Dette er Norges største utfordringer frem mot 2060, ifølge finansministeren

Politikken for å bekjempe koronaen drives fra uke til uke. Fredag skal finansminister Jan Tore Sanner heve blikket mot 2060.

Finansminister Jan Tore Sanner sjonglerer kortsiktig krisehåndtering og langsiktige perspektiver.

Olav Olsen
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:

– Dette har vært mitt pusterom i arbeidet med koronakrisen, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

For to uker siden la han frem den siste av mange økonomiske krisepakker mot koronaen.

Fredag 12. februar skifter han horisont og ser frem mot 2030 og 2060. Da legger han frem regjeringens perspektivmelding. De lange linjene og politikkens langsiktige mål skal på dagsordenen.

Mot 2030: Alder, olje og klima

Sanner trekker frem tre langsiktige utfordringer for Norge:

  • Alderssammensetningen endrer seg. Det blir færre yrkesaktive pr. pensjonist.
  • Mindre økonomisk handlingsrom. Oljeinntektene vokser ikke som før.
  • Klimakrisen og jobben med å nå svært ambisiøse klimamål.

Den forrige perspektivmeldingen kom i mars 2017. Den som leser de to første sidene vil finne igjen de samme «utfordringene».

Sanner mener det er annerledes nå i starten av 2021.

– I mange år har det vært lett å lene seg tilbake å si at dette kan vi ta fatt i senere. Den tiden er over. Utfordringene er her nå, sier han.

Det lange i den korte politikken

Sanner sier arbeidet med det langsiktige har gitt ham inspirasjon til arbeidet med det kortsiktige.

– De økonomiske tiltakene mot koronaen må også møte de langsiktige utfordringene. Ett eksempel er endrede regler som gjør at arbeidsledige kan ta utdanning samtidig som de mottar dagpenger.

– Spørsmålet blir vel om dere politikere klarer å kutte støttetiltakene når det blir mer normale tider?

– Pengebruken må ned. Det er en forutsetning for å kunne drive krisehåndtering i fremtiden. Bare etter finanskrisen har vi hatt oljekrise, flyktningkrise og nå koronakrise. Vi vet at det kommer nye.

Les også

Økonomiprofessor mener næringslivet må få mindre innflytelse på krisepakkene

Les også

400.000 kan være berørt: Krever bedre permitteringsregler

De tre utfordringene

Klimapolitikken fikk sin egen melding for noen uker siden. Norges mål er minst å halvere utslippene fra 1990 til 2030.

Sanners andre utfordringer presser statsbudsjettet fra to kanter: eldrebølgen og fallende oljeinntekter.

– Vi er på vei fra fire til to yrkesaktive pr. alderspensjonist. Oljeinntektene vil gå ned, og utgiftene vil øke. Men i stedet for oljeinntekter får vi heldigvis finansinntekter fra Oljefondet.

Les også

Dette er Solbergs klimaplan

Les også

Bedriftene vil ha det. Helsesektoren trenger det. Nå blir det kamp om arbeidskraften.

Sanner: Vi er langsiktige

Utfordringene har vært kjent lenge. Spørsmålet er om de påvirker noe som helst i den daglige politikken i Stortinget og regjeringen.

Suget etter å bruke oljepenger er stort og horisonten kort.

Sanner føler seg ikke truffet.

– På tvers av de politiske skillelinjene mener jeg Norge er ett av landene som har vært best til å ta langsiktige hensyn. Oljefondet er en suksesshistorie for det norske politiske systemet. Olje er gjort om til finansformue som flere generasjoner skal kunne høste av, sier han.

Sanner avviser at bruken av oljepenger har vært uansvarlig høy:

– Vi har i mange år holdt oss under grensen i handlingsregelen. Underforbruket i tidligere år er større enn overforbruket i 2020 og 2021.

Fra 160 til 400 mrd. oljekroner

Nasjonalbudsjettet 2021 viser at oljepengebruken under dagens regjering steg fra 160 milliarder kroner i 2013 til drøyt 250 milliarder kroner i 2019, regnet i faste 2021-kroner.

Så kom koronakrisen: For fjoråret anslår budsjettet at det blir brukt litt over 400 milliarder oljekroner. Sanner ser forbi krisen.

Sanner nevner pensjonsreformen fra 2011 som et annet eksempel på at langsiktige hensyn teller i politikken. Men det murrer blant flertallet på Stortinget. De vil bedre alderspensjonen.

Formuesskatten som blindspor

Ulikhet er kommet inn i den politiske debatten for fullt, både i Norge og i utlandet. Inntektsfordelingen endrer seg sakte og politikken for utjevning virker sakte. Formuesskatten er arenaen for debatten om Forskjells-Norge.

– Økende ulikheter bekymrer meg. Men å gjøre dette til en debatt som kun handler om formuesskatten er et blindspor, sier Sanner.

Han mener utdanning er nøkkelen til å bevare små forskjeller.

– Arbeidslivet endrer seg hele tiden. Hvis vi fortsatt hadde vært der at én av fire faller ut av videregående, vil åpenbart forskjellene ha økt. En økende andel ville ikke hatt jobb, sier han, og påpeker at flere enn før fullfører videregående.

Les på E24+

Hvorfor krangler vi om formuesskatt i et av verdens minst ulike land?

Les på E24+

Rikinger flykter til «Norges Monaco». Slik skal de bo i Bø i Vesterålen.

«Ulv, ulv»

Sanner trekker perspektivet tilbake til januar i fjor. Da ble han finansminister.

Hans første avisartikkel hadde tittelen «Denne gangen er det alvor». Han varslet strammere statsbudsjetter, men erkjente at han minnet om gutten i eventyret som roper «ulv, ulv».

I eventyret spiser ulven alle sauene til slutt. Sanners budsjett ble i fjor vår spist av pandemien. Likevel: Han gir seg ikke. I perspektivmeldingen vil han rope «ulv, ulv» på nytt.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Perspektivmeldingen
  3. Oljepenger
  4. Jan Tore Sanner

Flere artikler

  1. Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060

  2. Abelia-topp: I stedet for gratis ferge, asfalt og pensjon bør vi gjøre denne typen investeringer

  3. Heftig strid om Norges 11.138 milliarder oljekroner

  4. Annonsørinnhold

  5. Bedriftene vil ha det. Helsesektoren trenger det. Nå blir det kamp om arbeidskraften.

  6. Et farvel til Oljefondet slik vi kjenner det?