Utbytterush gir regjeringen dekning til milliardutgifter

Skatteplanlegging bidro til uventede høye inntekter for kommunene i fjor. Det gjør at regjeringen kan dekke inn deler av ekstrakostnadene i årets budsjett.

Etter at regjeringen skjerpet utbytteskatten steg aksjeutbyttene kraftig i fjor – en tilpasning som gir spart skatt for den enkelte.

Det gir også ekstra høye skatteinntekter for kommunene i år når mye av skatten innbetales, påpeker regjeringen i revidert budsjett, som de la frem torsdag.

Regjeringen anslår at 14 til 16 milliarder i økte skatteinntekter skyldes «en markert økning i utbetalte utbytter til personlige skattytere i 2021».

Etter skatteskjerpelsen har aksjeutbyttene gjort et hopp til 144 milliarder kroner i 2021 fra 67 milliarder året før, viser foreløpige tall.

Blant de som har planlagt for skatteøkningen er stjernekokk Bent Stiansen, som tok rekordutbytte i fjor. Utbytteskatten er satt opp fra 31,68 prosent i 2021 til 35,20 prosent i 2022.

Kutter 11,5 milliarder

I budsjettet vil regjeringen dekke inn deler av årets regning til strømstøtte, coronatiltak og Ukraina ved å kutte 11,5 milliarder kroner i det såkalte rammetilskuddet til kommunene.

Regjeringens begrunnelse er at kommunesektoren har «forbigående høye og uventede skatteinntekter».

– Tilpasning til skjerpelsen i utbyttebeskatningen påvirker også skatteinntektene i 2022, ettersom en betydelig del av denne skatten først innbetales i år, skriver regjeringen.

Kommunens samlede ekstra skatteinntekter er samtidig anslått til 21 milliarder.

«Dette er ekstrainntekter som kommunene ikke har planlagt for, og som vil bortfalle neste år. De kommer i en situasjon der norsk økonomi er i høykonjunktur og det samtidig er store ekstraordinære utgifter på statsbudsjettet», skriver regjeringen.

Den foreslår at mye av disse pengene skal gå til staten for å dekke inn deler av ekstrautgiftene.

– Kommunene får med det fortsatt ta del i merinntekten fra de høye utbyttene, skriver regjeringen.

Ifølge anslagene vil kommunenes inntekter bli 4,1 milliarder høyere enn i høstens budsjett, også etter tilskudd-kutt og kostnadsvekst.

Ekstrautgiftene i revidert statsbudsjett er på 60 milliarder kroner, og fordelt med 24,7 milliarder kroner til midlertidige coronatiltak, strømstøtte på 20,5 milliarder kroner og 14,4 milliarder som følge av Russlands krig i Ukraina.

Sistnevnte er utgifter som går til å styrke beredskapen og mottak av flyktninger fra Ukraina. I budsjettet er det funnet inndekning for rundt halvparten, altså rundt 30 milliarder kroner.

– For å unngå at finanspolitikken skal bidra til å øke presset i økonomien, har regjeringen lagt vekt på å finne inndekning for de økte utgiftene, uten å gjennomføre velferdskutt eller store skatte- og avgiftsøkninger, skriver regjeringen.

Dette er de andre grepene

• Det regjeringen kaller «andre utgifter» er redusert med to milliarder kroner.
• Omprioritering innen bistand gir fire milliarder kroner
• Samtidig er anslaget for «strukturelle skatteinntekter» økt med 11,2 milliarder kroner, mens statens utbytteinntekter økes med 7,8 milliarder kroner.
• Anslagene for pandemi-støtte er også nedjustert.
• Budsjettbalansen svekkes imidlertid av at utgiftene i folketrygden øker med 10,2 milliarder kroner.