TIL SALGS: «En umiddelbar effekt av forslaget er at det er blitt en rekke privatfly og eiendom til salgs», skriver E24s spaltist.
E24Spaltist

«Monsterskatt» i strid med menneskerettighetene

Regjeringens forslag til en ny skatt er drakonisk og strider trolig mot menneskerettighetene. Politikerne må tilbake til tegnebordet.

  • Bettina Banoun
    Bettina Banoun
    Partner i Wiersholm
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Før sommeren sendte Finansdepartementet ut på høring et forslag om skattlegging av privat konsum i selskap. Forslaget retter seg mot selskap som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, og hvor det er personlige skattytere som eier eller kontrollerer selskapet med minst 50%.

En umiddelbar effekt av forslaget er at det er blitt en rekke privatfly og eiendom til salg.

Forslaget har også skapt betydelig uro for en rekke næringsdrivende, alt fra selskaper som eier skogskoier, leier ut rorbuer i Lofoten eller driver taxibåtnæring.

Høringsfristen ble satt til 1. august. Departementet ba særskilt om innspill på nivået på sjablongbeskatningen, samt om reglene er tilstrekkelig avgrenset.

Det enkle svaret er at reglene ikke er tilstrekkelig avgrenset og nivået på beskatningen er alt for høyt.

Det enkle svaret er at reglene ikke er tilstrekkelig avgrenset og nivået på beskatningen er alt for høyt.

Faktisk er skatten, som også er blitt omdøpt til monsterskatten, foreslått satt så høyt at beskatningen antakelig strider mot menneskerettighetene.

Etter forslaget skal den personlige aksjonæren anses for å ha disposisjonsrett til formuesobjektet hele året, såfremt selskapene eier eller disponerer formuesobjektene.

Det er uten betydning for skattleggingen om personlig aksjonær har benyttet formuesobjektet privat eller om eiendommen står
tom som følge av sesongvariasjoner.

Som departementet skriver:

«I Norge kan en fritidseiendom være egnet til bruk om sommeren eller vinteren, eller heleåret. Departementet mener at det vil komplisere reglene unødig om det skilles mellom fritidseiendommer egnet til bruk enten om vinteren eller om sommeren, og fritidseiendomm er som er egnet til bruk hele året. Det foreslås derfor ikke en sesongjustering.»

Etter de foreslåtte reglene tas det heller ikke hensyn til om formuesobjektet er mulig å disponere for personlig aksjonær. For eksempel som følge av behov for reparasjon eller lignende.

Igjen skriver departementet:

«At formuesobjektet av andre årsaker ikke har vært til disposisjon for eier, gir ikke grunnlag for å redusere den sjablongberegnede fordelen. At en fritidseiendom er under rehabilitering eller at en båt er på verksted eller i opplag, er for eksempel ikke alene tilstrekkelig til å regnes som perioder formuesobjektet er benyttet i inntektsgivende aktivitet i selskapet. Det samme gjelder der et formuesobjekt ikke benyttes i selskapets ordinære virksomhet, og en eventuell fortjeneste hovedsakelig knytter seg til forventet verdistigning.»

En aksjonær i et selskap som leier ut en vinterhytte som står tom om sommeren, skal således utbyttebeskattes for perioden med ikke-bruk og selskapet skal uttaksbeskattes.

Tilsvarende skal det foretas beskatning av selskap og aksjonær dersom en taxibåt ligger i opplag om vinteren eller om eiendelen ikke kan benyttes som følge av reparasjon eller lignende.

Beskatningen skal skje uavhengig av om den personlige aksjonæren noen gang benytter eiendelen.

Som det fremgår av en rekke høringssvar, går lovforslaget alt for langt. Det må være et rimelig forhold mellom de mål som søkes oppnådd og de midler som brukes for å oppnå målet.

For det første må det være mulig for aksjonæren å unngå skatten ved å godtgjøre at hen ikke har disponert over selskapets formuesgode.

For det andre må det innføres en unntaksregel for formuesgoder som hovedsakelig er ervervet i virksomhetens interesse.

Dersom formuesgodene er ubenyttet på grunnlag av brukshindring, markedsforhold eller omstendigheter som ikke knytter seg til den personlige aksjonæren (f.eks. som følge av brann, at objektet er under oppføring eller som følge av at det ikke egner seg for helårsbruk, kun gjennom sommer- eller vintersesongen), bør dette ikke medføre utbytte- og/eller uttaksbeskatning.

Dersom formuesobjektet hovedsakelig benyttes i inntektsgivende aktivitet, kan
ikke eieren bli beskattet for de perioder objektet står ledig. Det er ikke normalt med 100% belegg i noen næring.

Uten slike unntaksregler, vil innføring av foreslåtte regler kunne bety slutten for en rekke av dagens legitime utleievirksomheter i Norge, som ikke bærer preg av noen form for privat bruk.

Den gjentakende beskatningen vil antakelig også stride mot forbudet om dobbeltbeskatning.

For det tredje bør det innføres unntak for landbrukseiendommer.

Slike eiendommer har ofte flere bygninger, både på selve tunet og flere hytter og koier rundt omkring på eiendommen, som har vært brukt i tidligere tider, men som nå kan stå tomme. På grunn av lovbestemte fradelingsforbud vil det være begrensede muligheter for personlige eiere å fradele deler av eiendommen som ønskes brukt til privat konsum.

Såkalt «privat konsum» av skogs- og landbrukseiendom vil dermed være
uunngåelig. Eiendommer som er omfattet av fradelingsforbud, konsesjonsbestemmelser, odel og/eller boplikt bør ikke omfattes. I tillegg bør det være unntak for vernede eiendommer.

For det fjerde må nivået på den foreslåtte beskatningen senkes betraktelig.

For fly, helikopter og båt er det foreslått en sjablongbeskatning per år fastsatt til 104% av anskaffelseskost, tillagt påkostninger.

For bolig- og fritidseiendom er det foreslått at 26% av verdien beskattes hvert år.

Det foreslåtte nivået er ikke proporsjonalt, og antakelig i strid med menneskerettighetene (EMK).

For å illustrere hvor stort spenn det er mellom høringsforslaget og de alminnelige skattereglene, kan det foretas en sammenligning med skatt av tingsutbytte.

Dersom et selskap kjøper et fly til MNOK 100 og deretter deler det ut som utbytte til sin aksjonær, så vil aksjonæren bli utbyttebeskattet for
MNOK 100 én gang, og selskapet hadde ikke blitt uttaksbeskattet i og med at utgangsverdien ikke oversteg inngangsverdien.

Senere år vil ikke aksjonæren bli utbyttebeskattet for verdien av flyet og det vil ikke være noen uttaksbeskatning.

Etter høringsforslaget vil beskatningen bli betraktelig høyere.

Dersom et fly til MNOK 100 har vært eid og underlagt reglene i fire år og deretter selges i år fem, vil aksjonær og selskap beskattes for 104 MNOK fem ganger, i tillegg til at de vil beskattes inntil fem ganger for påkostninger, samt en gang for alle årlige vedlikeholdskostnader.

For eiendom vil MNOK 26 årlig beskattes som inntekt
hvert år, før påkostninger og eventuelle vedlikeholdskostnader.

En slik pønal beskatning er helt frikoblet fra reell økonomisk inntekt, den er uproporsjonal og antakelig i strid med EMK protokoll 1-1.

Den gjentakende beskatningen vil antakelig også stride mot forbudet om dobbeltbeskatning.

Forbudet mot dobbeltbeskatning tilsier at man ikke kan beskattes to ganger for samme inntekt. Det kan av disse grunner ikke foretas utbytte- eller uttaksbeskatning av samme verdi av flyet år etter år.

Det er uheldig at reglene utformes så drakonisk at de nærmest fungerer som stoppregel mot legitim bruk av aksjeselskaper og ansvarlig selskaper, samt at beskatningen langt overstiger den reelle økonomiske fordelen.

Reglene må utformes på en måte som gjør at reglene ikke rammer videre enn
nødvendig, og det må påses at beskatningen ikke blir uproporsjonal.

Her må lovgiver tilbake til tegnebrettet.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. E24Spaltist

Flere artikler

  1. Ut mot regjeringens privatfly-skatt: – Strider mot menneskerettighetene

  2. Kontrer advokatenes skattekritikk: – Gråter for sine syke klienter

  3. Betalt innhold

    De rikes forsvarer

  4. Politikere, pendlerboliger og folk flest

  5. Bitcoin-variasjonar