Problemene politikerne ikke snakket om: – Det er flere elefanter i rommet

Mens politikerne har forsøkt å lokke til seg velgere, er det flere nødvendige reformer du ikke har hørt et knyst om, mener økonomer og samfunnsvitere.

En lang valgkamp er over.

De siste dagene har partiene gjort et siste krafttak for å lokke til seg ubesluttsomme velgere, og valget endte med at statsminister Erna Solberg sikret gjenvalg under mandagens valg.

Men enkelte saker har du ikke hørt politikerne snakke høyt om, til tross for at det dreier seg om noen av de største utfordringene fremtidens Norge står overfor.

Noen saker er nemlig så upopulære at ingen med ønske om å vinne valget, kommer trekkende med dem.

– Det er flere elefanter i rommet, sier Knut Anton Mork, professor ved NTNU og tidligere sjeføkonom i Handelsbanken.

Han er én av flere økonomer og samfunnsvitere som E24 har spurt om hvilke saker det burde vært mer diskusjon om i norsk politikk.

Her er sakene de mener politikerne ikke tør ta tak i:

Sykefravær

Norge har høyere sykefravær og flere uføre enn landene rundt oss. Det har gang på gang blitt slått fast av både Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for utvikling og samarbeid i Europa (OECD).

– Da får de nikk og alvorlige blikk fra politikerne. Men rapportene deres legges i en skuff, og der blir de værende. Vi vet egentlig alle hvorfor: At den som tar tak i dette kan være sikker på å tape det neste valget, sier NTNU-professoren.

– Statsfinansene vil ikke gå i balanse på sikt dersom vi opprettholder dagens ordninger med sykefravær, uføretrygding og alderspensjoner. Det er summen av disse som teller. Og den langsiktige ubalansen ligger der til tross for at Oljefondet er med i regnestykket.

Han viser til at utfordringen stadig tas opp i regjeringens Perspektivmelding, som legges frem annethvert år.

«Det er ikke opprettholdbart om en stadig økende andel av befolkningen blir gående på ulike former for helserelaterte stønader,» heter det i den siste meldingen fra i vår.

Mork mener det hittil har gått bra av to grunner.

– For det første har eldrebølgen bare så vidt begynt. Og for det andre har Oljefondet vokst langt raskere enn noen hadde ventet. Problemet er at ingen av disse tingene kan ventes å vedvare, sier han.

Kjell Erik Lommerud, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen, mener sykelønnsordningen, som gir arbeidstagere rett til 100 prosent sykelønn fra dag én, er moden for endring.

– Politikerne har snudd alle steinene unntatt den største, mener han.

Det har blitt forsøkt å gjøre noe med sykelønnsordningen før. I 2006 foreslo daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) at arbeidsgiverne skulle ha ansvar for å finansiere deler av sykepengene i hele sykepengeperioden. Det skulle føre til et ekstra fokus på å få arbeidstagerne tilbake i jobb raskt.

Men forslaget ble skutt ned av LO før det var kommet ut av startblokkene.

– LO og NHO har vært allierte på dette spørsmålet. Det partiet som forsøker seg på noe slikt igjen, vil møte en storm, sier Lommerud.

Nasjonal eiendomsskatt

– Nesten alle økonomer er enige om at en nasjonal eiendomsskatt er fornuftig, sier Markus Buck, leder for institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

– Men det er ikke mulig å innføre slik situasjonen er i dag.

En nasjonal eiendomsskatt ble foreslått av Scheel-utvalget, som i 2014 la frem sine forslag til hvordan skattesystemet burde utformes. Men da regjeringen inngikk skatteforlik med opposisjonspartiene foruten om SV året etter, var det uten en slik skatt.

– Poenget er at eiendommer flytter ikke. Det er et knapt gode, og dermed burde de beskattes. Men i den politiske kulturen i Norge er det helt umulig, sier Buck, som mener en nasjonal eiendomsskatt kunne blitt innført på bekostning av den omstridte formuesskatten og en rekke andre skatter.

I dag har kommunene mulighet til å ta inn eiendomsskatt, noe de benytter seg av i ulik grad. Fremskrittspartiet har gått til valg på å ta den muligheten ifra dem.

I et land der det er regelen at folk eier sin egen bolig, er ikke en nasjonal eiendomsskatt noen vinnersak.

– Når såpass mange eier sin egen bolig, ville vel svært mange med «vanlige» lønnsinntekter fått høyere skatt med en nasjonal eiendomsskatt?

– Man må ha et stort bunnfradrag og justere det etter hvert. Systemet er enkelt å administrere, det er å innføre det som er vanskelig, sier han.

Arbeidstidsbestemmelsene

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo (UiO), Karen Helene Ulltveit-Moe, ledet selv et utvalg som skulle komme med forslag til en modernisering av arbeidsmiljøloven.

– Det er en lov som har mange elementer som nærmer seg hundreårsjubileum. Men dette er ikke noe som mange har lyst til å ta fatt i, sier hun til E24.

Utvalget foreslo blant annet å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning og hviletid. Det ble møtt med stor skepsis i deler av fagbevegelsen.

– Denne rapporten håper vi finner sin rette plass – i skuffen, uttalte Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.

Ulltveit-Moe mener imidlertid at slik loven er i dag, brytes arbeidstidsbestemmelsene av mange hver eneste dag. Og en lov som brytes kontinuerlig, vil miste sin legitimitet, mener hun.

– Loven er basert på at man skal jobbe et jevnt antall timer hver dag, innenfor et bestemt intervall. Men mange jobber ikke slik. Noen jobber mye i noen perioder og lite i andre. Mange ønsker å dele opp arbeidsdagen for slik å bedre ivareta både familie og jobb, sier hun.

– Vi ser en trend i retning av at folk går fra å være arbeidstagere til å bli selvstendig næringsdrivende, som leies inn av bedrifter. Det er kanskje ikke fordi de selv ønsker det, men fordi strukturen på sektoren endrer seg. Da er de i realiteten en arbeidstager, men uten den beskyttelsen som loven gir.

Hun trekker frem Uber som et eksempel på en ny type virksomhet med selvstendig næringsdrivende.

– De eneste politiske utspillene om arbeidsmiljøloven er at man skal styrke den eller bevare den som i dag. Jeg registrerer at de utspillene først og fremst kommer fra venstresiden, mens høyresiden er på sin side relativt tyst. Men dette er et område hvor vi må gjøre noe, mener Ulltveit-Moe.

Offentlig pensjon

Mork mener en annen «elefant» er pensjonsordningen i offentlig sektor, som er kostbar i et land med stadig flere eldre.

I privat sektor ble det under de rødgrønne gjennomført en reform som skulle gi incentiver til å stå lenger i jobb.

– Det var Stoltenbergs forslag å gjøre det samme i offentlig sektor. Men LO satte foten ned og sa at det kommer ikke på tale, sier professoren.

Han mener det første man burde gjort var å tillate folk å jobbe etter at de har fylt 70, noe man bare kan gjøre gjennom unntak i dag. 71 år gamle Mork jobber selv på et slikt unntak.

Han får støtte av Lommerud, som mener den offentlige pensjonsordningen ikke stemmer overens med resten av pensjonssystemet.

Offentlig tjenestepensjon garanterer ansatte 66 prosent av den høyeste lønnen i karrieren ved 30 års opptjening. Den omtales derfor ofte som «gullpensjon».

Men med innføringen av levealdersjusteringen i 2011 blir ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.

– Den er fordelaktig for folk på min alder, som er 60 år og eldre. Men mange som er født på 1960-tallet, vet ikke hvor dårlig pensjon de vil få, sier UiB-professoren.

Han sier det er satt i gang prosesser for å endre på dette, og at det kan skje allerede neste år. Men at det blir vanskeligere å få gjennomslag om man skal røre den avtalefestede pensjonsordningen (AFP) i offentlig sektor i samme slengen.

– Røres denne vil det komme overskrifter om at det går ut over dem som faktisk er nødt til å gå av som 62-åringer. Men vi vet at mange går av da selv om de ikke trenger det. Så spørsmålet er hvilken gruppe man skal ta hensyn til.

AFP i privat sektor

Lommerud mener også AFP-ordningen i privat sektor bør sees på.

– Det var noe som opprinnelig ble innført for sliterne, for industriarbeiderne. Da vi hadde pensjonsreformen ble den omgjort slik at man kunne ta ut privat AFP og stå i jobb likevel. Dermed ble det en stor inntektskilde for personer i 60-årene, sier han.

– Problemet er at ikke alle er med. Man er avhengige av at bedriften har en tariffavtale. Spørsmålet er hvorfor staten skal subsidiere en ordning som ikke gjelder alle arbeidstagere, sier UiB-professoren.

Han mener partier som har planer om å endre på denne, holder de planene hemmelige.

– Dette er absolutt ikke noe det snakkes høyt om. Det ville vært en stor tapssak nå i valget.