EU-ledere krever at Berlusconi kutter

EUs ledere nærmer seg enighet om kriseløsning, men sier ingenting hjelper om ikke Italia kutter i gigantgjelden.

EU-lederne jobber febrilsk med å kvele eurokrisen og er livredde for at Italia og Spania trekkes med. Silvio Berlusconi er under kraftig press om å kutte mer i Italias massive gjeld.

Budskapet fra Berlusconis EU-kolleger var klart og tydelig på toppmøtet søndag: Troverdige innstrammingstiltak må til for å redde eurosonen. EU-president Herman Van Rompuy ber om «en kjempeinnsats» for å kutte i landets gigantgjeld på 1.900 milliarder euro.

Dersom ikke Italia reduserer sin gjeld, hjelper det ikke hvor mye eurosonens krisefond styrkes, ifølge Tysklands statsminister Angela Merkel.

I tide

Etter møtet gjentok både Tysklands statsminister Angela Merkel og EU-president Herman Van Rompuy at en løsning er avhengig av at Italia kutter kraftigere i sitt massive budsjettunderskudd.

I hva Merkel kaller et «møte mellom venner» med Italias statsminister Silvio Berlusconi har den tyske forbundskansleren gjort det klart at Italia ikke kan regne med hjelp fra EU uten at det blir satt strenge betingelser.

- Tillit vil ikke kun oppstå som følge av en «brannvegg» (krisefondet, red. anm.). Italia har stor økonomisk styrke, men Italia har også et veldig høyt gjeldsnivå og det må bli redusert på en troverdig måte i årene som kommer, sa hun.

Les også: - Det haster med løsning for å unngå fullstendig kollaps

Maksimalt press

Diplomatkilder sier til Reuters at EU nå ønsker å legge maksimalt press på Italias regjering for å gjennomføre reformer i arbeidsmarkedet og redusere byråkratiet.

Berlusconi må trappe opp reformene av arbeidsmarkedet, statlige selskaper og kampen mot skatteunndragelser for å bedre statsfinansene, krever Van Rompuy.

- Vi ber om mer detaljer og tidsplaner. Vi må sikre oss at dette blir gjennomført i tide, sier EU-presidenten.

Les også: - Ingen vei ut for «godværs-unionen»

En tysk regjeringskilde sier til Reuters at Merkel og Sarkozy har understreket at enhver sentral redningsaksjon vil være utilstrekkelig uten troverdige og konkrete reformer eurosoneland.

Merkel kommenterte i en tale lørdag hvilke utsikter eurosonen har dersom Italias statsgjeld holder seg på 120 prosent av bruttonasjonalprodukt, som er dagens gjeldsnivå.

- Da spiller det ingen rolle hvor stor brannveggen (krisefondet, red anm.) er fordi det ikke vil hjelpe oss til å vinne tilbake finansmarkedenes tillit, sa han.

Den økonomiske krisen i eurosonen er den alvorligste i EUs historie. EU-lederne bestemte seg søndag derfor for å samles til en nytt EU-toppmøte onsdag. I forkant av det allerede annonserte eurotoppmøtet samme dag.

På spørsmål om man er i mål onsdag, svarer Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt:

- Jeg vet ikke.

Enormt avgjørende

Reinfeldt er også usikker på hva som skjer når finansmarkedene åpner mandag morgen.

Men han understreker at det er «enormt avgjørende» hvilke løsninger EU lander på, og at land risikerer å få doblet sin statsgjeld.

EUs ledere kjemper nå mot klokken med å overbevise finansmarkedene og finne en varig løsning på gjeldskrisen som truer verdensøkonomien. EU-lederne må finne en måte å nedskrive Hellas' gjeld på for å unngå konkurs, redde banker i store problemer og ikke minst bygge en brannmur for å hindre at krisen sprer seg fra Hellas til Spania og Italia.

- En ganske bred avtale utformes nå for å styrke EFSF, sa Frankrikes president Nicolas Sarkozy etter et toppmøte mellom EUs stats- og regjeringssjefer fra alle de 27 medlemslandene i Brussel.

Eurosonens krisefond EFSF er for lite til å redde de største landene og bankene. Fondet på 440 milliarder euro må styrkes kraftig for å kunne redde større land, men det har hersket stor uenighet om hvordan dette skal gjøres.

Tar beslutninger onsdag

EUs ledere samlet seg søndag til enda ett toppmøte om den europeiske gjeldskrisen, med håp om å bane vei for en varig løsning. Alle avgjørelser er imidlertid utsatt til onsdag.

Målsetningen er at lederne på onsdag kan vedta planer som reduserer gjeldsbyrden til Hellas, styrker europeiske banker, styrker eurosonenes økonomiske styring og styrker slagkraften til krisefondet (EFSF), skriver nyhetsbyrået Reuters.

Helgens møte er det 13. krisemøte EU har holdt i løpet av de siste 21 månedene.

Gjeldskrisen i eurosonen startet i oktober 2009 da den greske regjeringen plutselig fikk alvorlige pengeproblemer og måtte gå fra sin valgløfter.

Har brukt 256 milliarder euro

Siden er det har EU brukt 256 milliarder euro fra krisefondet for å holde konkursspøkelset unna, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg. I tillegg til Hellas har Irland og Portugal måtte søke økonomisk støtte fra sine europeiske partnere.

Et viktig spørsmål for EU-lederne denne gangen har vært hvordan de skal styrke de europeiske bankene for å unngå at en bankkrise utløser en enda sterkere økonomisk tilbakegang.

- Banker trenger 800 mrd.

Bankene trenger stor tilførsel av ny kapital. Ifølge kilder nær forhandlingene som Bloomberg referer, er behovet anslått til 100 milliarder euro, eller nærmere 800 milliarder kroner.

EUs ledere skal ha kommet til et system hvor de enkelte bankene selv må reise så mye kapital de klarer. Deretter kan de enkelte lands regjeringer skyte inn kapital.

Kun hvis en nasjonal refinansiering viser seg å være utilstekkelig, åpnes det for at krisefondet kan gå inn med kapital.

- Hva jeg kan si er at det kun vil skje under strenge betingelser, sier den nederlandske statsministeren Mark Rutte.

Nyhetsbyrået Reuters skriver, på basis av et dokument EUs finansministre har utarbeidet, at det kan ligge an til at det kan bli gitt garantier til banker som i turbulente tider ikke klarer å ta opp lån i de ordinære pengemarkedene.

Hindret sentralbanklån

Tysklands Angela Merkel skal ha vunnet et viktig slag i striden med Frankrike i helgen. Hun skal ha klart å hindre at det åpnes for at krisefondet skal kunne ta opp lån fra den europeiske sentralbanken (ECB).

Før onsdagens nye toppmøte må Merkel sikre seg at hun har et politisk flertall i den tyske forbundsdagen.

Eurosonens finansministre vedtok fredag og lørdag å gi nye kriselån til Hellas på åtte milliarder euro.

Samtidig ble det besluttet å forsøke å få til større nedskrivninger fra de private eierne av greske statsobligasjoner.

- Private kreditorer må ta tap

En studie viser at private investorer som har lånt Hellas penger må ta tap på 50-60 prosent, for at landet skal kunne betjene sin gjeld på langsiktig troverdig måte.

Dette er mye mer enn de 21 prosentene det ble enighet om på krisemøtet 21. juli og enkelte EU-topper begynner nå å tvile på om en slik nedskrivning av gjelden kan skje frivillig, eller kun gjennom en tvungen løsning som kan utløse ny og alvorlig uro i finansmarkedene.

Les også: - Vi har ikke penger til skolene. Har vi da penger til EUs krisefond?

Les også: Tysk sentralbanksjef advarer mot gresk gjeldslette