Hjemmekontor har blitt vanlig under coronakrisen - vil det fortsette også etterpå?

Thomas Brun

Vi trenger et norsk krafttak for digital samfunnsomveltning!

Coronakrisen har akselerert digitaliseringen på flere områder. Dette vil sette preg på arbeids- og samfunnsliv i lang tid framover.

  • Hege Støre og Øyvind Husby
    Hege Støre og Øyvind Husby
    Administrerende direktør Visolit Norway AS | Administrerende direktør IKT-Norge 
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Ny kompetanse og digitale samarbeidsformer vil heldigvis ikke forsvinne, selv om viruset blir borte. Samtidig krever utviklingen ny kompetanse og evne til omstilling i et høyt tempo. Det kan dreie seg om automatisering og digitalisering, men også om nye verdikjeder og forretningsmodeller. Hele 8 av 10 bedrifter introduserte nye digitale løsninger som følge av coronakrisen, noe som viser at krisen tvang frem nye mønstre i næringslivet.

Høy kompetanse, ikke minst innen teknologi, er en forutsetning for å utvikle nye arbeidsplasser, nye næringer og et bærekraftig velferdssamfunn. Norge er godt rigget for å ta en sterk posisjon i digitaliseringen, men varsellampene blinker kraftig på kompetanseområdet.

I en fersk undersøkelse fra kommunal- og moderniseringsdepartementet, utført av KPMG (september 2020) trekkes kompetanse frem som det største hinderet for digitalisering i næringslivet, etterfulgt av manglende standardisering og økonomiske hindre. Det var allerede før krisen behov for en gradvis omstilling i norsk næringsliv. Abelias omstillingsbarometer for 2020 slår fast at Norge sakker akterut på kompetanse.

Det svekker norsk konkurransekraft, med de følger det får for redusert jobbskaping og vanskelige muligheter for våre ungdommer som skal ut i arbeidslivet. Det har ikke nasjonen Norge råd til.

Vi må lykkes med omstilling av offentlig sektor for å opprettholde velferdsnivået og få bedre tjenester til befolkningen. Vi må også lykkes med etablering av nye industrier som erstatter eksportinntekter fra oljesektoren, samtidig som vi skal over til et nullutslippssamfunn.

Samfunnsomveltningene som skjer, krever nasjonale og sektorovergripende kompetansetiltak- helt fra grunnutdanning til fagskoler og universiteter. I tillegg krever det kompetanseutvikling i arbeidslivet, og bedre samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor. 

Vi bør la oss inspirere av nabolandet. Den svenske regjeringen har nylig vedtatt en kraftsamling for den digitale strukturforandringen i det svenske samfunnet. Innovasjonsmyndighetene, myndighetene for digital forvaltning, Post- og teletilsynet og Vitenskapsrådet skal i løpet av første halvår 2021 foreslå et program for å lede den digitale strukturforandringen av Sverige. Målet er å finne former for nært samarbeid mellom næringsliv, akademia og myndigheter innen blant annet anvendt forskning, testmiljøer, infrastruktur, kompetansetilbud og digital forvaltning.

Dette er i høyeste grad også et behov i Norge. Det er et godt skritt på veien at regjeringen har oppnevnt utvalget «Norge 2025», for å analysere coronapandemiens påvirkning på verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd frem mot 2025.

Vi savner likevel en helhetlig og mer langsiktig tilnærming på tvers av kompetansemiljøer og myndigheter. Vi tror tiden har kommet for en kraftsamling, slik Sverige nå gjør. Vi bør la oss inspirere av Sveriges samarbeidsmål, der de i tråd med Sveriges fortrinn og Agenda 2030 har prioritert fire områder: Næringslivets klimaomstilling, kompetansetilgang, livslang læring og helseforskning.

Norge har særskilte fortrinn med erfaringer fra kunnskapsintensive næringer, og nå er tiden inne for å styrke samarbeidet mellom offentlig, privat og frivillig sektor som en viktig katalysator for bærekraftig utvikling og omstilling. Vi ser frem til å komme med innspill og diskutere forslagene fra Norge 2025-utvalget. Vi har også forventninger til oppfølging av kompetanse og bærekraftig omstilling i regjeringens bærekraftstrategi som legges frem denne våren. For å lykkes med bærekraftsmålene, trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og samfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. 

Norges velferd avhenger av vår evne til å ta de nødvendige grep nå, for å sikre at vi beholder og videreutvikler vårt konkurransedyktige næringsliv med god fart ut av coronakrisen. Kanskje er det på tide med en omstillingskommisjon for Norge, som en naturlig forlengelse av Produktivitetskommisjonen fra 2014. Vi i næringslivet er klare til å bidra - både til godt samarbeid og partnerskap, og for å styrke den norske konkurransekraften!

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Digitalisering
  3. Omstilling
  4. Kommentar

Flere artikler

  1. I 2021 må vi velge

  2. Covid-19: En katalysator for varig digital endring?

  3. Norge fjerde best på grønn vekst i fersk analyse: NHO ønsker bredt forlik om energi, industri og klima

  4. Sammen kan vi skrive historie

  5. EUs grønne omstilling vil endre Norges eksportmarked