Norge er mindre oljeavhengig enn ved forrige krise

Koronakrisen kan øke farten på omstillingen av norsk økonomi. Men de som mister oljejobber nå, går inn i et langt tøffere arbeidsmarked enn sist.

Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen ble en redning for norsk oljenæring ved forrige krise i 2014. Denne gangen ser det verre ut.

Carina Johansen
  • Øystein Kløvstad Langberg, Aftenposten
Publisert:,

Oljenæringen hadde så vidt trukket pusten etter forrige nedtur. Så rammet krisen igjen.

Dagens lave oljepris har ført til nedbemanninger og kraftige investeringskutt i mange land. Oljeavhengige stater går tøffe år i møte.

I Norge har skiftende regjeringer har hatt som mål å gjøre økonomien mindre utsatt for svingninger i oljeprisen. «Omstilling» har vært et mantra.

Den gode nyheten er at vi er på riktig vei, ifølge flere økonomer. Siden det kraftige oljeprisfallet i 2014 har norsk økonomi vært utsatt for tvangsavvenning.

– Vi er helt klart mindre oljeavhengige enn vi var på det meste, for seks–syv år siden. Norsk økonomi kan takle et varig fall i oljeprisen bedre enn før, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, tar enda hardere i.

– Oljeavhengigheten er allerede kraftig redusert. Vi er godt i gang med omstillingsprosessen bort fra olje, sier han.

Andre har mer nøkterne vurderinger. En av dem er Håvard Hungnes, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Petroleumsnæringen betyr kanskje noe mindre enn før, men vi er fortsatt veldig avhengige av den både for å opprettholde aktiviteten i norsk økonomi og for inntekter til statskassen, sier han.

Aftenposten har sett nærmere på ulike mål på oljeavhengighet. Dette er det de viser:

1. Så viktig er olje for arbeidsplassene

Rundt 55.500 personer er direkte sysselsatt i oljenæringen, enten på norsk sokkel eller i servicenæringer på land. Det er 12.100 færre enn i toppåret 2014, ifølge tall fra SSB.

De ansatte i oljenæringen utgjorde 2,0 prosent av alle sysselsatte i Norge i 2019, en nedgang fra 2,5 prosent i 2014.

Høres det lite ut? Hungnes i SSB mener disse tallene bør sees på som et «minimumsestimat». I realiteten er vesentlig flere arbeidsplasser avhengige av oljevirksomheten på grunn av ringvirkningene den skaper.

Totalt sett anslår SSB at petroleumsnæringen, direkte og indirekte, sysselsatte rundt 140.000 personer i 2017. Det tilsvarer rundt 5 prosent av arbeidsstyrken.

Bildet av utviklingen over tid er imidlertid det samme: Antall arbeidsplasser er blitt vesentlig lavere de siste fem årene.

2. Så viktig er olje for eksporten

Olje og gass har utgjort en stor andel av norsk eksport, hele 51 prosent i rekordåret 2008.

Siden da har andelen vært nedadgående, og i fjor endte den på 33 prosent. Det skyldes blant annet lavere oljepriser og fallende produksjon på norsk sokkel.

Enkelte har uttrykt bekymring for det som har skjedd med den norske handelsbalansen når eksport av olje og gass holdes utenfor. Den har nemlig forverret seg kraftig det siste tiåret. Det tolkes av noen som et tegn på at tradisjonelle eksportbedriftene sliter – til tross for at kronen har vært svak i flere år.

Utviklingen var tema i sentralbanksjefens årstale i februar. Øystein Olsen pekte på at høye norske lønninger kan være en del av forklaringen.

«Kanskje har den gode lønnsevnen vært basert på oljevirksomheten i større grad enn tidligere regnet med», uttalte Olsen.

Andreassen er ikke like bekymret. Han viser til at de årlige summene som tas ut av Oljefondet, fungerer på samme måte som eksportinntekter. Dette er valutainntekter som gjør at Norge kan importere mer enn vi eksporterer.

I tillegg bidrar oljenæringens behov for utstyr og materiell til å trekke opp fastlandsimporten. Hvis man skal se på handelsbalansen uten olje, bør denne importen trekkes fra, mener Andreassen.

– Når det tas høyde for dette, er regnskapet for fastlandet noenlunde i balanse, sier han.

3. Så viktig er olje for å holde hjulene i gang

Oljenæringen sto for 14 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2019, viser tall fra SSB. Det er en nedgang fra 26 prosent i 2008.

For å måle hvor viktig oljevirksomheten på norsk sokkel er for økonomien på land, finnes det imidlertid mer presise tall, påpeker Haugland.

Utviklingen i investeringer, innkjøp og utbetalte lønninger i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel er et mye brukt mål.

Summen av dette har falt fra 13,5 prosent i 2013 til 8,8 prosent i 2019, målt som andel av BNP for fastlandet.

– Dette tallet gir det beste bildet av hvor sterk drahjelp oljevirksomheten på sokkelen bidrar med inn i resten av økonomien. Nedgangen har vært tydelig, hovedsakelig fordi oljeinvesteringene har falt, sier Haugland.

Pilene vil fortsette å peke nedover, mener Andreassen i Sparebank 1 Markets.

– Selv uten koronaviruset og med en dobbelt så høy oljepris som nå lå oljeinvesteringene an til å falle de nærmeste årene. Nå blir denne nedgangen enda kraftigere, sier han.

Norske politikere snakker mye om omstilling, men det er alderen på norsk sokkel som er hovedforklaringen på at norsk økonomi blir mindre oljeavhengig, mener økonomer. Her er statsminister Erna Solberg (H) og daværende olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) på et besøk på Johan Sverdrup-feltet i januar.

Carina Johansen

4. Så viktig er olje for offentlige budsjetter

På ett område går oljeavhengigheten tilsynelatende rett til værs: på statsbudsjettet.

I år 2000 var rundt 3 prosent av utgiftene på budsjettet finansiert med penger fra Oljefondet. I 2019 var tallet 18 prosent.

Det meste blekner imidlertid sammenlignet med anslagene for kriseåret 2020. I år kommer 26 prosent av statsbudsjettet, eller rundt 1 av 4 kroner som brukes, til å være oljepenger.

– Uten pengene fra Oljefondet ville Norge enten måttet ha mye høyere skatter eller et langt dårligere velferdstilbud. Vi er mer avhengige av disse pengene enn noensinne, sier Haugland.

«Oljefondsavhengighet» er imidlertid ikke det samme som oljeavhengighet. Utviklingen i verdien av Oljefondet bestemmes nå i hovedsak av utviklingen i de globale finansmarkedene. De kan gå opp selv om oljeprisen faller.

– Dersom all oljevirksomhet hadde opphørt umiddelbart, ville vi fortsatt hatt dette fondet på 10.000 milliarder. Så kan vi diskutere hvor mye vi bør bruke hvert år, men det er en debatt om hva som er den langsiktige avkastningen i verdens aksje- og obligasjonsmarkedene, ikke om hvilken vei oljeprisen vil ta, sier Andreassen.

Ikke på grunn av politikerne

Ingen av sjeføkonomene vil gi politikerne æren for at norsk økonomi er mindre oljeavhengig enn før.

– Alderen til norsk sokkel er hovedforklaringen på dette, ikke politiske valg. Oljenæringen i Norge er inne i en moden fase. Det gjøres ikke like store funn som tidligere, sier Haugland.

Dersom oljeprisen forblir lav, vil utviklingen i retning av lavere oljeavhengighet, skyte fart.

– Det vil fremskynde den nedgangen som allerede lå foran oss, og bidra til at den økonomiske opphentingen etter koronakrisen går tregere, sier Haugland.

Frykter dobbel smell for Norge

Hun understreker at Oljefondet setter Norge i en unik posisjon.

– Oljesmellen i 2014 var svært alvorlig for de mest oljeberørte delene av landet, men lave renter og en voldsom oljepengebruk gjorde at ledigheten faktisk gikk ned på Østlandet.

Andreassen tror Norge kan bli hardere rammet denne gangen.

– I 2014 hadde vi litt flaks. Da kom oljenedturen samtidig som det var en kraftig oppgang i verdensøkonomien.

Det løftet den delen av norsk økonomi som ikke var tilknyttet olje. Dermed ble det lettere for dem som hadde mistet jobben i oljenæringen, å finne seg arbeid i andre sektorer. Denne gangen er det verre.

– Nå kan vi få en dobbel smell der oljeinvesteringer og andre investeringer faller samtidig. Det er en langt mer utfordrende situasjon.

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Norsk sokkel
  3. Oljeinvesteringer

Flere artikler

  1. Tror omstridt skattepakke demper oljenedturen

  2. Nedtur uten sidestykke for norsk økonomi

  3. Norges Bank venter kraftig fall i oljeinvesteringene

  4. Annonsørinnhold

  5. Økonomer tror ikke krisebudsjettet holder: – Kommer til å sprenges

  6. Betalt innhold

    – Avgjørende å holde offshorerederiene flytende gjennom krisen