Nordea synes Norge går bra. Da går det bra for banken også.

De store bankene tjener penger som aldri før. Samtidig har kundene rekordmye penger på konto.

Siden høsten 2021 har bankenes renter steget i takt med at Norges Bank har satt opp styringsrenten. Resultat: Bankenes overskudd stiger også.

Er det flådde kunder som står igjen?

Torsdag la DNB og Nordea frem resultater. Det er Norges to største banker. E24 spør Nordeas norgessjef Snorre Storset om det er bra at bankene og eierne tjener mer. Han snur spørsmålet rundt.

– Det motsatte er banker som sliter. Det vil virke negativt på hele landets økonomi. Det å ha et stabilt og solid banksystem er helt avgjørende for at også næringslivet skal kunne utvikle seg på en god måte og dermed for at arbeidsplassene skal være trygge, svarer han.

Tidligere i uken kom Handelsbankens resultater. De er også er blant de største i Norge. Tallene viser dermed for de tre store:

• DNBs netto renteinntekter økte til 14,6 milliarder kroner i første kvartal. Det er det høyeste noensinne for banken. I samme kvartal i fjor var disse inntektene 10,4 milliarder.
• Handelsbanken økte netto renteinntekter fra 1,061 milliarder svenske kroner i første kvartal i fjor til 1,139 milliarder i år.
• Nordea er Nordens størst bank, men legger ikke frem egne tall for netto renteinntekter i Norge. Men både innskudd og utlån vokser.

Historisk god inntjening

Netto renteinntekter er differansen mellom det banken får inn i renter på utlån i og det den betaler ut som rente på innskuddene. Denne differansen er bankens desidert viktigste inntektskilde.

Omtrent det samme kan måles med rentemarginen. Den viser differansen mellom utlånsrenten i prosent og innskuddsrenten i prosent.

– Bankene tjener mer med normale renter enn når renten var svært lav. Rentemarginen har nå kommet opp på et mer normalt nivå, sier Storset.

Normaliteten kan sjekkes mot Statistisk sentralbyrås tall for kvartalsvis rentemargin for husholdninger. Tallene går tilbake til siste kvartal 2013. I siste kvartal i fjor var denne rentemarginen 2,93 prosent. Det er den høyeste i hele tallrekken.

Under pandemien var rentemarginen rekordlav med en bunn i tredje kvartal 2021. Storset knytter Norge og banken sammen.

– Landets økonomi og bankenes økonomi henger sammen. Vi pleier å si at når Norge går godt, så går Nordea godt. Banken blir et speilbilde av økonomien, sier han.

Flådde kunder?

Så var det kundene om betaler for bankenes gode overskudd. Hvordan står det til med dem?

Nordea har anslått at norske husholdningskunder sparte rundt 280 milliarder kroner ekstra under pandemien.

– Vi anslår at drøyt 200 milliarder kroner av dette fortsatt står på konto. Så det er fortsatt en stor buffer der ute, sier Randi Marjamaa, leder for personmarked i Nordea Norge.

Dette gjør dem motstandsdyktige når sterke krefter er i sving

– Man skulle tro at høy prisvekst og økte renter skulle ha virket sterkere på forbruket og på boligmarkedet. Men på grunn av disse store bufferne de fleste har, biter ikke dette så kraftig. Vi ser også at flere nå flytter penger inn i aksjer og aksjefond, sier hun.

Men Marjamaa sier også at banken ser et større skille mellom de som klarer seg bra og de som sliter. Ikke alle har buffer etter pandemien.

– Da den høye strømregningen kom i januar, var det flere av kundene som ba om å utsette avdragene. Nå er det færre som ber om dette. Strømstøtten har nok vært viktig, sier hun.

Bra for næringslivet

Husholdningenes gode økonomi er viktig for Norges økonomi. De er en viktig del av næringslivets kunder.

– Dette gjør at vi er optimistiske og tror på en myk landing i norsk økonomi. Kontrasten til Sverige er stor. Der har boligprisene falt 20 prosent og utlånsveksten har stoppet opp. Det tyder på at fremtidstroen har fått seg en knekk, sier Storset.

Men det er turbulente tider i verden. I Norge er prisveksten historisk høy og kronen blir stadig svakere

– Hovedbildet er at næringslivet i Norge går bra. Vi har økt våre utlån til bedriftene mye. Likevel er bedrifter som lever av privat forbruk usikre på endringer i forbruksmønsteret, sier han.

Balanserer lønn og ledighet

LO og NHO har nettopp avsluttet lønnsoppgjøret med en ramme for lønnsveksten på 5,2 prosent. Det skal gi vekst i kjøpekraften fordi prisveksten er anslått å bli lavere enn dette.

Økt kjøpekraft betyr økte etterspørsel. Men lønnsveksten betyr også økte kostnader for bedriftene.

– Det blir spennende å se hvordan Norge klarer balansen mellom vekst i reallønnen og å holde ledigheten lav, sier Storset.

Og bakom lurer den svake kronen.

– Det er store krefter i sving her, og dette er kanskje litt undervurdert. Noen av dem er positive for næringslivet. Svak krone gir et løft for dem som eksporterer. Det blir billigere for utenlandske turister, mens næringsliv som importerer innsatsvarer får det tøffere, sier Nordea-sjefen.