Sjeføkonom om Norges Bank: – Vil opp fra kriselave renter så fort som mulig

Den første renteøkningen etter coronakrisen rykker nærmere. Det er «rett medisin» for en økonomi på bedringens vei, mener Olav Chen i Storebrand, mens sjeføkonom Jan L. Andreassen frykter rentehopp vil være «destabiliserende».

ARENDAL (E24): – I vårt område er det ganske godt trøkk nå, sier banksjef Per Olav Nærestad i Arendal og Omegns Sparekasse om temperaturen i næringslivet før høstens mulige rentehopp.

Norges Bank kan bli en av de første sentralbankene som hever renten etter coronakrisen.

I forkant av rentebeslutningen torsdag tror sjeføkonom Kjersti Haugland I DNB Markets at sentralbanken vil holde fast på planen om renteheving i høst, til tross for at nye virusbølger skaper usikkerhet i internasjonal økonomi.

– De vil opp fra kriselave renter så fort som mulig. De vil benytte anledningen når opphentingen er som sterkest i norsk økonomi. For en eller annen gang kommer vi tilbake til normalen, sier hun i E24-podden.

– Og den nye normalen i norsk økonomi er ikke like gullkantet som det den var, fordi oljealderen er litt i bakspeilet. Vi må venne oss til en litt svakere veksttakt, at vi blir litt mer som andre land, blant annet på lønnsvekst.

Signalet fra sentralbanken har vært at september er det mest sannsynlige tidspunktet for å sette opp renten for første gang siden coronapandemien traff økonomien.

– Tror Norges Bank er fornuftige

Det vil fortsatt være budskapet når Norges Bank kunngjør rentebeslutningen torsdag klokken ti, tror også Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand.

Han mener renteoppgang i høst er «rett medisin» for norsk økonomi.

– Jeg tror Norges Bank vil normalisere renten. Hvis du aldri normaliserer en krisepolitikk, så kan du aldri bruke pengepolitikken som en krisepolitikk heller.

– Min «kritikk» mot sentralbankene er at man skjønner politikken de kjører i krisetider, men de klarer aldri å stramme inn krisepolitikken, som blir permanent. Jeg tror Norges Bank er fornuftige, og de kommer i hvert fall til å heve renten i september og desember. Neste år er det mer åpent, og avhengig av hva som skjer i verden, sier han.

Norges Bank satt ned styringsrenten til rekordlave null prosent i mai i fjor. I takt med at gjenåpningen av samfunnet har gitt bedring i økonomien, har sentralbanksjef Øystein Olsen varslet at høyere renter er på vei.

Prognosen som ble lagt frem i juni innebærer at styringsrenten blir gradvis satt opp til 1 prosent neste sommer, før den er tilbake på 1,5 prosent i 2024 – det samme nivået som før corona.

New Zealand lå an til å bli først ut med å heve renten blant G10-valutaene, men en ny nedstenging av landet stakk kjepper i hjulene for sentralbanken, som overrasket med å holde renten uendret ved rentemøtet denne uken.

Dermed kan Norges Bank bli først, hvis renteplanen blir fulgt i september.

– Rett tilbake til høykonjunktur

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets peker på at nedturen under corona var dyp, men kortvarig sammenlignet med andre kriser som har vart i flere år.

– Når vi nå går ut av corona, så går vi egentlig ut i noe som minner om en høykonjunktur. Man tenker gjerne at det går mange år før man er tilbake i en opptur. Men hvis vi ser på veldig mange nøkkeltall, så er vi rett tilbake til et høykonjunktur-nivå.

– Det er veldig godt nytt i og for seg, at vi har kommet i gang igjen. Men det er dårlig nytt når vi vurderer utsiktene fremover. For når du er i en høykonjunktur, så skal vi ikke ha det en gang til, sier han.

Advarer mot rentehopp

Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen har markert seg med et rentesyn som ofte går motstrøms.

– Jeg kan ikke skjønne at med lav kredittvekst i norsk økonomi, ingen boligprisvekst og fem prosent arbeidsledighet, at det er noe behov for noen renteheving nå. Jeg vil se på det som destabiliserende å heve renten nå, mener Andreassen.

Han mener det fortsatt er stor usikkerhet i internasjonal økonomi og om pandemien, hvor deltavarianten har skapt nye bekymringer i det siste.

– Jeg tror aldri vi blir kvitt dette viruset. Vi har også fått tegn på at veksttoppen er bak oss i verdensøkonomien.

Andreassen trekker blant annet frem et overraskende fall i forbrukernes optimisme i USA, en indikator som kan gi en pekepinn på forbruket i verdens største økonomi.

– Det er bare en av mange indikatorer, men hver gang den har falt så mye, har USA gått inn i en lavkonjunktur. Det har skjedd seks ganger før i historien at den har falt så mye, og følgelig har også rentene begynt å falle tilbake i USA.