Økonomien krymper neste år. Men jobbene er trygge.

Norsk økonomi ser ut til å komme seg pent gjennom store renteøkninger. Ledigheten vil holde seg svært lav, spår Norges Bank.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har ledet det siste rentemøtet i 2022. Norges Bank har ikke ligget på latsiden siden i fjor høst: Fra september i fjor og frem til torsdag er Norges Banks styringsrente satt opp fra null til 2,75 prosent.

Den siste renteøkningen kom med 0,25 prosentenheter torsdag. Banken varsler ytterligere én renteøkning i første kvartal neste år. Så kan toppen være nådd.

Uansett har norske lånekunder fått sjokkbehandling for å få kontroll over den svært høye prisveksten.

– Prisveksten er betydelig høyere enn vi så for oss tidlig på året, og renten er satt mer opp denne det vi så for oss, sier Bache til E24.

En viktig drivkraft har vært skyhøye energipriser, blant annet fordi Russland har stoppet det meste av gassleveransene til Europa. Høye energipriser har spredt seg til resten av økonomien både i Norge og utlandet.

Da er Baches oppdrag å bruke renten til å tvinge den årlige prisveksten ned mot 2 prosent i løpet av noen år.

Økonomien krymper

Bache øker renten for å dempe etterspørselen fra folk og næringsliv.

Da blir det mindre behov for å betale økt lønn for å få arbeidskraft, og det blir vanskeligere å legge på prisene.

Innstrammingen summerer seg opp i veksten i produksjonen (BNP-bruttonasjonalprodukt) i Fastlands-Norge. Neste år vil BNP for fastlandet synke litt, spår Norges Bank.

Etter 2000 har det bare skjedd i finanskriseåret 2009 og i pandemiåret 2020. Da var nedturene påført Norge utenfra, og de var mye kraftigere enn det som kan komme neste år.

Ledigheten holder seg lav

Norges Banks tall tyder på at norsk økonomi hittil har tålt renteøkningen bra, målt ved ledigheten og trykket i næringslivet.

– Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har holdt seg på et svært lavt nivå, sier Bache om dagens tilstand.

Arbeidsmarkedet har faktisk holdt seg bedre oppe enn Norges Bank trodde tidligere i høst. Så er spørsmålet om den kraftige tilstrammingen vil føre til at folk mister jobben i stor stil, slik at ledigheten stiger mye?

Målt ved Norges Banks anslag ser det ikke slik ut:

• Den registrerte ledigheten i år er ikke vanskelig å spå, og banken spår 1,8 prosent. Dette er den laveste ledigheten siden 2008.
• Så spår Norges Bank at den stiger til 2,0 prosent neste år. Dette betyr 5000–6000 flere ledige.
• Bare i år og i de to heftige årene 2007 og 2008 (før finanskrisen) har den registrerte ledigheten lavere enn 2 prosent i nyere tid. Deretter må en tilbake til slutten av 1980-årene (før bankkrisen) for å finne lavere ledighet.

Som så ofte før minner Bache om utgangspunktet før det nye året snart starter.

– Vi må huske at vi kommer fra et svært høyt nivå på aktiviteten i norsk økonomi og svært lav ledighet, sier hun.

Kjøpekraften skrumper

Det er likevel ikke slik at nordmenn vil gå upåvirket gjennom renteøkningenes tid. Kjøpekraften får seg en trøkk. De aller, aller fleste vil ha jobb, men lønnen og andre inntekter vil ikke strekke like langt som før.

I år synker reallønnen for et årsverk med nesten 2 prosent, målt ved lønnsvekst minus prisvekst. Det sørger svært høy prisvekst for. Neste år blir reallønnen omtrent uendret, spår Norges Bank. Prisveksten blir lavere, mens lønnsoppgjøret neste år blir bedre enn i år.

Så går det an å plusse på andre inntekter enn lønn, legge inn endret skattetrykk og økte renter og til slutt trekke fra prisveksten. Det gir endringen i disponibel realinntekt samlet for alle husholdningene.

– Vi venter at vi får et betydelig fall i de disponible realinntektene neste år, som følge av høy prisvekst og økte renter. Det vil bidra til at forbruket faller noe neste år, etter at det i år har hentet seg inn igjen etter pandemien, sier Bache.

Den økte renten bil bite hardere i 2023 enn i år. Derfor kommer nedgangen i den disponible realinntekten først neste år. I år vil den stige litt, mens den faller 2,3 prosent neste år. Norges Bank regner dette eksklusive svingende og skattemotiverte aksjeutbytter.

Forbruket ned 10.000

Forbruket henger sammen med inntekten. I år regner Norges Bank med at husholdningene forbruk stiger med hele 6,5 prosent, regnet i volum. Neste år regner banken med et fall på 1,5 prosent.

– Menge husholdninger vil få en strammere økonomi enn de er vant til, sier Bache.

Omregnet til kroner betyr det rundt 27 milliarder kroner lavere forbruk neste år, regnet i 2022-kroner. Grovt regnet betyr det i gjennomsnitt rundt 10.000 kroner mindre forbruk pr. husholdning.

Bør folk dermed bruke den siste uken før jul til ekstra gavekjøp for å holde opp farten i økonomien? Bache går ikke på den.

– Jeg skal være forsiktig med å gi råd om folks julegavehandling!