Jan Tore Sanner angrer ikke noe

Jan Tore Sanner (H) overtok som finansminister i januar og alt lå til rette for en ny sparepolitikk. Så smalt virusbomben.

Finansminister Jan Tore Sanner forsvarte all pengebruken under krisen, og fikk støtte fra økonomer på Kåkånomics.

Tor Dagfinn Dommersnes
  • Tor Dagfinn Dommersnes (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

– Og ingen finansminister i historien har klart å bruke så mye penger på så kort tid som meg. Jeg må innrømme at de ni månedene jeg har vært finansminister føles lengre, sa Sanner på økonomi-konferansen Kåkånomics torsdag kveld. I tillegg til revidert budsjett og statsbudsjettet har han innført syv ulike økonomiske krisepakker.

Flåsete sagt: Han plasserte landets pengebinge på fortauet utenfor Finansdepartementet og ba folk forsyne seg.

Finansministeren har hatt en stri tørn med å utarbeide alle krisepakkene i tillegg til det vanlige statsbudsjettet.

Olav Olsen

Ikke spart på noe

I januar var det lav arbeidsledighet, økende sysselsetting og god vekst i norsk økonomi. Og det første Jan Tore Sanner fikk beskjed om, var at det gikk greit med internasjonal økonomi. Det var på tide å innføre en politikk med langsiktig bærekraft og ta generasjonsregnskapet på alvor. Kort sagt innføre harde prioriteringer, be folk skjerpe seg og bruke mindre oljepenger.

Hittil har regjeringen bevilget gigantiske 126 milliarder kroner i krisetiltak, samtidig som den offentlige andelen av verdiskapningen i Norge har økt til 65 prosent, opp fra 55 prosent.

Les på E24+

Statsbudsjettet 2021: Her er en guide til å gjennomskue skrytelistene

Ingen anger

Men han angrer ikke på noe.

– Nei, det gjør jeg ikke. Det høye pengeforbruket var nødvendig, og effektivt. Selv om flere av tiltakene vi innførte ikke er utnyttet fullt ut, så har det vært viktig for svært mange å vite at de fantes. I krisetider er det avgjørende at folk ikke får panikk, sier Sanner til Aftenbladet/E24.

Et eksempel på tiltak som ikke er fullt utnyttet er kompensasjonsordningen for næringslivet, der regjeringen bevilget 50 milliarder kroner. Hittil er det brukt 6,4 milliarder kroner, og utbetalingen synker for hver måned. I april ble det utbetalt over 2 milliarder kroner, i august 270 millioner kroner.

Må ta slutt

Noe av det vanskeligste nå, er ifølge finansministeren å avgjøre hvor raskt og hvordan krisetiltakene skal avvikles. For det skal de.

– Vi hadde lange diskusjoner om permitteringsreglene, om vi skulle forlenge ordningen med at staten betaler lønn i stedet for bedriftene. Her fant vi en mellomløsning. Også de andre krisetiltakene må trappes ned og fjernes etterhvert som samfunnet kommer tilbake til normalen.

Men når det skjer, vet ingen. Noen tiltak avsluttes ved nyttår, noen i mars og noen til sommeren neste år.

Professor Hilde Bjørnland tror oljepengebruken fortsetter på et høyere nivå enn før.

Vidar Ruud / NTB scanpix

BI-professor Hilde Bjørnland mente at regjeringen har gjort flere hensiktsmessige krisetiltak i år. Men hun er skeptisk til om regjeringen klarer å redusere oljepengebruken seinere.

– Ingen av finansministrene som tidligere har økt oljepengebruken for å redde statsbudsjettet har uttalt at dette skal fortsette også etter krisen. Men det har det gjort, sa Bjørnland. - Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var på ca 3 prosent utover på 2000-tallet. Så ble det 5 prosent under finanskrisen i 2008, 7–8 prosent under oljekrisen i 2014 og nå er det altså på 12 prosent under koronakrisen. Det er for enkelt å si at det skal strammes inn, at dette ikke skal bli varig. For det har alltid blitt varig.

Mennesker viktigst

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret ved UiO berømmet også regjeringens håndtering av pandemien, og den raske reaksjonen i vår.

– Det har blitt fryktelig dyrt, men det var viktig å få penger i sirkulasjon. Noen av tiltakene kunne sikkert vært smartere, men alt i alt skal vi være glade for at vi hadde en regjering som reagerte som den gjorde.

Han understreket også at oljepengebruken under krisen ikke er til ulempe for de kommende generasjoner, slik mange frykter.

– At vi bruker penger nå, vil være en fordel også for framtidige generasjoner, og ikke motsatt, som mange tror, sa Røed.

Han var ellers lei av prosent-diskusjonen rundt oljepengebruken.

– Den aller viktigste kapitalen vi har i Norge er ikke pengene våre, men humankapitalen. For bærekraften i finanspolitikken framover er det mye viktigere hva vi gjør med humankapitalen enn finanskapitalen. Det virkelig store problemet i Norge er at vi har satt store deler av vår største ressurs, humankapitalen, utenfor arbeidslivet, sa Knut Røed.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljepenger
  2. Jan Tore Sanner
  3. Kåkånomics
  4. Finansdepartementet

Flere artikler

  1. Finansministeren om corona-regningen i E24-podden: – Vi er oppe i 250 milliarder

  2. Oljepengebruken har skutt i været: – Bør tvinges til å legge frem en plan

  3. Regjeringen legger frem ny krisepakke

  4. Frykter at de får kriseregningen: – Urettferdig at neste generasjon må betale mer

  5. Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale