FHI: Slik kan omikron spre seg i Norge

I en ny rapport presenterer FHI to svært ulike scenarioer for hvordan omikron vil utvikle seg fremover.

Onsdag kom nyheten om at Norge har fått sin første sykehusinnleggelse som følge av omikron. I de nye modellerings-scenarioene om omikronvarianten av coronaviruset skisserer FHI to ulike spredninger av varianten.

Dersom omikron får en spredningstakt som svarer til en doblingstid på fire dager, antar FHI at utbrudd kan holdes under kontroll dersom tiltakene reduserer smitteraten med 40 prosent eller mer.

Kan smitte tre millioner

I et pessimistisk scenario, der mutasjonen sprer seg med en raskere doblingstid på 2.4 dager, viser modellene at mer enn tre millioner mennesker – altså mer enn halvparten av befolkningen – kan bli smittet før februar.

I så fall vil vi stå ovenfor en stor bølge av infeksjoner – med et overveldet helsevesen som resultat.

Totalt kan det føre til at mellom 30 og 40 tusen mennesker vil kunne trenge sykehusinnleggelse, med en topp på 1000 nye daglige innleggelser, står det i rapporten.

– I et slikt scenario vil det være nødvendig med mer inngripende tiltak for å få epidemien under kontroll.

FHI understreker at dette er scenarioer, og at det er knyttet to store kilder til usikkerhet for smittebølgen. Det ene er omikrons smitteevne, det andre er effekten av nåværende tiltak.

Hovedforskjellen på de optimistiske og pessimistiske scenarioene til FHI er altså virusets spredningsevne, eller doblingstid. Utover det har FHI regnet på hvordan flere andre ting, som tiltak og vaksineeffekt, kan påvirke situasjonen. Men de har et hoved-optimistisk scenario, og et hoved-pessimistisk scenario som beskrives i i rapporten.

Når det gjelder inneliggende pasienter på sykehus, topper det pessimistiske seg med mellom 5406 og 5967 innleggelser samtidig, mens det optimistiske ligger på mellom 667 og 840 . Slik ser de ut

* Grafikken viser medianen for scenarioene

Ifølge det optimistiske scenarioet kan én million mennesker bli smittet med omikron før sommeren. Her havner toppen i sykehusinnleggelser på 125 nye daglige innleggelser rundt mai måned.

Rekorden i antall daglige nyinnleggelser i dag er fra 25. mars 2020, med 60 nye innlagte på én dag.

Vanskelig å få oversikt? Se VG Forklarer her:

Boosterdose har stor effekt

I det optimistiske scenarioene, der omikron sprer seg saktere, ser det vesentlig bedre ut enn i det pessimistiske - selv om det fortsatt kan bli en stor økning fra dagens tall.

Det er hovedsakelig fordi når smitten sprer seg saktere, rekker boostervaksineringen å få en stor effekt før bølgen topper seg, ifølge rapporten.
En forskjell i doblingstiden av viruset fra 2,5 til 4 dager kan nemlig bety en forskjell på flere måneder for når vi når toppen.

– Rapporten viser at det å få gitt flest mulig en boosterdose har en ganske stor effekt på utviklingen av epidemien videre i Norge, sier avdelingsdirektør i FHI, Line Vold, til VG.

– Det å takke ja til vaksine er det viktigste vi gjør nå.

Anslagene er ikke en prognose for smitteutviklingen i Norge, men brukes for å undersøke mulige forløp av epidemien under usikre antakelser.

En sammenligning av simuleringer ut fra dagens situasjon peker mot at den nåværende doblingstiden ligger et sted mellom de to ulike scenarioene.

Det er fortsatt uklart hvor alvorlig sykdom omikron gir sammenlignet med delta, står det i FHI-rapporten.

Store usikkerheter

Scenarioene viser altså store forskjeller i hvilke konsekvenser omikron kan få basert på hvor raskt det sprer seg - men det er mye FHI ikke vet om virusets spredningsevne enda.

– Usikkerheten er stor. For eksempel har vi lagt inn som en forutsetning i våre scenarier at det kom 100 personer med omikron-smitte til Norge, og slik startet utbruddet. Det vet vi strengt tatt veldig lite om, hvor mange det var, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til VG.

– En annen type usikkerhet er knyttet til hvor smittsomt er dette viruset uten tiltak og uten vaksinasjon. Det er ganske avgjørende for hvor stor spredningsevne det har.

Det tredje som er avgjørende for spredningsevnen, er i hvilken grad det unndrar seg vaksineeffekt.

– Der begynner vi åt tro at det gjør det til en viss grad, men at vaksinene virker godt også på denne virusvarianten.
– Vet dere hvor godt tiltakene virker mot omikron sett opp mot tidligere varianter?

– Vi ser at tiltakene antakelig virker godt på delta-varianten nå, og det er bra. Så vet vi ikke tilsvarende mye om hvor mye den virker på omikron. Det er igjen avhengig av hvor stor spredningsevne den har.