Prissjokk øker risiko for fem rentehevinger i år

Mens krigen i startfasen ga en viss tvil om kommende rentehevinger, har inflasjonssjokk snudd forventningene i markedet. – Renteoppgangen blir både brattere og høyere, sier Handelsbankens sjeføkonom.

Norges Bank hever etter alle solemerker renten til 0,75 prosent på det kommende rentemøtet 24. mars. Det blir trolig ett av minst fire rentehopp i år.

– Renteoppgangen blir både brattere og høyere enn Norges Bank har varslet så langt, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.

Norges Bank hevet renten for andre gang etter pandemien rett før jul til 0,50 prosent. Samtidig ble det signalisert ny heving i mars, samt ytterligere to hevinger i år.

– Vi holder foreløpig fast ved prognosen om fire hevinger i år, mot tre hevinger som Norges Bank har varslet. Men risikoen er på oppsiden.

Rett etter den russiske invasjonen var den en liten tvil i markedet om rentehevingen i mars kunne gjennomføres. Dette har nå snudd.

Klar reprising

– Det har vært en klar reprising i markedet oppover, forteller økonomen, og forklarer at prisene på norske renter nå indikerer at markedsaktørene ser 50/50, eller kanskje litt over 50 prosent sannsynlighet for fem rentehevinger i år, sier Gonsholt Hov.

Det betyr i så fall at renten må heves på hvert av årets hovedmøter. I tillegg må det enten komme en dobbeltheving på ett av møtene, eller så må banken ty til det noe unormale skrittet å heve renten på ett av mellommøtene.

Fra en bunn i starten av mars, har renteforventningene tikket stadig høyere, med et nytt løft i går etter overraskende høy inflasjon i Norge, kombinert med signaler om raskere innstramming fra den europeiske sentralbanken.

– Økte renteforventninger henger dels sammen med den internasjonale oppgangen, men også lokale norske forhold med lavere arbeidsledighet enn Norges Bank har ventet, og en kjerneinflasjon som allerede i februar overstiger målet, og med klar oppsiderisiko etter krigen. Summen av alt dette gjør at renteforventningene stiger, forklarer sjeføkonomen.

Kjerneinflasjonen, det vil si prisveksten uten blant annet strømpriser som svinger svært mye, er den Norges Bank ser på når renten settes. Målet er inflasjon nær to prosent over tid.

For å dempe inflasjonen er Norges Banks virkemiddel å heve renten.

Lønnspress

I fjor endte inflasjonen på 3,5 prosent. Sist gang den norske inflasjonen oversteg fire prosent som snitt for året var i 1990. Da lå styringsrenten på over ti prosent.

Torsdag ble det klart at partene i lønnsforhandlingene må ta utgangspunkt i en langt høyere inflasjon enn tidligere beregninger. For å få økt kjøpekraft, som Fellesforbundet har krevd, må lønnsveksten overstige prisveksten som nå er beregnet til 3,3 prosent.

Høyere lønn driver som regel også prisene oppover.

Norges Banks siste prognoser fra desember på en total inflasjon på 2,7 prosent og en lønnsvekst på 3,2 prosent. I disse prognosene lå det inne en rentetopp på 1,75 prosent ved utgangen av 2024. Det er bred forventning om at sentralbanken må oppjustere disse prognosene.

– Markedet ser uansett renteoppgang videre, slik at det ligger an til nærmere 2,25 prosent allerede til høsten neste år, sier Gonsholt Hov.

Lettere for Norge

Swedbanks Marlene Granerud påpeker i en analyse at globale sentralbanker har en utfordrende oppgave foran seg med å balansere behovet for å temme en inflasjon, som allerede var for høy før den siste tidens prissjokk, med forsøk på å unngå en hard landing i kjølvannet av krigen.

– Norges Bank og norsk økonomi er i en bedre situasjon enn de fleste, ettersom rentehevingene allerede er i gang, olje- og gassinntektene vil stige, kronekursen har styrket seg siden krigen brøt ut, og regjeringen har råd til å støtte noe av husholdningenes økte kostnader, skriver hun.

– Likevel vil både husholdninger og bedrifter bli hardt rammet av prisøkning fremover.

Hun understreker at inflasjonen ganske sikkert vil bli mye høyere fremover enn det som var ventet for bare noen uker siden.

Swedbank tror kjerneinflasjonen vil holde seg over to prosent resten av året, og sannsynligvis nærme seg tre prosent i løpet av andre halvår 2022.

– Markedene vil øke sine renteforventninger i kjølvannet av økt inflasjon og sannsynligvis begynne å prise rundt fem hevinger i år. Norges Bank vil gjøre klokt i å holde oppgangene mer gradvise, med mål om fire økninger i 2022, heter det i Swedbank-analysen.