LO-topp truer med økte lønnskrav hvis ikke Støre gir mer i strømstøtte

Etter to år hvor LO bare har krevd å opprettholde kjøpekraften, er det tøffere krav som slås i bordet i år: – Nå er det tid for et løft, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Eggum ber regjeringen ta mer av strømregningen. Hvis ikke vil lønnskravet bli skrudd opp.

Tirsdag skal forbundsstyret i LO største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, vedta de endelige kravene som skal fremmes i vårens hovedoppgjør.

– Etter to veldig moderate oppgjør, preget av corona, hvor våre krav bare har vært å opprettholde kjøpekraften, er tiden inne for et skikkelig løft, sier Fellesforbund-leder Jørn Eggum til VG.

Han sier de legger frem en innstilling til forbundsstyret, med følgende hovedpunkter:

– Medlemmenes kjøpekraft skal styrkes.

– Lønnskravet skal fremmes som et kronetillegg.

– Lavlønnstillegg skal prioriteres.

– Det skal være forbundsvise oppgjør, hvor forhandlingene foregår mellom forbundene, ikke sentralt mellom hovedorganisasjonene.

– Avtalefestet pensjon (AFP) skal ikke inn i årets oppgjør.

I lønnsoppgjøret i fjor vår, ble det lagt til grunn at prisene ville stige med 2,8 prosent. Oppgjøret endte med en ramme på 2,7 prosent, altså at lønningene skulle stige omtrent like mye som prisene.

Men så eksploderte energiprisene, ikke minst strømprisen, som gjorde at samlet prisvekst i 2021 kan ende på 3,5 prosent, som gir en lønnsnedgang på 0,8 prosent.

– Selv om store deler av næringslivet går veldig godt, opplever folk at de sitter igjen med mindre i lommeboken når regningene er betalt. Det må vi fikse i dette oppgjøret, sier Eggum.

– Betyr det at dere først vil kreve å få kompensert for mindrelønnsutviklingen i fjor, på 0,8 prosent?

– Vi forhandler ikke slik at vi krever å få de pengene først. Men reallønnsnedgangen i fjor skal kompenseres.

Sitter i Aps sentralstyre

Eggum sitter i sentralstyret i Ap og angriper sin egen regjering. Han sier rett ut at hvis regjeringen ikke leverer en bedre strømpakke, så vil de kreve mer penger i vårens lønnsoppgjør.

– Strømpakken er rett og slett for dårlig. Jeg har regnet på det: Det var bare 25–35 prosent av folks totalregning som ble dekket i desember, sier han engasjert:

– Jeg er opptatt av hvem som rammes av strømsjokket. Det er våre folk der ute på arbeidsplassene, som opplevde at nesten en tredjedel av desemberlønnen gikk til strøm. Det er rett og slett ikke holdbart.

– Hva krever du?

– Jeg har sagt klart ifra til Jonas at de reelt må dekke 80 prosent av kostnadene over 70 øre kilowattime, inkludert moms og nettleie gjennom vintermånedene.

– Hvis det ikke skjer, vil dere da øke kravet under vårens lønnsoppgjør?

– Ja, både de høye strømkostnadene og den økte renten vil måtte bli en del av vurderingsgrunnlaget når vi skal fastsette våre konkrete krav.

– Det vil koste mye å øke strømstøtten til reelt 80 prosent?

– Nei, det er bare tull. Det er kommunale og statlige energiselskaper tjener grovt på strømsjokket. Det er de pengene vi krever at folk får tilbake.

Her er forklaringer på en del lønnsoppgjørsbegrep:

I Norge er det lang tradisjon for at det er bedrifter i konkurranseutsatt industri som setter rammene for de øvrige lønnsoppgjørene, den såkalte frontfagsmodellen.

Under coronaen har krefter, spesielt i arbeidstagerforbund i offentlig sektor, krevd at utsatte grupper i offentlig sektor bør få mer enn andre, blant annet for å få til nødvendig rekruttering til helsesektoren.

– Hvordan skal dere som skal lede an i vårens oppgjør i frontfagene, ta hensyn til de kravene?

– Frontfaget tar oppdraget på vegne av arbeidstagere i Norge. Vi må sikre arbeidsfolk sin rettmessige andel av verdiskapingen. Frontfaget sørger for at vi får til dette uten å sette arbeidsplasser og norsk eksport i fare. Slik sikrer vi lønnsøkning til alle og et godt grunnlag for at privat verdiskaping fortsatt bidrar til å finansiere offentlig sektor: Arbeid og velferd.

– Vil i hovedsak dreie seg om kroner og øre

Han sier dem med lavest lønn skal bli prioritert.

– Det vil være viktig å vårens oppgjør. Vi vil se om vi kan finne mer treffsikre modeller for lavlønnstillegg.

Han sier at de i år ønsker at forhandlingene skjer forbundsvist.

– Vi mener det i år vil være best med forhandlinger på forbundsnivå.

– Skyldes det blant annet at dere ikke legger opp til å trekke striden om Avtalefestet pensjon inn i oppgjøret; at det i realiteten blir et oppgjør om lønnstillegg?

– Ja, årets oppgjør vi i hovedsak dreie seg om kroner og øre og vi mener forbundsvist oppgjør vil være den beste løsningen. En samlet vurdering av situasjonen, og de kravene som foreslås fremmet, tilsier at forbundsstyret vårt fatter vedtak om å anbefale forbundets representanter i LOs representantskap å stemme for et forbundsvist oppgjør.

Det er LOs representantskap som senere i vinter skal ta stilling til hvilke krav og oppgjørsform som skal fremmes.

Erfaringsvis vektlegges det hva Fellesforbundet innstiller på.

Vil jobbe for at strømprisene ikke skal påvirke lønnsoppgjøret

Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, blir trolig motparten til Eggum i årets oppgjør. Han sier kravnivået til Eggum er som forventet.

– Norsk Industri vil legge avgjørende vekt på å styrke bedriftenes konkurranseevne.

Han peker også på regjeringen.

– Det er avgjørende viktig at regjeringen bidrar til at dagens strømpriser ikke slår inn i lønnsoppgjøret.

Lier-Hansen sier at det er viktig å merke seg at det er stor spredning i hvordan den faktiske situasjon er for ulike bedrifter.

– Det betyr at vi må legge mest vekt på en lønnsutvikling gjennom lokale oppgjør for å hindre at bedrifter som sentrale tillegg slår beina under bransjer og bedrifter.

– Skal ikke blande seg

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen ikke vil blande seg i lønnsoppgjøret.

– Regjeringen kan og skal ikke blande seg inn i lønnsoppgjøret. Det ligger mellom partene i arbeidslivet, sier hun.

Tajik viser også til at regjeringen har innført noen løsninger og nedsatt en egen energikommisjon.

– Så har landet arvet en krevende strømsituasjon fra den forrige regjeringen, som Eggum også påpeker. Likevel har vi på kort tid fått på plass ordninger for vanlige folk. Utover dette jobber regjeringen også langsiktig for å løse det store energibehovet, blant annet gjennom nedsettelsen av en energikommisjon