Stortinget: Enige om åpne kontantstøtte-lister for bedriftene

Tirsdag morgen er de store partiene på Stortinget enige om hvordan kontantstøtten til bedriftene skal organiseres. Et vilkår er stor grad av åpenhet om hvem som får penger.

Regjeringen har anslått at det vil bli utbetalt om lag 20 milliarder kroner i måneden, så lenge kontantstøtteordningen til bedriftene varer.

Ordningen innebærer at staten vil dekke noen av de faste kostnadene for bedrifter som sliter økonomisk på grunn av de strenge smitteverntiltakene under coronavirus-epidemien.

Dette er noen sentrale punkter:

• Det er ingen regler for at bedrifter ikke kan ta ut utbytte eller si opp ansatte mens de mottar støtten, men snarere en oppfordring fra Stortinget.
• Det er enighet om at det skal være åpenhet om hvem som får støtte fra krisepakken, men uklart hvordan det i praksis vil løses og nøyaktig hvem som skal få anledning til å etterkontrollere tildelingene.
• Ordningen skal vare ut mai, ifølge Trygve Slagsvold Vedum (Sp), og Stortinget ber regjeringen komme tilbake til dem om ordningen skal vare lenger.
• Planen er at man skal kunne søke om dette fra 17.april.

FÅ FULL OVERSIKT: Her er alle de økonomiske krisetilakene fra norske myndigheter

– Det skal være åpenhet om hva man har søkt om av tilskudd, og hva man har fått av tilskudd, sa Terje Aasland (Ap) på pressekonferansen tirsdag etter at regjeringspartiene og Ap, Frp, Sp og SV var enige om ordningen. Rødt er ikke en del av dette flertallet.

Flertallet på Stortinget vil ikke nekte bedriftene å utbetale utbytte eller å si opp ansatte mens de mottar krisestøtte, men finanskomiteens leder, Mudassar Kapur (H) har en appell til bedriftene når han presenterte enigheten:

– Bruk disse pengene med ansvarlighet. Og på en slik måte at når vi en dag kommer ut av krisen, fort kan komme tilbake til en normal hverdag.

SV støtter ordningen, men mener det er en stor tabbe at Stortinget ikke går inn for å forby utbytte og permitteringer når man får støtte, men bare forvente at bedriftene ikke gjør det.

– Vil det være mulig å ta ut utbytte? Ja. Gjøre oppsigelser? Ja. Man oppfordrer, men er ikke villig til å sett regler. Vi mener det er en stor tabbe og at det kan få store konsekvenser, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Han forklarer at de stiller seg bak forslaget av hensyn til de tusenvis av bedriftene som står «på kanten av stupet» og trenger ordningen.

Krevde verftsstøtte

For Frp var det også viktig å komme verftene og petroleumsnæringen i møte med kraftfulle tiltak tidlig, og dette skal være det siste som kom på plass i forhandlingene i Stortingets finanskomité tirsdag morgen.

I innstillingen skal det være enighet om at regjeringen skal fremme en pakke for denne næringen i løpet av april. Flere av de store verftene er i ferd med å gå tomme for oppdrag.

Jakter skurker

Mandag kveld sa både Listhaug og Bjørnar Moxnes (R) til VG at begge gjøre nye grep for å unngå at kriminelle og useriøse bedrifter skor seg på Norges enorme krisepakker til næringslivet - og kommer med egne, nye forslag, hver for seg.

Forhandlingene pågikk til svært sent mandag kveld:

– Vi ser at kriminelle prøver å utnytte situasjonen, både i Norge og internasjonalt. Da må vi ta enda sterkere grep, sier Listhaug til VG.

– Allerede nå hører vi at permitteringsordninger misbrukes. Folk permitteres for at bedrifter skal spare penger. Mens ansatte er permittert inviterer bedriftene til «dugnad» der arbeiderne likevel er på jobb. Så hører vi om bedrifter som permitterer folk, men der arbeiderne likevel jobber som normalt, sier Listhaug. 

Frp viser til en ny rapport fra Europol som sier at kriminalitetsbildet endrer seg under corona-krisen.

Vil åpne registre

Listhaug peker på A-krimsentrene som spydspissen mot arbeidslivskriminalitet, og legger tirsdag frem egne forslag om at A-krimsentrene skal kunne kontrollere om folk som egentlig er permittert, likevel er i arbeid.

– I dag får ikke A-krimsentrene tilgang på nødvendig informasjon for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet på grunn av taushetsplikt. Vi foreslår at vi skal få på plass lovendringer slik at de kan utveksle informasjon og oppheve taushetsplikten der det er nødvendig, slik at vi får tatt dem som prøver å utnytte ordningene våre, sier hun.

Dette er tverrfaglige samarbeid der Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten jobber på samme sted. Slike sentre finnes det i dag i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bodø og Tønsberg.

Moxnes mot «bandene»

Rødts Bjørnar Moxnes er også bekymret for at kriminelle kan utnytte Stortingets sjenerøsitet, og støtter ikke ordningen:

– Vi støtter ikke en ordning som gir 50 milliarder til bedriftene uten krav, sier Moxnes til VG etter pressekonferansen.

De kommer til å legge fram et eget lovforslag i Stortinget med tre klare betingelser:

– Null utbytte, bedriftene skal ha norske lovs arbeidsvilkår og utleierne, eiendomsbaronene som huser bedrifter som får statlig krisestøtte, skal kutte husleien. De skal ikke berike seg på pengene som skal til bedriftene, sier Moxnes.

Han mener at de som av spesielle årsaker trenger å ta ut utbytte, heller kan søke om dispensasjon.

– Nå åpnes honningkrukken på 20 milliarder kroner i måneden, uten at det stilles krav til de utenlandske bandene som driver arbeidslivskriminalitet i Norge. Her må Stortinget stille harde vilkår, sier Moxnes til VG.

Både Rødt og MDG ønsker at det blir et offentlig register der man kan se hvem som får penger og hvem som er reell eier i selskapet, for å hindre at pengene blir misbrukt.

SE OGSÅ: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) advarer mot corona-gapestokk. Hun sa mandag at vi må unngå å bli sinte på hverandre, selv om feil blir begått i situasjonen vi er i.