Sjeføkonom om rentehevingen: – En selvsikker sentralbank

Norges Bank nevner ikke den globale bankuroen med ett ord i pressemeldingen om dagens renteheving. Det overrasker sjeføkonom Kjersti Haugland.

Norges Bank hever som ventet renten med 0,25 prosentpoeng til 3 prosent.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier hun lar seg overraske over at Norges Bank ikke nevner bankuroen, som startet med at Silicon Valley Bank (SVB) gikk over ende, i pressemeldingen.

– Jeg synes det i seg selv er et signal om at Norges Bank ikke tror dette vil få avgjørende betydning på rentebeslutningene i tiden som kommer, sier Haugland.

Hun leser av pressemeldingen at Norges Bank anser bankuroen som én av flere usikkerhetsmomenter.

– Mens uroen i finansmarkedene kan trekke rentebanen ned, er det andre momenter som kan trekke den opp, og jeg tror Norges Bank er opptatt av å vise at det er mest sannsynlig at bankuroen ikke vil ha en slik betydning for norsk økonomi at videre rentehevinger ikke trengs, sier hun.

– Det tyder på en selvsikker sentralbank.

Boliglånsrente på 5 prosent i to år

På forhånd ventet de fleste at renten skulle heves til med et kvart prosentpoeng til 3,0 prosent, det høyeste siden 2009. Samtidig trodde flertallet i en Reuters-undersøkelse at rentetoppen ikke nås før nærmere sommeren, med nok en heving til 3,25 prosent.

Før dagens beslutning lå renten på 2,75 prosent. Til sammenligning ble renten på samme tid i fjor hevet til 0,75 prosent.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea fulgte rentebeslutningen direkte med E24s reporter på Majorstuen.

– Spenningen gikk på to ting: Hvor bekymret var de for kronekursen, lønnsvekst og prisvekst og sånne ting, og det ser ut som om de er litt bekymret for det og at det er derfor rentene går opp. Det andre er hvor bekymret er de for bankuroen, og det ser det ut som de er ganske lite bekymret for, forklarer Olsen.

Han sier det nå ser ut til at boliglånsrentene vil ligge høyt i et par år.

– Sånn som prognosene ligger nå så ser det ut til at vi må regne med en ganske høy rente en god stund. I prognosene til Norges Bank så ligger styringsrenten på 3,5 også ved utgangen av 2024.

– Prognosen innebærer en boliglånsrente som krabber seg opp mot 5 prosent og ligger der ut de neste to årene.

Også Olsen merker seg at Norges Bank ikke virker urolige for det som har skjedd med de kriseutsatte bankene i USA og Sveits.

– De er veldig lite bekymret for bankuroen, og har vel den samme tolkningen som oss at dette er noen banker i USA særlig, som har gjort dårlig håndverk og vært dårlige banker. Håndtert risiko veldig dårlig. Banken i Sveits også var en bank som har gått dårlig i over et tiår, forklarer han.

Mener kronekursen kan bli utslagsgivende

– Norges Bank er tydelig bekymret for inflasjonen, blant annet på grunn av den svake kronekursutviklingen. Men jeg tror ærlig talt at dette var i tråd med det de fleste hadde ventet, sier Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom.

Det ser nå ut som at nordmenn kan vente seg ytterligere to rentehevinger og en topp på 3,5 prosent i sommer. En negativ utvikling for den norske kronen, som har svekket seg betydelig i år, er imidlertid et usikkerhetsmoment, sier hun.

– Hvis kronekursen svekker seg mer enn Norges Bank ser for seg, kan kanskje renten bli økt enda mer for å hindre høyere prisvekst.

Når kronen svekker seg, blir det dyrere for norske bedrifter å handle fra utlandet. Det kan dermed bli snakk om «importert inflasjon».

Høy prisvekst

Årsaken til den kraftige renteoppgangen det siste året er at inflasjonen (prisveksten) er altfor høy. Da er Norges Banks hovedverktøy renten, som settes opp for å stramme inn på pengebruken og få prisveksten ned.

I februar dempet inflasjonen seg riktignok til 6,3 prosent, men det er fortsatt langt over målet på to prosent over tid.

Den vedvarende høye prisveksten både ute og her hjemme satt en stund fart i forventningene om flere rentehevinger, men med den siste tidens bankkollapser og frykt for ny finanskrise har de dempet seg.

Uroen har også gitt en svært svak krone, som vanskeliggjør kampen mot inflasjonen ytterligere, noe som derimot taler for høyere rente.

Den europeiske sentralbanken (ESB) trosset imidlertid uroen forrige uke, og hevet renten for eurolandene med et halvt prosentpoeng til 3,0 prosent. Det samme gjorde Fed i USA, med en heving på et kvart prosentpoeng til 4,75–5,0 prosent onsdag.