Sjeføkonom om renteøkningene: – Det blir en ny hverdag for veldig mange

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache hever renten med 0,5 prosentpoeng. Nå blir det dårligere tider, sier økonomer.

Publisert:

Norges Bank hever styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, opp til 2,25 prosent.

– Det som er spennende er hva de signaliserer fremover. De sier at det kommer flere renteøkninger fremover. De ser klare tegn til at det renten og strømprisene begynner å dempe ned aktiviteten i økonomien, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets til E24.

– Dette var ikke like aggressivt som markedet ventet, fortsetter han.

Han sier at mange nordmenn nå har mye gjeld, og må forberede seg på flere økninger.

Les på E24+

Ekspertråd før nytt rentehopp: – Mange kan få en kraftig smell i januar

– Renten skal opp litt til og vi begynner å snakke en boliglånsrente opp på rundt 4 prosent. Det vil bli en ny hverdag for veldig mange.

– Tydelig signal

– Det var som forventet. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende med en så rentesensitiv økonomi som den norske, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

– Dette er et tydelig signal på at renten har en kjølende effekt på norsk økonomi.

Haugland mener dette antageligvis er den siste gangen Norges Bank leverer såkalte dobbelt- eller trippelhevinger i overskuelig fremtid.

– Fremover skal vi nok forvente at det blir normale rentehopp på 25 basispoeng.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB

Haugland påpeker at Norges Bank i sine anslag signaliserer at de er svært usikre på hvordan norsk økonomi vil utvikle seg den nærmeste tiden.

– Vi ser her at de har løftet rentebanen. Dette er en myk beskjed fra Norges Bank, litt mykere enn forventet. Det signaliserer at renten har hatt en sterkere effekt på norsk økonomi enn de kanskje trodde.

Blir dårligere tider

– Norges Bank ser for seg at nå dempes veksten kraftig, og prognostiserer et fall i aktivitet neste år og en økning i arbeidsledigheten. Det blir dårligere tider, sier Olsen i Nordea.

– Vi har ikke hatt denne situasjonen på 40 år, der vi har problemer med høy inflasjon. Men dette er medisinen. De har et mål om å holde prisveksten lav og stabil. Så de gjør jobben sin, men det blir dårligere tider og trangere økonomi.

Haugland i DNB er noe overrasket når hun ser at Norges Bank anslår et tilbakeslag i norsk økonomi. Hun mener Norges Bank nå har et svakere syn på økonomien enn de hadde i juni.

– Anslaget på 0,3 prosent tilbakefall er svakere enn det vi ser for oss. Vi tror på stagnasjon, og ikke resesjon. Men usikkerheten knyttet til dette er stor. Vi ser ikke bort ifra tilbakeslag.

Les på E24+

Nytt rentehopp, men er det snart nok?

Tror Norges Bank må trekke seg

– Jeg tror absolutt vi skal ha flere renteøkninger, men ikke like mange som Norges Banks rentebane indikerer.

Det sier Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret.

– Når vinteren kommer, med ekstremt høye strømpriser, tror jeg det vil bli utfordrende å opprettholde produksjonen på det nivået de forventer. Jeg tror vi kan få en økonomisk nedgang som gjør det ikke blir nødvendig med flere økninger. Det frykter jeg.

Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret, tror Norges Bank ikke kan heve renten like mye som de har indikert.

Høy inflasjon

Norges Bank har som mål å holde prisveksten (eller inflasjonen) stabil og lav på nær to prosent over tid. Men den siste tiden har prisveksten holdt seg langt over målet.

I august steg kjerneinflasjonen, som er det sentralbanken er mest opptatt av, til rekordhøye 4,7 prosent.

Rentehevinger over hele linjen

Inflasjonen har også satt fart verden over, spesielt i kjølvannet av krigen i Ukraina, og det er spesielt prisene på energi og mat som har steget.

Internasjonale sentralbanker har tatt opp kampen mot den høye prisveksten med rentehevinger over hele linjen. Denne uken slo Sverige til med en oppjustering på et helt prosentpoeng, mens i USA har sentralbanken satt opp renten med 0,75 prosentpoeng tre ganger på rad.

Det viktigste våpenet Norges Bank har mot høy inflasjon er renten.

En renteheving gjør det dyrere å låne penger, og påvirker blant annet hvor mye man betaler på boliglån. Høyere renter skal derfor i teorien gjøre at folk har mindre penger å bruke på andre ting, og at den lavere etterspørselen i tur skal roe prisveksten.

Publisert:
Gå til e24.no