Eldrebølgen kan gi ekstraregning på 618 milliarder: – Lemper ansvaret over på min generasjon

En fersk SSB-rapport viser at staten mangler milliarder av kroner for å dekke helse- og omsorgsutgifter når antallet eldre øker mot 2060. Det betyr at dagens unge må forberede seg på høyere skatt eller dyrere helsetjenester, hvis ikke trenden snus.

UNGDOMSPOLITIKERNE Ola Svenneby (Unge Høyre) og Astrid Hoem (AUF) etterlyser begge grep for å sikre velferdsnivået i fremtiden.

Terje Bendiksby / NTB, Unge Høyres Landsforbund / NTB
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Hvis Norge fortsetter å bruke penger som i dag, risikerer neste generasjon å måtte jobbe mer, eller øke skattene for at det offentlige velferdstilbudet skal kunne opprettholdes.

– Det er min generasjon som må stå lenger i jobb og får mindre pensjon. De lemper hele det ansvaret over på oss, sier Unge Høyre-leder Ola Svenneby (23) til E24.

SSB anslår i en ny rapport at eldrebølgen, i det statistikkbyrået kaller et nøkternt scenario (med uendret helsebehov og standard), gir et udekket behov på 112 milliarder kroner i 2060*. Det er betinget av at gratistjenester via familieomsorg øker i takt med befolkningen.

I dag er det rundt 90.000 årsverk som går til ulønnet omsorgsarbeid via familiemedlemmer.

SSB-forsker Erling Holmøy sier det er mye som tyder på økt vekst i helse- og omsorgssektoren også fremover.

Cornelius Poppe / NTB

– Ikke ekstravagant

Men SSB ser det ikke som urealistisk at det mangler opptil 618 milliarder kroner i 2060, hvis man ønsker en vekst på bare én prosent i standarden (antall timeverk per bruker).

– Det er ikke noe ekstravagant. Historisk sett har økningen vært mye større enn endringen i demografien i seg selv skulle tilsi, sier SSB-forsker Erling Holmøy, som sammen med Geir Hjemås, Ingunn Sagelvmo og Birger Strøm står bak rapporten, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Hva som er det mest realistiske scenarioet, kan vi egentlig ikke si, ettersom det dreier seg om hvilke løsninger politikerne bestemmer seg for, tilføyer han.

Frem til 2025 venter SSB at skattegrunnlagene vokser mer enn offentlige utgifter, mens det er motsatt hvert eneste år etter 2025. Det gir en underdekning av utgiftene fra 2045.

Les også

Les også: Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

– Mye tyder på økt helsesatsing

Det har vært en kraftig vekst i utgiftene til helse- og omsorg per innbygger de siste tiårene, og ifølge SSB er det mye som tyder på betydelig vekst også fremover. I 2018 var disse utgiftene nær åtte ganger så store som nivået for 50 år siden.

– Satsing på helse og omsorg er stor i dag, og det er veldig mye som tyder på at den blir veldig mye større fremover. Dette er goder som mange vil ha mer av. Noe av det sikreste vi vet om fremtiden, er at det blir flere tunge brukere av omsorgstjenester, sier SSB-forskeren.

Grafen viser udekket finansieringsbehov for SSBs ulike scenarioer. Den grønne (S1) er det nøkterne, mens gult (S3) er maksimum og blått (S2) er minimum.

SSB

Hver fjerde jobb i helse og omsorg

I dag skattefinansieres drøyt 85 prosent av helse- og omsorgsutgiftene. I 2019 var de totale offentlige utgiftene på 1.807 milliarder kroner, der helse utgjorde nær 303 milliarder.

Nær 14 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber med helse- og omsorg, men også her ligger det an til solid økning fremover.

I SSBs nøkterne scenario vil om lag hver fjerde arbeidstager jobbe i helse og omsorg i 2060, men i det kan bli behov for en økning til over 40 prosent. Det vil i så fall fortrenge folk fra private arbeidsplasser og redusere skatte- og avgiftsinntektene til staten betydelig.

Holmøy minner også om at anledningen til å gå av med pensjon som 62-åring, og at mange da har foreldre i 90-årene som fortsatt er i live og som klart er i kategorien av de tyngste brukerne.

Les på E24+

Les også: (+) Oljeprisfesten kommer for tidlig

– Hvis de offentlige helsetjenestene blir for dårlige eller markedstilbudet for dyrt, kan det være at mange da velger å pensjonere seg for å ta seg av sine foreldre, fremfor å fortsette som yrkesaktiv. Det vil i så fall stride mot ønsket om at flere står lenger i lønnet arbeid, sier han.

I dag koster det for eksempel rundt en million kroner og oppover i året for en privat sykehjemsplass.

Et større press i helsesektoren kan også føre til at flere går ut i arbeidslivet, da dette er en sektor med muligheter for jobb uten de lengste utdanningsløpene. Holmøy viser til at hele 17 prosent av befolkningen i aldersgruppen 25–55 ikke er i jobb.

– Det er stor turnover i helsesektoren, det er ikke høylønnsyrker, og de mangler status, så her er man nok avhengig av en oppvurdering av denne typen jobber, sier han.

Innen 2060 kan det være behov for at en fjerdedel av arbeidsstyrken jobber innen helse og omsorg, ifølge SSB. Bildet er fra Diakonhjemmet i Oslo.

Heiko Junge / NTB

– Tvingende nødvendig med større egenbetalinger

Lederen av Unge Høyre, Ola Svenneby, mener det er på høy tid å finne nye løsninger, slik at man unngår skatteøkning.

– Vi må gjøre noe. Utgiftene må reduseres og inntektene bør bli større. Det er hittil gjort en for dårlig jobb med å redusere de offentlige utgiftene på statsbudsjettet, sier han.

Stilt overfor SSB-rapportens «worst case», tror Svenneby at det blir tvingende nødvendig med større egenbetalinger i helsesystemet generelt.

Han understreker at det også er mange andre grep man kan ta hvis det blir større behov for penger, blant annet kutt i offentlig byråkrati og tilrettelegging av et mer effektivt privat næringsliv.

Svenneby er også opptatt av at unge er ekstra hardt rammet når det gjelder de økonomiske konsekvensene av coronakrisen.

– De bransjene som er ekstraordinært rammet, er typisk steder der det jobber mange unge. Det fordrer at de tar noen grep som gjør at vi ikke blir den tapte generasjonen. Jo lenger vi står utenfor arbeidslivet, desto vanskeligere blir det å komme inn igjen senere.

Les på E24+

Les også: (+) Noen opplever tidenes handlefest. Andre får svi. Slik rammer pandemien kjøpesentrene

Vil ha snarlige grep

AUF-leder Astrid Hoem (25) mener at det kreves tiltak så raskt som mulig, men sier man ikke kommer utenom skatteheving for de rikeste.

– Vi er nødt til å øke skatten for dem som har mest fra før, sier hun til E24.

Hoem er ikke overrasket over at rapporten ser et voldsomt behov for flere sysselsatte innen helse.

– Men det krever også at de får mer enn applaus. Man er nødt til å ta tak i lønn og arbeidsvilkår og sikrer at det er et trygt og godt sted å jobbe, med masse videreutdanning.

Hoem forteller videre at helse og arbeidsledighet er noe av det som opptar unge mest etter klima.

– Min generasjon føler allerede at vi kommer ille ut av coronakrisen. Vi sliter både med arbeidsledighet og å komme inn på studier som følge av det. Summen er at vi ser at vår generasjon får færre muligheter hvis ikke det tas noen grep nå, sier hun.

Hoem håper vi klarer å bruke helsepengene smartere i fremtiden, for eksempel via automatisering og digitalisering.

– Det gjør at de ansatte i helsetjenestene kan bruke mer tid på andre oppgaver, slik at vi slipper å forberede oss på lavere velferdsnivå.

AUF-leder Astrid Hoem mener man er nødt til å bedre lønn og arbeidsvilkår for ansatte i helse og omsorg.

Janne Møller-Hansen / VG

– Viktig å få flere ut i jobb, spesielt de unge

AUF-lederen er spesielt opptatt av å få flere ut i jobb, og da særlig de unge.

– Den største utfordringen er at unge ikke kommer i jobb og at langtidsledigheten biter seg fast hos de unge.

Hun ønsker derfor et eget Nav-pakkeforløp for de unge, slik at de kommer inn døren både i arbeidslivet og på boligmarkedet.

Hoem trekker frem at det er billigere å satse mer penger på forebygging, både til fysiske og psykiske helseproblemer, enn å betale for behandling senere.

– Jeg er redd for at coronapandemien kan føre til en psykisk pandemi når vi kommer ut på andre siden. Mange unge sliter og er ensomme.

Det har lenge vært kjent at statens utgifter vil vokse mer enn inntektene på lang sikt, hvis ikke trenden endres.

Regjeringen skulle i år legge frem en ny langtidsprognose, den såkalte perspektivmeldingen, men har utsatt den til vinteren neste år på grunn av coronakrisen.

*SSBs anslag legger til grunn at oljepengebruken holdes innenfor handlingsregelen på tre prosent av Oljefondet.

Her finner du SSB-rapporten
Les på E24+

Les også: (+) «Corona-vinnerne»: Slik tilpasser de seg den nye normalen

Her kan du lese mer om

  1. SSB
  2. Perspektivmeldingen
  3. Sysselsetting
  4. Helse- og omsorgsdepartementet
  5. Helsepolitikk
  6. AUF
  7. Unge Høyre
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Lanserer «månedens viktigste tall» på norsk: – Antagelig er tallene enda dystrere nå

  2. Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

  3. Høyre frykter pensjonistene kan tape mer med Frp og SVs pensjonsforlik

  4. Annonsørinnhold

  5. Norsk økonomi tilbake i vekst

  6. Betalt innhold

    Alf Christian Sørum ødela armen på jobb. Valget han tok etterpå, bidrar til å spare milliarder i trygd.