Onsdag starter nytt gresk drama med en mulig tragedie som finale

Statsministeren i Hellas trenger 25 stemmer for å slippe å skrive ut nyvalg.

MOTPOLER: Statsminister Antonis Samaras (t.h.) hilser på oppsosjonslederen Alexis Tsipras etter valget i juni 2012. Nå er det klart for ny dyst.
Publisert: Publisert:

- Å fremskynde presidentvalget er et sjansespill som kan komme til å gi gevinst.

Slik kommenterte seniorøkonom Christian Schulz i Berenberg Bank i en oppdatering Bloomberg refererer den greske statsministeren Antonis Samaras beslutning om å tvinge det greske parlamentet til å stemme over ny president.

Presidentrollen i Hellas har ingen stor politisk betydning. Presidenten er stort sett en symbolfigur i den greske offentligheten, men prosessen Samaras har satt i gang kan ende i en konfrontasjon med opposisjonspartiet Syrioza på nyåret.

- Den allergiske reaksjonen investorene får mot Syrizas politikk er en klar beskjed til partiets ledelse om at markedene kommer til å reagere uten tilgivelse, legger Schulz til.

Gjensidige beskyldninger

I helgen har den politiske konfrontasjonen mellom statsministeren Syriaz-lederen Alexis Tsipras.

Samaras beskylder Tsipras for å ville sette den greske økonomiske gjenreisingen i fare, mens Tsipras beskylder statsministeren for «å trygle» om at de internasjonale kapitalmarkedene går til angrep på Hellas gjennom sin kritikk av den politikken Syriaz argumenterer for.

Syriz er motstander av mange av de budsjettkuttene Hellas har pålagt av sine internasjonale långivere og ønsker å forhandle frem en ettergivelse av store deler av den greske statsgjelden.

Les også

Politisk turbulent førjulstid for grekerne

Men selve prosessen som bestemmer utfallet av konflikten handler ikke om politikk eller sak. Det handler formelt sett om person.

Onsdag ber regjeringspartiene om at det greske parlamentet stemmer over deres forslag til ny president.

Trenger stort flertall

Men for at regjeringspartienes kandidat, Stavros Dimas, skal få flertall, trenger han støtte fra 200 av de 300 medlemmene av parlamentet.

Problemet er at regjeringspartiene kun har 155 parlamentsmedlemmer bak seg og de færreste tror regjeringen vil få de 200 stemmene de trenger i første omgang.

Dersom avstemningen ender med at ingen kandidat får de nødvendige 200 stemmene i parlamentet, skal en ny avstemning avholdes etter fem dag.

Den kan altså komme til å bli avholdt 23. desember. Men det betyr ikke at grekerne kan feire jul med vissheten om at landet har ny president. For også den andre valgrunden i parlamentet krever at en presidentkandidat må ha 200 stemmer bak seg for å bli valgt.

Les også

Derfor frykter de ny gresk tragedie

Regjeringspartiene, og opposisjonspartiene, kan skifte ut navnene på sine kandidater underveise.

Får ikke regjeringspartiene flertall for sin kandidat 23. desember, begynner tingene å bli alvorlige.

Etter nye fem dager vil en tredje og siste avstemning kunne finne sted 29. desember.

Det vil være Samaras og regjeringens siste mulighet til å få valgt Dimas, eller hvem som på det tidspunkt er regjeringspartienes kandidat, til president.

Trenger 25 stemmer

Men nå er kravet om flertall redusert til 180 stemmer - 25 flere enn de 155 regjeringspartiene har i dag.

Samaras har altså knappe to uker på seg til å overtale, true og lokke 25 parlamentsmedlemmer i opposisjon til å stemme for regjeringens kandidat.

Klarer han ikke det, tilsier den greske konstitusjonen at parlamentet oppløses og det må skrives ut nyvalg.

Les også

Uavklart hva som skjer med gresk låneprogram

Utlysningen av nyvalg skal skje i løpet av 10 dager og må avholdes innen 21 dager etter at nyvalget er formelt varslet.

Nyvalg i januar?

Tradisjonen i Hellas er at valg avholdes på søndager og 25. januar trekkes frem som den første realistiske datoen for skjebnevalget. Alternativt er 1. februar også en mulighet.

Hvis partiet som blir størst i valget også har majoritet i parlamentet, er saken klar. Da blir en ny regjering innsatt på den tredje dagen etter valget.

Men hvis det går som det som regel gjør i Hellas, gir ikke valget en klar vinner med tilstrekkelig egen majoritet bak seg i parlamentet. Men det skjer sjelden i Hellas.

Vanskelige regjeringsforhandlinger

Dermed vil det være duket for intense uker med regjeringsforhandlinger i Hellas.

Det første som skje i en slik, situasjon er at presidenten gir lederen for partiet som ble størst i oppdrag å forsøke å etablere flertall i parlamentet for en ny regjering. Men tidsfristen er kort. Lederen for det største partiet får kun tre dager på seg til å stable en koalisjon på bena.

Hvis det ikke lykkes går oppdraget videre til lederen for det nest største partiet som også får tre dager på seg på å skaffe seg et flertall. Også han får tre dager på seg før stafettpinnen eventuelt sendes videre til lederen for det tredje største partiet.

Hvis heller ikke lederen for det tredje største partiet lykkes i å skaffe flertall, tilsier den greske konstitusjonen at det skal skrives ut nok et nyvalg.

Mislyktes i 2012

Det var akkurat det som skjedde i 2012 da Hellas langt på vei var uten regjering før statsminister Samaras og hans borgerlige koalisjon med knapp margin vant nyvalget og klarte å etablere en ny regjering.

Men grekerne har dårlig tid. For Hellas har fått en utsettelse på utløpet av sin avtale med EU og IMF om finansiell støtte til landet. Uten en slik avtale vil Hellas stå på egne ben og være prisgitt nye lån fra det internasjonale kapitalmarkedet for at staten skal kunne betale sine regninger.

De voldsomme reaksjonene i kapitalmarkedene, som har sendt renten på gresk statsgjeld til værs, tilsier at det i beste fall bli veldig dyrt for den greske staten å ta opp nye lån om de ikke har IMF og EU i ryggen.

Les også:

Politisk turbulent førjulstid for grekerneDerfor frykter de ny gresk tragedieUavklart hva som skjer med gresk låneprogramOmstridt budsjett vedtatt i Hellas

Publisert: