Dette er Terje Aaslands dilemma rundt eksport av strøm i høst

En rapport fra NVE advarer mot restriksjoner på eksport av strøm i høst. Men den sier ikke noe om risikoen for at Tyskland i vinter kan bli nødt til å stoppe sin eksport.

Olje- og energiminister Terje Aasland må bestemme seg for hvor mye Norge kan eksportere av strøm uten å vite nå om vi får importert noe som helst sent i vinter – hvis vi da trenger det.
Publisert:

– Dersom en eventuell norsk eksportrestriksjon fører til mottiltak fra andre land, kan virkningen bli at forsyningssikkerheten vår svekkes, snarere enn styrkes.

Det het det i en rapport som NVE leverte regjeringen i midten av august.

Rapporten ble laget av en uavhengig avdeling i NVE som heter Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Innholdet i rapporten blir trolig tema når olje- og energiminister Terje Aasland og Stortinget i dag kl. 12.00 kommer sammen til et ekstraordinært møte om kraftsituasjonen.

Les mer: Slik vil Aasland fikse strømkrisen

Men rapporten inneholder ingen vurderinger av som kan være best å gjøre for Norge hvis myndighetene tror det er en reell fare for at Tyskland senere kan bli tvunget til å stoppe sin eksport av strøm i vinter - og da fort helt uavhengig av hva Norge gjør i høst.

Les også

Billigste strøm på én måned

Kun sett på juridisk handlingsrom

I september har prisene i Sør-Norge vært så høye at Norge nesten utelukkende har importert strøm. Men situasjonen kan fort snu.

NVE-direktør Kjetil Lund forteller til E24 at rapporten fra RME kun så på det juridiske med hensyn til å begrense norsk eksport.

– Vurderingen av forsyningssikkerhet gjøres av NVE, mens vurderingen av handlingsrom for restriksjoner er gjort av RME.

Det skriver Lund i en e-post.

Vil Tysklands økonomiminister Robert Habeck kunne eksportere en eneste Megawattime ut av landet dersom gasslagrene går tomme i vinter?

Men lager scenarioer

De norske lagrene, vannmagasinene, reduseres normalt ganske mye fra høsten av og helt frem til vårløsningen på våren. Nå skjer dette fra alt meget lave nivåer.

– Et mulig scenario som har vært vurdert, er at det ikke blir mulig å importere kraft fra utlandet. Dette er også et risikobilde vi har delt med kraftprodusentene, skriver Lund.

Men slike scenarioer var altså ikke med i rapporten som fikk mye oppmerksomhet i august.

At det er en frykt for at det kan bli stans i eksporten mellom europeiske land, viser helgens presseoppslag i Italia. Lørdag meldte den italienske avisen La Repubblica at Frankrike kanskje må stoppe sin eksport av kraft til Italia i vinter. Ca. 5 prosent av Italias kraftforbruk dekkes fra Frankrike.

Men alt senere samme dag rykket franskmennene ut for å prøve å dementere denne nyheten.

Fangens dilemma

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Jon Hovi, er ekspert på spillteori.

Han sammenligner situasjonen Aasland står i, med det som kalles fangens dilemma. Da må man vurdere om det kan være rasjonelt å velge en dårligere løsning enn optimalt fordi man også risikerer et veldig mye dårligere utfall. Alt avhenger av hva den andre «i spillet» gjør.

– Det vi risikerer er å få det verst mulige utfallet: Hvis vi eksporterer i høst og Tyskland ikke eksporterer senere i vinter. Det er det en fare for, sier Hovi.

Han forklarer dette slik:

– Dette ligner på et fangens dilemma. Det er riktignok et sekvensielt fangens dilemma, der den ene velger før den andre. Vi må nå bestemme oss for om vi skal eksportere strøm i høst, mens Tyskland kan ta en beslutning om å eksportere eller ikke å gjøre senere i vinter.

Det er ikke sikkert at Tyskland kan velge. Hvis landet går tom for gass, og må rasjonere, kan det bli vanskelig for myndighetene å forsvare å eksportere kraft uansett hvor høye prisene er i andre land.

Det vil i så fall igjen påvirke hva Norge da kan få inn av kraft fra land som Danmark og Nederland og til dels Sverige også.

Faren for at det kan bli blackout strømnettet i vinter er så stor at mange europeiske land nå øver på dette.

Aasland fryktet stopp fra Tyskland

Olje- og energiminister Terje Aasland advarte alt 30. juni i Aftenposten/E24 om at det kan bli nødvendig å innføre rasjonering av strøm i Norge i vinter.

I intervjuet fremhevet han faren for at Tyskland kommer i en situasjon i vinter der landet ikke kan sende ut noe kraft.

Akkurat nå er EUs samlede gasslagre fylt opp med 85 prosent av kapasiteten. Men mye avhenger av været i Europa i vinter, om det blir mildt og blåser eller om det blir kaldt og vindstille, og om Putin også skrur igjen rørene som går via Ukraina.

Også her i Norge vil mye av forsyningssituasjonen avgjøres av hvordan været blir i vinter.

– Føler du deg trygg på at vi får kraft fra Europa om vi trenger det i vinter?

– Ja, jeg håper jo selvfølgelig at vi får det – hvis det blåser og de produserer. Men det er viktig for meg at vi på egen hånd forbereder oss godt til en situasjon som kan bli krevende, svarte Aasland under intervjuet i juni.

Både spillteoretisk og realpolitisk står Aasland derfor overfor et dilemma i høst.

– Hvis det viser seg at Tyskland i vinter ikke kan eksportere, så faller det ene handlingsalternativet til Tyskland bort. Da får vi ingenting uavhengig av om Norge har eksportert i høst eller ikke, sier Hovi.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om