Prisene stiger mer enn ventet: Kan gi tidligere rentehopp

Den overraskende sterke prisveksten i juli føyer seg inn i rekken av norske nøkkeltall som tyder på at det går bedre enn fryktet i økonomien. Selv om usikkerheten er stor, kan det bety raskere renteheving fra Norges Bank.

Kjerneinflasjonen var 3,5 prosent på årsbasis, fra juli 2019 til juli 2020. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kjerneinflasjon kalles ofte underliggende inflasjon, og ekskluderer priser på strøm og drivstoff. Det er denne Norges Bank ser på når den setter renten.

På forhånd var det ventet 3,1 prosent, ifølge Handelsbanken. Dette er også en markant oppgang fra forrige måneds vekst på 3,1 prosent.

Den totale konsumprisindeksen (KPI) steg 1,3 prosent på årsbasis. Fra juni til juli steg KPI 0,7 prosent, mens kjerneinflasjonen var 0,9 prosent.

Matvarer trakk opp

Ifølge SSB var matvarer den største bidragsyteren til oppgangen i juli. Det var særlig prisøkninger på kjøtt, meieri- og sukkervarer som medvirket til oppgangen i matvareprisene. Prisøkningen for matvarer var 3,7 prosent fra juni.

Prisene på klær og skotøy falt 2,8 prosent fra juni til juli, noe som er vanlig som følge av sommersalg, men prisnedgangen var svakere i år sammenlignet med tidligere julimåneder, skriver statistikkbyrået.

I tillegg påvirkes tolvmånedersveksten i kjerneinflasjon blant annet av avgiftslettelser på alkoholfrie drikkevarer fra og med 1. juli og de midlertidige avgiftsendringene knyttet til koronapandemien.

– Myndighetenes tiltak for å begrense coronapandemien har fått konsekvenser for KPI også i juli. Selv om de fleste tjenestene igjen er tilgjengelige og inngår som normalt i KPI, blir blant annet tjenester knyttet til reiseliv fortsatt særskilt behandlet, skriver SSB i forbindelse med tallet.

Kan fremskynde renteoppgang

Handelsbankens sjeføkonom Kari Due-Andresen tror dagens tall i kombinasjon med sommerens sterke boligmarked kan føre til at Norges Bank fremskynder renteoppgangen.

Norges Bank har signalisert en mulighet for at første renteheving kan komme i desember 2022.

– Kjerneinflasjonen var litt høyere enn det både vi og Norges Bank ventet, så dette er et forhold som kan bidra til å trekke opp rentebanen i september, sier hun til E24.

Rentebanen er sentralbankens prognose for renteutviklingen fremover, men ingen garanti.

Norges Bank har satt renten ned med totalt 1,5 prosentpoeng i løpet av coronakrisen til rekordlave null prosent. Samtidig er det varslet at renten vil holdes lav i flere år fremover.

– Nå er det kanskje ikke inflasjonen Norges Bank ser mest på for tiden, men sammen med det sterke boligmarkedet, så er dette en faktor som kan bidra til at første renteheving kanskje fremskyndes litt, sier sjeføkonomen videre.

Usikkerhet

Norges Banks neste rentemøte er 20. august, men dette er et såkalt mellommøte, der det gis en oppdatering om økonomien uten et komplett sett med nye analyser. Det får vi først på møtet i slutten av september.

– Norges Bank vil nok gi en muntlig beskrivelse av situasjonen i august, der de kanskje vil peke på muligheten for en raskere renteheving, men selve rentebanen vil nok ikke oppdateres før i september, sier Due-Andresen.

Hun understreker at alt fortsatt er veldig usikkert, noe den siste oppgangen i smittetallene også viser.

– At smittetallene stiger er en påminnelse om at vi ikke vet hva som kommer, men hvis gjeninnhentingen ellers fortsetter som ventet og både boligmarked og inflasjon er sterkere, så kan det trekke mot at første renteheving kommer tidligere i 2022. Men det er lenge til, så vi har foreløpig ikke konkludert.

Stor overraskelse

Sjefstrateg i SEB Erica Blomgren Dalstø betegner prisveksten i juli som en stor overraskelse, men synes foreløpig det er vanskelig å si hvordan det påvirker rentebanen.

– Vi tror at prisene på både varer og tjenester kommer til å toppe ut i løpet av sommeren og deretter gradvis avta. Selv om inflasjonen nå er midlertidig høyere, tror vi den vil falle under målet allerede neste år, sier hun til E24.

Norges Banks inflasjonsmål er på rundt to prosent over tid. Inflasjonen svinger en del fra måned til måned, men så lenge prisforventningene ligger noenlunde rundt målet, kan sentralbanken se bort fra dette på kort sikt.

Foreløpig er inflasjonen drevet av den enorme kronesvekkelsen vi så tidlig i coronakrisen, men i sommer har kronen kommet mye tilbake.

– Vi tror Norges Bank vil se litt bort fra høy inflasjon som er drevet av kronesvekkelse. Det viktigste nå er utviklingen i norsk økonomi, og da særlig i arbeidsmarkedet og hvordan man bedømmer risikoen knyttet til boligmarkedet og gjeldsveksten, sier Blomgren Dalstø.

Hun tror ikke på nye signaler allerede på august-møtet i Norges Bank og er foreløpig avventende til hva som kan komme i september. Før den tid får vi flere viktige data om økonomien, blant annet BNP for andre kvartal og mer informasjon om boligmarkedet.