
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. – Covid-19 setter EUs grønne omstilling på prøve

  2. Kronikk: Coronakrisen kan føre til grønn omstilling

  3. Vil ha grønn vekst etter coronakrisen: – Det Norge lever av, går ut på dato

  4. Annonsørinnhold

  5. Vil låne ut statlige milliarder til grønn omstilling

  6. Svært få tror Norge når klimamålene