Sjeføkonom etterlyser boligbrems i statsbudsjettet

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen mener regjeringen med statsbudsjettet fnyser av den største risikoen i norsk økonomi: at boligmarkedet kjølner kraftig. – De forstår ikke hvor fort og stort dette omslaget kan bli.

ADVARER MOT BOLIGBREMS: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen frykter boligbremsen i Norge kan slå kraftigere ut i norsk økonomi enn regjeringen legger til grunn.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:

«Glemte» finansminister Siv Jensen å legge inn boligbremsen i statsbudsjettet?

Ja, slik sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika leser nøkkeltallene i statsbudsjettet for 2018, skulle man nesten tro at regjeringen har glemt at boligprisene i Norge har falt fem måneder på rad og kan fortsette å falle inn i 2018.

– De har en dårlig boliganalyse. De forstår ikke hvor fort og stort dette omslaget kan bli. Det er vanskelig å vite hvor sterk effekten blir, men fortegnet er negativt, sier Andreassen til E24.

Her er anslagene til Finansdepartementet som skurrer i Andreassens ører:

  • Vekst i norsk fastlandsøkonomi på henholdsvis 2,5 og 2,6 prosent i 2018 og 2019, målt ved bruttonasjonalprodukt.
  • Forbruket til Kari og Ola Nordmann vil stige 3,2 prosent i 2018.
  • Arbeidsledighetsraten (SSBs arbeidskraftundersøkelse) vil falle fra 4,3 prosent i 2017 til 4,0 prosent i 2018 og 3,8 prosent i 2019.
  • Årslønnsvekst på 3 prosent i 2018 og 2019.
  • Forventer igangsettelse av 38.000 nye boliger i år og i 2018.

– Det fortsetter å hope seg opp nye og brukte boliger. Med det blotte øyet ser det ut til at situasjonen blir verre og verre. Jeg velger å stå på mitt: Det blir ikke høykonjunktur, konsumprisfest og jappetid, slår Andreassen fast.

Stor del av norsk økonomi

Prisnedgangen i boligmarkedet kan få en rekke konsekvenser i 2018 og 2019 for byggeaktiviteten, arbeidsmarkedet, lønnsveksten, boligpriser og forbruket til nordmenn.

Usikkerheten er riktignok stor, men regjeringen har ikke tatt tilstrekkelig høyde for konsekvensene, ifølge Andreassen, som mener det store spørsmålet i 2018 og 2019 er om boligbyggingen vil falle 30 prosent eller ikke.

– Hva er trenden i igangsetting av bolig? Blir det 25.000-30.000 boliger årlig, eller 35.000 til 40.000? Jeg er ganske sikker på at vi skal under 30.000 boliger, men det er overhodet ikke tegn til det i SSBs, Norges Banks eller regjeringens prognoser.

Les også

Nærmer seg taket: Så lite kan Siv øke oljepengebruken

– Det er veldig mye penger det er snakk om. Vi snakker om ett prosentpoeng i BNP i direkte virkning av et slikt byggefall, sier Andreassen, og sikter til at boliginvesteringene utgjør 7,5 prosent av fastlands-BNP.

Sjeføkonomen er usikker på når nedgangen kommer, fordi langt fremskredne boligprosjekter ikke lar seg stoppe med det første.

– Den store boligbyggingskollapsen kan være en 2019-historie, men det ser ut til at det vil prege alt fra julehandelen i år til utviklingen neste år. Alt henger på hva man tror om boligmarkedet fremover.

– Skal et kraftig fall til

Analytiker Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets mener i likhet med Andreassen at regjeringen har lagt optimistiske anslag til grunn, men har ikke like dystre spådommer som Andreassen om hvordan boligmarkedet kan smitte norsk økonomi.

– Jeg er enig i at vekstanslagene for 2018 og 2019 er litt høye i forhold til våre anslag og andres anslag. Vi har inne et større fall i boliginvesteringene enn finansdepartementet, sier Strøm Fjære til E24.

Hun ser flere grunner til at Finansdepartementet med rette kan være litt optimistiske.

– Oljeinvesteringene tar seg opp, og bedriftsinvesteringene kan bidra til veksten. Forbruket kan ta seg opp, selv om Finansdepartementet er litt mer optimistisk enn oss. Det er ikke bare fordi de ikke har tatt høyde for omslag i boligmarkedet at de er mer optimistiske, sier hun.

– Det er en risiko for at vi får et større fall i boliginvesteringene, og det vil selvfølgelig slå ut i lavere vekst. Men det skal et kraftig fall i boliginvesteringene for at det skal trekke ned veksten.

DNB-ANALYTIKER: Analytiker Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.

Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix

Strøm Fjære minner om at mens boliginvesteringene utgjør 7,5 prosent av BNP, utgjør forbruket nesten halvparten.

– Hvis man får et veldig kraftig boligprisfall kan man tenke at det går utover husholdningenes forbruk.

– Uansett om vi får et kraftig fall, skal man huske at det er etter kraftig vekst. Boliginvesteringene har gitt positiv stimulans til norsk økonomi, og det er lite sannsynlig vi får den samme stimulansen fremover, men det legger heller ikke finansdepartementet til grunn, sier Strøm Fjære.

Julehandelen kan bli første varsellampe

Allerede til jul vil regjeringen få se at nordmenn føler lommeboken er tynnere på grunn av at boligen faller i verdi, mener Andreassen.

– Julehandelen blir neste lyttepost. Ellers er det bare å se på antall usolgte boliger. Det må skremme vettet av folk. Det er ufattelige store mengder.

Andreassen mener Finansdepartementet kan bli nødt til å se på reguleringene i boliglånsforskriften, gjennomføre skatteendringer eller Norges Bank må kutte styringsrenten for å få opp farten i norsk økonomi i 2018 og 2019.

– Da er trenden internasjonalt at man tviholder på reguleringene og justerer renten, sier han.

Ikke aktuelt å endre boliglånsforskriften

Statssektretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Finansdepartmentet skriver følgende i en e-post til E24:

I budsjettet peker vi på at konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, nå er over. Lave renter, en markert bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk har vært viktige drivkrefter.

– I de neste par årene venter vi at høyere kjøpekraft i husholdningene og økte petroleumsinvesteringer vil bidra til å forsterke oppgangen. Også eksporten og investeringene i fastlandsøkonomien ventes å øke.

Brein-Karlsen påpeker videre at anslagene er usikre.

Blant annet peker vi i budsjettet på at husholdningenes finansielle stilling er en risiko. Gjelden i husholdningene har lenge steget mer enn inntektene, og sårbarheten har gradvis økt. Mange husholdninger vil måtte stramme inn på forbruket ved høyere rente eller dersom boligprisene skulle fortsette å falle over en lengre periode. Det kan bremse oppgangen i norsk økonomi, skriver hun.

Boliglånsforskriften gjelder frem til juni 2018. Regjeringen følger utviklingen i husholdningenes gjeld og boligprisene nøye, men det er ikke aktuelt å endre forskriften nå, ifølge Brein-Karlsen.

– Det ville igjen ha åpnet for at flere husholdninger kan låne mer enn 5 ganger inntekten, og det er ingen tjent med. Forskriften er uansett fleksibel, slik at bankene kan utøve et godt bankhåndverk når de vurderer den enkelte lånesøknad.

Les også

Regjeringen slaktes for å bryte elbilløftet: Disse bilene rammes av «Tesla-avgiften»

Les også

NHO om budsjettet: – Sjokkmoms vil ramme norsk reiseliv

Les også

Statsbudsjettet på 1-2-3