KLIMAUTFORDRINGEN: Kronikkforfatteren skriver at Norge kan sette fart på Det grønne skiftet med sin kapitalkraft. Her ser vi utslipp til luft i et fabrikkområde i Kocaeli i Tyrkia.

TOLGA BOZOGLU / EPA
Det grønne skiftet

Finansmuskler i klimakampen

Norge veier inn som en spinkel mygg, men slår som bokseren Mike Tyson.

  • Frances Eaton
    Juridisk og compliance direktør i Nysnø klimainvesteringer
Publisert:

Vi har 0,07 prosent av verdens befolkning, og verdens nest høyeste BNP per innbygger. Og rikdommen forvaltes godt: Oljefondet alene representerer 1/100 av det totale kapitalbehovet for å gjøre verdens energisystemer fossilfrie innen 2050.

Vår norske velstand gir enorme muligheter og påvirkningskraft.

Nå opplever vi effekten av et sikkerhetsnett få andre land er forunt. Sterke statsfinanser er også springbrett for norsk næring inn i det grønne skiftet. Vaclav Smil – en av verdens ledende energiforskere – har uttalt at bare Norge med sine fem millioner mennesker og utallige milliarder kroner kan finne på å bygge ut infrastruktur både for hydrogen og elektrisk skipsfart!

Kapitalen kan også være et springbrett – og en slegge – i verdens grønne skifte.

Vanligvis får aksjeforvaltning størst oppmerksomhet: Stjerneforvaltere som slår markedet, høy temperatur på ekstraordinære generalforsamlinger, divestment movements og engasjert offentlig ordskifte. Obligasjonsforvaltning har derimot et traust og trygt image, der sindige obligasjonseiere bare kommer på banen når selskapene virkelig er ille ute. 

Ny forskning viser et annet bilde. Aksjeprisen har åpenbart betydning for et selskaps attraktivitet, men skalering og større prosjekter finansieres i obligasjonsmarkedet. Derfor har store obligasjonsinvestorer makt langt utover tradisjonell kreditor-engasjement.

Dr. Ellen Quigley ved the Centre for the Study of Existential Risk på universitetet i Cambridge forsker på såkalt «universelt eierskap» – en bred portefølje som i stor grad speiler markedet. Hennes forskning viser at kapitalforvaltere som stiller samme krav i obligasjonsporteføljen som i aksjeporteføljen, vil ha mer effektiv påvirkning på hvilken retning selskapene beveger seg i og hvor raskt. Kapitalforvaltere som ønsker en mer bærekraftig retning kan knytte lånebetingelsene opp mot oppnådde CO₂ reduksjoner, kreve at selskapet tar høyde for klimarisiko i sine strategier eller bruke samme eksklusjonslister i obligasjons- og aksjeforvaltningen.

Fremveksten av bærekraftige fond de siste årene viser at kapitalforvaltere vil bidra til det grønne skiftet – og at de reagerer raskt på økt etterspørsel fra sine investorer.

La oss bruke hele bredden i denne investormakten til å slå knockout på klimaendringene.

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Forskning
  3. Oljefondet
  4. Skipsfart
  5. Hydrogen
  6. BNP

Flere artikler

  1. Skulle kåre Norges mest bærekraftige bedrift: – Det er jo ingen

  2. Vil ha grønn vekst etter coronakrisen: – Det Norge lever av, går ut på dato

  3. Kronikk: Forskningsstans gir klimastopp

  4. Annonsørinnhold

  5. Mer vind for KLP: Går inn i norsk milliardprosjekt

  6. Syv tiltak for vekst og grønn omstilling i norsk industri