Uten formuesskatt får Røkke 99,5 prosent i skattelette

32 norske milliardærer ville spart 914 millioner kroner i 2011 hvis formuesskatten var fjernet.

NULL I INNTEKT IGJEN: I 2011 hadde Kjell Inge Røkke null i skattbar inntek. Det har gjentatt seg i mange år. Det er formeusskatten som åpner Røkkes lommer. Her fotografert under 4. juli feiringen i den amerikanske ambassadørens residens.

Lise Åserud
Publisert:,

Hvis det ikke var for den omstridte formuesskatten, ville milliardæren Kjell Inge Røkkes skatteregning for 2011 vært på 411.215 kroner og ikke de 87,35 millionene han står oppført med i skattelistene.

Røkke er bare en av mange milliardærer og mangemillionærer som så godt som bare betaler formuesskatt. En skatt som er utskjelt blant mange i næringslivet og som NHO vil ha bort.

Les også: Disse betaler mest skatt

Høyre og Fremskrittspartiet, som på meningsmålingene ligger an til flertall på Stortinget neste høst, har lovet en gradvis fjerning av formuesskatt og arveavgift i løpet av neste periode.

Les også: Frp og Høyre vil fjerne formuesskatt og arveavgift

Nå varsler Høyres Jan Tore Sanner at partiet vil foreslå nye ordninger som sikrer at landets rikeste fortsatt betaler skatt, selv om formuesskatten fjernes. (se egen sak)

Hva slags ønsker Røkke har for valget, vites ikke. Men kapitalisten i ham vil neppe gråte om formuesskatten blir borte.

Betaler nesten bare formuesskatt

Det vil isolert kunne gi Røkke en voldsom skattelette. Formuesskatten er nemlig i realiteten den eneste skatten Røkke betaler.

I 2011 betalte Røkke skatt av en formue på 7,9 milliarder kroner.

Skatten ble totalt på 87,35 millioner kroner, hvorav formuesskatten utgjorde 99,53 prosent.

Utover formuesskatten betalte han 411.215 i andre skatter.

Hvis formuesskatten var fjernet, og uten andre endringer i skattesystemet, ville han altså hatt nesten 87 millioner kroner mer til disposisjon.

Røkke ikke alene

E24 har på basis av skattelistene som ble lagt frem natt til fredag undersøkt virkningene av formuesskatten for landets rikeste personer.

Undersøkelsen viser at Røkke ikke er den eneste nordmannen med stor skatteevne som ikke ville betalt skatt av betydning om formuesskatten var borte.

Skattelisten viser at det er 761 personer i Norge som har en ligningsformue på 100 millioner kroner eller mer.

Disse 761 personene hadde i 2011 en samlet ligningsformue på 251,29 milliarder kroner. De hadde en samlet skattbar inntekt på 4,97 milliarder.

Samlet skatt var på 4,25 milliarder kroner.

Av dette utgjorde formuesskatten 2,76 milliarder kroner.

Mest i formuesskatt

Med andre ord står formuesskatten for 65 prosent av den skatten landets 761 antatt rikeste personer betalte i 2011.

For 234 av disse utgjorde formuesskatten 90 prosent eller mer av total skatt i 2011.

For 362 nordmenn med ligningsformue over 100 millioner utgjorde formuesskatt 80 prosent eller mer av total skatt.

For de 32 nordmennene som har en ligningsformue på over en milliard kroner, utgjør formuesskatten en enda større andel av total skatt.

Milliardærer kan spare 914 mill.

Milliardærene betalte samlet 1,13 milliarder kroner i skatt i 2011. Formuesskatten utgjorde 914 millioner.

Med andre ord utgjorde formuesskatten 80,82 prosent av den totale skatten de betalte i 2011.

For åtte milliardærer utgjør formuesskatten mer enn 99 prosent av total skatt.

Selv om satsen på formuesskatten har vært uendret på 1,1 prosent i mange år, har det skjedd dramatiske endringer i måten skatten beregnes på etter at de rødgrønne inntok regjeringskontorene høsten 2005.

Store endringer

Rødgrønne finansministre har foretatt en voldsom forskyvning av formuesskattebyrden fra de med små formuer til de med store formuer.

Blant annet er en rabattordning som gjorde det mulig for formuende med lav eller ingen skattbar inntekt å få redusert sin formuesskattesats til 0,6 prosent fjernet.

Reglene for verdsettelse av børsnoterte verdipapirer er også endret slik at personer med store formuer plassert i børsnoterte selskaper får en ligningsformue som er nær deres reelle formue.

Reglene for verdsettelse av næringseiendom er også skjerpet slik at misforholdet mellom reell verdi og ligningsverdi er redusert.

Færre betaler formuesskatt

De økte skatteinntektene fra de med store formuer har blitt brukt til en kraftig økning i bunnfradraget for beregning formuesskatt.

Senest i statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å redusere rabatten i verdsettelse av sekundærbolig (hytte eller bolig nummer to) og næringseiendom. Rabatten i forhold til antatt markedsverdi reduseres fra 60 til 50 prosent.

Inntektene fra denne skjerpelsen brukes til å øke bunnfradraget med 50.000 kroner til 870.000 kroner.

Det alene alene reduserer antallet som betaler formuesskatt med 50.000 personer.

Med regjeringens siste forslag til endring av formuesskatten vil det i 2013 være mindre enn halvparten så mange nordmenn som betaler formuesskatt enn det var i 2005, ifølge Finansdepartementets beregninger.

Les også: 50.000 flere slipper formueskatt

SE MILLIARDÆRENES SKATTEFORHOLD HER: