Norske myndigheter har krevd tilbake 70 mill. i bistand

De siste fem årene har norske myndigheter krevd å få tilbakebetalt 70 millioner kroner etter mislighold av bistandsmidler.

STORT BEHOV: Hvert år mottar UD rundt hundre varsler om at norske midler kan være misbrukt. Bildet er tatt etter flomkatastrofen i Pakistan i 2010 og brukes illustrativt.
Publisert: Publisert:

I forrige uke avslørte VG at norske nødhjelps- og utviklingsmidler i flere tilfeller er blitt investert i aksjer og andre verdipapirer i mottagerlandet, i strid med avtalene som var inngått. I tillegg granskes et titall saker der slikt misbruk kan ha skjedd, av Utenriksdepartementet.

– Det er viktig at vi klarer å sikre at bistanden kommer frem slik den skal. Dette har UD jobbet systematisk med lenge, og vi skal fortsette å styrke dette arbeidet, sier statssekretær Hans Brattskar (H) til VG.

1. desember 2007 opprettet Utenriksdepartementet sin egen antikorrupsjonsavdeling, Sentral kontrollenhet (SK). Avdelingen behandler saker som angår mistanke om økonomiske misligheter, og får rundt hundre saker på bordet hvert år.

BAKGRUNN: Nødhjelpen brukt på børs

160 misligheter

– Kontrollenheten har siden 2007 mottatt 496 varsler om mistanke om økonomiske misligheter. Av disse har 334 status som avsluttet og 162 er fortsatt under behandling, opplyser Brattskar.

Det er oppdaget misligheter i 160 av de avsluttede sakene, og totalt har UD krevd og fått tilbakebetalt rundt 70 millioner kroner. Disse tallene omfatter også saker under Norads, Fredskorpsets og Norfunds ansvarsområde.

Nesten alle de store norske hjelpeorganisasjonene står på listen over saker der misligheter er dokumentert og penger tilbakebetalt.

VIL HA MER KONTROLL: Statssekretær Hans Brattskari Utenriksdepartemente

- Ikke gode nok

Hjelpeorganisasjoner E24 og VG har snakket med jobber hardt for å unngå at midler blir misbrukt, men erkjenner at det likevel ikke er godt nok:

- Så lenge det skjer misbruk er vi ikke gode nok. Likevel, arbeidet mot misbruk og korrupsjon er noe vi tar på høyeste alvor, og de fleste av sakene på UDs liste er saker vi selv har avdekket og rapportert, sier kommunikasjonssjef Rolf A Vestvik i Flyktninghjelpen til E24/VG.

En rekke krav om tilbakebetaling er oversendt Statens Innkrevingssentral, men i flere saker har det ikke vært hjemmel i avtalene for å kreve de misligholdte midlene tilbake.

- Vi har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å profesjonalisere oss; vi har hevet kompetansenivået på de som jobber mot korrupsjon, vi har økt samarbeidet med andre organisasjoner, vi har fått bedre regnskapssystemer, og sist, men ikke minst, vi har satt ekstra fokus på anti-korrupsjonsarbeid fra toppledelsen og hele veien nedover i organisasjonen, sier Vestvik i Flyktninghjelpen.

Et stort antall saker er anmeldt til politi og påtalemyndigheter i mottagerlandene. I tillegg er to forhold rapportert til Økokrim i Norge, som ifølge UD ikke har gått videre med sakene.

Statssekretæren sier at departementet vil trappe opp arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp misbruk, for å være sikre på at pengene som gis når frem til de som trenger hjelp.

– Vi vet at hjelpeorganisasjonene også er svært opptatt av dette, og vi har et godt samarbeid for å bli enda bedre, for å sikre at hver eneste krone kommer til nytte for folk i nød.

Fikk tilbake 23 mill.

Den mest omfattende saken de siste årene er fra Uganda, der Norge har fått tilbakebetalt nesten 23 millioner kroner etter et underslag fra Utviklingsfondet for Nord-Uganda, forvaltet av Statsministerens kontor i Uganda. Den mistenkte er anmeldt.

Brattskar sier at UD har blant de aller beste og strengeste kontrollsystemene i verden når det gjelder å forebygge og å følge opp korrupsjon og annet misbruk av utviklingsmidler.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no