FINANSMINISTER: Trygve Slagsvold Vedum vet egentlig hva han må si.

Et glemt ord på «p»

I dag skal vi frem til et ord med fem stavelser hvor den første er «pri» og den siste er «ing».

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Torbjørn Røe Isaksen
    Samfunnsredaktør
Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Jeg tror jeg forstår hva finansminister Trygve Slagsvold Vedum forsøkte å gjøre gjennom sitt nå gjennomanalyserte – og kritiserte regnestykke. Det var neppe å havne i intrikate talldiskusjoner med økonomer, politiske motstandere og Fredrik Solvang.

Hvis vi skal tolke Slagsvold Vedum i beste mening (og det kan vi vel koste på oss av og til), ville han vise at økte renteutgifter rammer folks lommebok hardt.

Vi har levd med lave renter i lang tid nå. For folk på min alder og yngre, er foreldrenes fortellinger om renter på 5, 7 eller 12 prosent omtrent like fjernt som da besteforeldrene våre fortalte om krigen.

Nå er det slutt. Renten skal opp.

Men det er også her Vedums problemer starter. For han og regjeringen er med rette redde for to ting:

At renten skal gå opp enda mer enn Norges Bank til nå har antydet.

Og at regjeringen skal få skylden for det.

Trygve Slagsvolds dilemma kunne vært brukt i Radioresepsjonens berømte spalte. Det tidligere NRK-programmet er nå kjøpt opp av storkapitalen, det vil si E24s moderkonsern Schibsted, og har kalt seg opp etter en eksotisk frukt. Men det er på siden av saken.

Dilemmaet er: Vil du bruke mer penger på kort sikt og bli populær, men med risiko for større upopularitet på sikt? Eller vil du holde igjen pengebruken, miste popularitet, men kanskje, muligens få en viss respekt fra velgerne på lengre sikt?

Tidligere statsminister Jan P. Syse sa ofte at «vi er mot summen av alt vi er for». Det er en god oppsummering.

Utgiftene er allerede store. Landbruksoppgjøret blir rekorddyrt, strømstøtten koster milliarder, krigen i Ukraina og flyktningstrømmen gir nye kostnader. Og da har vi ikke engang startet på regjeringens egne valgløfter, det de faktisk har lovet velgerne.

Hvis Slagsvold Vedum trykker for hardt på gasspedalen i en økonomi som allerede går for fullt, vil Norges Bank i verste fall måtte øke renten raskere eller mer enn planlagt.

Jeg møter mange som synes det er vanskelig å forstå hvorfor vi må holde igjen når Norge håver inn penger på høye olje- og gasspriser. Professor Ola Grytten gjør et godt forsøk på forklare sammenhengen: Hvis vi har mye penger i forhold til varer og tjenester så stiger prisene.

Se for deg en landsby med et bakeri som allerede sliter med å bake nok brød til alle kundene. Hvis vi i dette – litt søkte, innrømmer jeg – eksempelet legger til grunn at ingen vil starte et nytt bakeri, og det heller ikke er tilgang på mer mel – samtidig som alle innbyggerne plutselig får 10.000 kroner ekstra, hva vil da skje?

Det blir ikke mer brød av mer penger, men brød, som det allerede er mangel på, vil bli dyrere fordi folk nå kan betale mer.

Frykten er at det samme kan skje med hele samfunnet. Vi bruker mer penger, men får ikke et større tilbud av den grunn. Og alt blir dyrere, og da må Norges Bank øke renten slik at folk og bedrifter får mindre penger mellom hendene.

Og her er vi fremme ved dagens gåte. Et femstavelses ord som starter på «pri» og slutter på «ing».

Nei, det er ikke privatisering.

Det er prioritering.

Offentlig sektor har hatt en kraftig vekst i mange år. Om vi legger alle ideologiske argumenter om statens størrelse til side, er det vanskelig rent økonomisk om veksten fortsetter samtidig som resten av økonomien også går for fullt. Blant annet fordi offentlig og privat sektor konkurrerer om den samme arbeidskraften.

Derfor må det prioriteres.

Jeg vet fra mitt liv i politikken at det ofte er enkelt å gi inntrykk av at bestemte ting er svært vanskelige, ja nær umulige å få til. Noen ganger stemmer det, men ofte er det rett og slett et problem fordi summen ikke går opp.

Det handler om å prioritere.

Regjeringen har prioritert strømstøtte, for eksempel. Vedum kan også prioritere å senke drivstoffavgiftene. Det er ikke umulig, selv om det også er dårlig klimapolitikk.

Men da kan han ikke samtidig gjøre alt mulig annet.

Regjeringen prioriterer også landbruk. Selv om oppgjøret kommer utenfor alle normale budsjettprosesser, er det rekordhøye tilbudet til bøndene en klar prioritering. En del av midlene skal tas over statsbudsjettet.

Det finnes ikke en egen seddelpresse for norsk landbruk. Det er penger som kunne ha vært brukt til noe annet, som flere behandlinger i norske sykehus, et bedre tilbud for fattige barn, samferdsel eller lavere skattenivå.

Enhver finansminister gjør det enklere for seg selv om man snakker mer rett fra levra. Trygve Slagsvold Vedum er faktisk veldig god til det. Han var i hvert fall.

Folk flest kjenner godt ordet «nei» og de er ikke ukjent med nødvendigheten av å prioritere.

Les flere kommentarer av Torbjørn Røe Isaksen:

Les også

Lommebokens år

Les også

Mer penger, flere problemer

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. E24-kommentarer
  2. Trygve Slagsvold Vedum
  3. Norges Bank
  4. Økonomi

Flere artikler

  1. Regjeringen advarer seg selv mot høy pengebruk: – Vi skal ned

  2. Dette er Vedums hodepine: – Et fryktelig dilemma

  3. Slik forsvarer Vedum elbil-kuttet: – Misforstått klimakamp

  4. Forvalter frykter milliarder til bøndene kan gi rentehopp

  5. Finansministeren vil prioritere forsvar og beredskap i statsbudsjettet