Her betaler de fem ganger mer renter i bommen

Mens renter utgjør 1,11 prosent av summen for dem som passerer bommen ved Svinesund, så spiser rentene fem ganger mer av bomregningen ved Tverlandet utenfor Bodø. 

STORE FORSKJELLER: Mens Den nye Svinesundsforbindelsen har en effektiv rente på 1,11 prosent, så har er renten for prosjektet Tverlandet-Godøystraumen 5,58 prosent.

Foto: Geir Olsen NTB scanpix
Publisert:

Når et veiprosjekt vedtas, så innebærer det at de delene av prosjektene som skal bompengefinansieres tar opp lån. Det skjer som regel gjennom banker, hvor bompengeselskapene selv har ansvar for å inngå avtalene.
Det gir store forskjeller på hvor høy rente bompengeprosjektene har.

Felles for veiutbyggingene med høyest renter, er at prosjektene ble utformet før rentene stupte etter finanskrisen, og at hele eller store deler av lånet har fastrente.

Det gjør at flere bompengeprosjekter er låst til renter langt over dagens markedspris, og med begrensede muligheter til å komme seg ut av prosjektene.

Tre av de fire prosjektene med høyest rentekostnader er driftet av BPS Nord, som tok over driften av bomprosjektene ved Tverlandet-Godøystraumen, Toventunnelen og Røvika-Strømsnes i 2017 og 2018.

Les på E24+ (for abonnenter)

Derfor betaler vi bompenger – og dette er alternativene

Økonomisjef i det fylkeseide bompengeselskapet, Cato Gaustad, sier at lånene ble inngått da renten lå på mellom seks og syv prosent, og at Stortinget satte krav om at lånet måtte gjøres gjennom fastrente.

– Det er lite vi kan gjøre i dag med fastrenteavtalene som ble gjort med bankene. I den flytende delen av lånet er det litt vi kan gjøre for å få lavere renter, men mesteparten er bundet.

Betaler mest

Gaustad sier at de naturlig nok skulle ønske at renten ikke var bundet, men at det er lett å være etterpåklok.

– Alt ble gjort på markedsbetingelsene som var den gangen, og det er fornuftig med en viss sikring, sier han.

Les også

Dale krever gjennomgang av pengebruken i bomselskapene

For Toventunnelen i Nordland, som hadde en effektiv rente med sikring på 5,34 prosent, var de rentekostnadene på 33,3 millioner kroner i 2018. Hadde prosjektet hatt snittrenten til bompengeprosjekter på 2,74 prosent, hadde de betalt knappe 17,1 millioner kroner i renter i fjor.

Det er mulig for bompengeselskapene å kjøpe seg ut av fastrenteavtalene, og flytte lånet over til flytende renter.

– Kostnaden ved å kjøpe seg ut av en ren teavtale vil sannsynligvis være for høy til at det lønner seg, sier Geir Kristiansen, som er kredittanalytiker i Nordic Credit Rating.

Styrer mer selv

Mens Stortinget lenge satte krav om en viss fastrenteandel for at de skulle gi grønt lys for et prosjekt, så har de løsnet på strikken i senere år.

– De fem regionale bompengeselskapene er aksjeselskap eid av fylkeskommunene. Bompengeavtalen mellom hvert av de regionale bompengeselskapene og staten setter rammene for bompengeselskapenes virksomhet. Bompengeselskapene har dermed ansvar for å drive innenfor disse rammene, uttaler fagseksjonen i Samferdselsdepartementet.

Les også

Dette betyr bompengeskissen for bilistene

De viser her til bompengeavtalen, hvor det står: «Selskapet skal drive sin virksomhet på en kostnadseffektiv måte og med mål om kontinuerlig effektivisering og kostnadsbesparelse.»

– Forutsetningen om fylkeskommunal garanti for bompengeselskapenes lån bidrar til lavere finansieringskostnader. Det er dermed opp til bompengeselskapene selv å forestå lånefinansieringen innenfor rammene av bompengeavtalen og de fastsatte kravene om at det ikke skal forekomme kryssubsidiering mellom de ulike bompengeprosjektene, uttaler departementet.