Meglersjef frykter ny korreksjon etter Finanstilsynets forslag

– Dette trenger vi ikke nå, sier Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

SKJØRE MARKEDER: Carl O. Geving, administrerende direktør i NEF, mener Finanstilsynets forslag om nye innstramminger i boliglånsforskriften kan sparke bena under noen av markedene i landet.

Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven og Audun Braastad/NTB Scanpix
Publisert:,

Dagens boliglånsforskrift utgår på nyttårsaften. Fra 2020 bør Siv jensen innføre en ny forskrift med enda strengere regler for å få boliglån, anbefaler Finanstilsynet tirsdag.

Tilsynet foreslår en ny maksgrense for samlede utlån på 4,5 ganger brutto årsinntekt, mot 5 ganger inntekten som i dag. I tillegg foreslår de å begrense bankenes mulighet til å fravike hovedkravene i forskriften, fra unntak på 10 prosent av utlånene til 5 prosent.

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund sier Finanstilsynets forslag er unødvendig og risikabelt.

– Vår holdning er at det var helt nødvendig å videreføre boliglånsforskriften, men det å stramme til ytterligere, slik de har foreslått nå når det gjelder fartsgrense og gjeldsgrad, vil slå bena under ganske skjøre markeder rundt om i landet, sier Geving til E24.

ETTERLYSNING: På jakt etter din første bolig? Da vil vi gjerne snakke med deg!

Geving: – Uklokt

Balansen som er oppnådd i markedet står nå igjen i fare, mener Geving.

– Dette er uklokt, fordi det risikerer å skape nye og ganske sterke ubalanser i deler av landet som er i en situasjon hvor vi faktisk har fått kontroll på prisveksten. Når det gjelder gjeldsveksten er den dempet – selv om den fortsatt er høy så er den likevel nede på det laveste nivået siden 2013 – så her synes vi tilsynet går for langt i sin iver etter å regulere.

– Man viser en litt for lav forståelse for dynamikken i markedet. I 2017 var det helt nødvendig, men vi fikk en sterk korreksjon. Det trenger vi ikke nå, vi trenger balanse og å videreføre den forskriften vi har.

Les også

Eksperter: Jensen vil få klart råd om å beholde boliglånsreglene

Frykter korreksjon

– Frykter du ny korreksjon hvis disse forslagene tas inn?

– Ja, åpenbart, hvis de drar til så hardt. Det å låne mer enn fem ganger inntekten gir ikke mening, men tar du det fra 5 til 4,5 vil du helt klart påvirke markedet, og det kan få en realøkonomisk effekt, men også en markedspsykologisk effekt som vi så i 2017.

– Vi trenger ikke det nå. Vi har et så stabilt marked som vi ikke har hatt på mange år.

– Boligprisene må gjerne gå litt ned, men en kraftig korreksjon kan gi sterke ubalanser i markedet som kan svi i neste omgang, og den markedsdynamikken tror jeg ikke Finanstilsynet tar høyde for.

Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer.

Foto: Carina Johansen NTB scanpix

Eiendom Norge-sjef: – Frykter for sterk effekt

Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer skriver i en pressemelding at de, i likhet med Geving, mener det er uklokt å redusere den maksimale belåningsgraden fra 5 til 4,5 ganger inntekt.

– Vi frykter det i kombinasjon vil få en for sterk effekt i utviklingen i boligmarkedet, sier Dreyer.

– Dagens forskrift har fungert godt, og boligmarkedet har det siste halvannet året lagt bak seg den mest moderate prisutviklingen siden 2003. Dette, i kombinasjon med reguleringer av forbrukslån og gjeldsregisteret som implementeres og et høyere rentenivå, gjør at vi mener det ikke bør gjøres for omfattende endringer av boliglånsforskriften. Stabilitet er et poeng i seg selv i denne reguleringen, sier han.

Les også

Høyre refser Aps leilighetsnorm i Oslo

Tror ikke kvoten settes ned

Makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets minner om at det ikke er noe nytt at Finanstilsynet foreslår å redusere fleksibilitetskvoten til bankene.

– Jeg synes ikke det er veldig overraskende at de foreslår å videreføre forskriften, og heller ikke å redusere fleksibilitetskvoten. Det som er litt mer overraskende er dette med å redusere kravet om lån i forhold til inntekt fra 5 til 4,5, sier Fjære.

Makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Samtidig minner hun om at det ikke er gitt at forskriften blir stående slik tilsynet foreslår.

– Det har jo tidligere vært forslag fra Finanstilynet som har blitt mindre hensyntatt, spesielt på dette med fleksibilitetskvoten. Jeg tror ikke kvoten blir satt ned, men det er kanskje mer usikkert med hensyn til lån i forhold til inntekt, sier hun.

DNB-økonomen mener det er vanskelig å si om Gevings frykt for korreksjon er berettiget, selv om prisene nok kan gå noe ned dersom tilsynets forslag innføres.

– Men jeg synes et viktig poeng med 2017-fallet var at det hadde vært ekstremt høy prisvekst i forkant. Så en nedgang etterpå ville man nok fått uansett, og så var nok forskriften en katalysator. Men jeg tror nok han har rett i at det vil påvirke boligprisene på marginen, spesielt i Oslo hvor det er et høyt prisnivå som gjør at mange treffes i større grad på lån i forhold til inntekt, i stedet for boligens verdi.

Her kan du lese mer om