Nå kommer dommen over Norges coronahåndtering

Koronakommisjonen har gransket skolestenging, manglende smittevernutstyr og gjenåpning av grensene. Onsdag kommer de med dommen og flere konkrete anbefalinger.

KOMMISJONSLEDER: Stener Kvinnsland skal onsdag legge frem dommen over de norske myndighetenes coronahåndtering.

Mattis Sandblad, VG
  • Eirik Røsvik
  • Oda Ording
  • Mattis Sandblad (foto)
Publisert:

Stener Kvinnsland har siden april i fjor ledet arbeidet med å granske hva som skjedde da coronaen stengte ned Norge.

Onsdag kommer dommen i en 450 siders rapport. Den blir lagt frem på en pressekonferanse klokken 13.30.

Han vil ikke si noe om detaljene i konklusjonen, men mener det var riktig å se på myndighetenes håndtering før pandemien er over.

– Jeg tror det var vel begrunnet å gå gjennom det, for å si det på den måten, sier Kvinnsland til VG.

– Tror du noen er nervøse før dommen kommer?

– Det håper jeg ikke, men det vet jeg jo ikke. Oppgaven er å se på myndighetenes håndtering. De er selvfølgelig spent på om vi synes den er bra eller mindre bra.

Manglende munnbind

Kommisjonen har gått gjennom 23.000 dokumenter. Hvert av disse kan være på mange sider. I tillegg har de hatt innspillsmøter med organisasjoner og intervjuer med 34 sentrale personer.

Kvinnsland sier at de har svart på alt de ble bedt om (se faktaboks), men på forskjellige måter.

Han sier at de blant annet har gransket følgende tema:

  • Tilfanget av smittevernutstyr
  • Nedstenging av skoler
  • FHI og Helsedirektoratets samarbeid
  • Gjenåpning av grensene

En av kommisjonens oppgaver er å foreslå tiltak for å bedre beredskapen og sammenligne Norge med andre land.

– Vi har gjort anbefalinger og de er konkrete nok, sier Kvinnsland.

Vil skape debatt

Kvinnsland vil ikke si om kommisjonen var enig i alt, men han mener selv at det er et solid arbeid som han håper skaper debatt.

De har fulgt enkelte problemstillinger helt til mars i år.

– Vi er svært opptatt av den 12. mars og den 7. juni, da planene for gjenåpning kom. Og vi har fulgt det nøye inntil godt utpå sommeren. Så blir det mer fragmentarisk og en velger ut problemstillinger som man følger videre, sier Kvinnsland.

Han sier at enkelte temaer har vært vanskeligere å gå inn i fordi pandemien ikke er over, men at de har begrunnet og står for valgene de har gjort.

– De bevegelige målene har sin problematikk, som grensesmitte, importsmitte og slike ting. Det er ting som kommer og går og utvikler seg over tid. Det går jo ikke an å besvare fullt ut før en er kommet et stykke videre.

KJEKLET: Helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg tok opp uenighetene mellom de to etatene i direkte møter. Her sammen med helseminister Bent Høie.

Terje Pedersen

Ser på FHI-krangel

VG har tidligere vist hvordan Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet i nesten to måneder kjeklet i kulissene da Norge stengte ned.

Et FHI-notat sendt til kommisjonen varslet om dobbeltarbeid, feil smitteråd, uklare roller og anklaget både Helsedirektoratet og Helsedepartementet for manglende smittevernkompetanse

– FHI og Helsedirektoratet er to helt avgjørende etater i denne type krise. Det er helt innlysende et spørsmål hvordan de har arbeidet og om det har gnikket og gnurt, sier Kvinnsland.

Til VG sa helsedirektør Bjørn Guldvog at det på nytt kan være nyttig å se på hvem som har ansvar for hva.

– Vil dere gi konkrete råd?

– Du får vente og se, sier Kvinnsland.

– Veldig mange problemstillinger

Opprinnelig skulle Koronakommisjonen levere to delrapporter. Men på onsdag kommer den endelige dommen fra kommisjonen.

– Bør det komme et bind 2?

– Det er ikke opp til meg å vurdere. Men det er veldig mange problemstillinger som ikke nødvendigvis er avsluttet og vurdert, fordi det er et bevegelig mål hele tiden og vil vare en stund til, sier Kvinnsland.

– Tror du det er nyttig at dere får levert en helrapport før stortingsvalget?

– Det har jeg ingen formening om. Men jeg tror det er mye i rapporten som kan være brukbart, anvendelig for forbedringer.

– Kommer vi til å diskutere den i lang tid?

– Det håper jeg. 

VG har søkt innsyn i alle dokumenter sendt til og fra kommisjonen, men deler av dette har vært unntatt offentlighet. Det samme har referater fra intervjuer med helsetopper og regjeringsmedlemmer.

Bestillingene kommisjonen har sendt til departementer, etater og kommuner, kan likevel gi en pekepinn på temaer som kan bli aktuelle i rapporten:

Stenging av skoler og barnehager

Kommisjonen har vært særlig interessert i hva slags vurderinger som lå til grunn for stenging av skoler og barnehager 12. mars 2020, viser spørsmål sendt til Kunnskapsdepartementet.

De har blant annet bedt departementet utdype hvordan de fulgte opp anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet, sendt samme dag, om å stenge.

PARTILEDERE: Trine Skei Grande varslet 11. mars at hun ville gå av som kunnskapsminister. Guri Melby tok over både som statsråd og etter hvert som partileder.

Geir Olsen

Beredskap og bemanning

Både Sykehuset Østfold og Helse Bergen har gitt tilbakemeldinger til kommisjonen.

Begge helseforetakene trekker frem bemanning som den største utfordringen for sykehusene: Mer konkret mangel på intensivkapasitet.

Også mangel på smittevernutstyr er gjennomgående. «Først i begynnelsen av mai hadde man god kontroll på smittevernutstyr», skrev Sykehuset Østfold til kommisjonen.

Spørsmål knyttet til beredskap går også igjen i kommisjonens bestillinger til Helsedirektoratet, der de ber om rapporter fra Statsforvalterne om beredskap i kommunene.

Sårbare barn

Gjennom flere artikler har VG belyst hvordan sårbare barn har betalt en høy pris for coronatiltakene.

Dette belyses også gjennom situasjonsrapporter og sårbarhetsanalyser som Barne- og familiedepartementet har sendt til kommisjonen.

For eksempel beskriver Bufdir i en situasjonsrapport i april 2020 en «bekymring for at barnevernstjenestene ikke møter barn fysisk», og peker på at «antall bekymringsmeldinger går noe ned».

Lokale smitteverntiltak

Kommisjonen har også vært opptatt av lokale smitteverntiltak i kommunene. Møtereferater sendt fra statsforvalterne viser at smittefrie kommuner i starten av pandemien presset på for å innføre lokale tiltak – som den omstridte søringkarantenen.

Statsforvalterne har av kommisjonen blitt bedt om å svare på om de førte lovlighetskontroll med disse tiltakene.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Helsedirektoratet
  3. Pandemier
  4. Coronaviruset
  5. Politikk
  6. Coronakommisjonen

Flere artikler

  1. Få oversikt: Dette er dommen fra Koronakommisjonen

  2. Fersk rapport: Alvorlig svikt at regjeringen ikke var forberedt

  3. Kommisjon: Coronakrisen kan koste 330 milliarder

  4. Guldvog: Håper å starte første trinn av gjenåpningen i mai

  5. Nakstad om Oslo-tiltak: Må være målrettede og kraftige