Oljeprisen skaper problemer for Draghi

Den europeiske sentralbankesjefen Mario Draghi pekte på at den svært lave oljeprisen skaper problemer prisvekst i eurosonen. 

Torsdag besluttet Den europeiske sentralbanken (ESB) å holde styringsrenten uendret i håp om at den historisk lave renten vil sette fart på prisveksten i eurosonen.

– Vi har fulgt nøye med på den makroøkonomiske utviklingen de siste månedene og ser at det fortsatt er stor nedsiderisiko i vekstmarkedene, så vel som fortsatt lav prisvekst i eurosonen som i stor grad skyldes de svært lave energiprisene, sier sentralbanksjef Mario Draghi under pressekonferansen.

I september hadde konsumprisindeksen et årlig fall på 0,1 prosent.

Rentebeslutningen kom ikke som noen overraskelse. På forhånd tippet 43 av 44 økonomer at ESB ville la renten ligge uendret, ifølge Bloomberg.

Men det begynner å dra seg til. 51 prosent venter enda mer ekspansiv pengepolitikk i eurosonen i desember.

– Vi forventer at den økonomiske bedringen vil fortsette, om enn noe dempet av etterspørsel fra utlandet. Etterspørselen hjemme er fortsatt god, men vi ser at prisveksten blir noe dempet av treg innføring av strukturelle endringer flere steder, sier Draghi.

Plages av oljeprisen

– Fallet i inflasjonen i september skyldes i stor grad svært lave energipriser, og vi ser fortsatt på den svake inflasjonsveksten som en bekymring, sier Draghi.

I løpet av det siste året har oljeprisen stupt, noe som isolert sett er godt nytt for europeiske bedrifter, som får tilgang til billigere energi, men de lave prisene bidrar til å holde inflasjonen i eurosonen svært lav.

– Vi ser at inflasjonen vil holde seg lav i lengre tid, men vi venter å se noe bedring som følge av høyere innenlandsetterspørsel og muligheten for noe høyere oljepriser. Men vi ser noe nedsiderisko på dette området fordi det fortsatt er en fare for at oljeprisene kan falle ytterligere, sier Draghi.

Han la til at alle verktøy er blitt diskutert i forsøkt på skape stabil vekst i eurosonen, men at den lave oljeprisen og svak vekst i fremvoksende markeder gjør dette vanskelig.

– Vi er åpne for å vurdere hele buffeen av tiltak som finnes, sier Draghi, og poengterer at sentralbanken ikke har bestemt seg for hva slags tiltak man eventuelt vil vurdere hvis man ser at økonomien i eurosonen trenger mer støtte.

– Vi har nå instruert alle komiteene våre til å undersøke fordelene og ulempene ved de forskjellige tiltakene som finnes, sier sentralbanksjefen.

Tøff jobb

Sentralbanksjef Mario Draghi har ikke hatt en enkel jobb de siste årene, og ESB meldte i januar at de ville innføre aggressive kvantitative lettelser, som svært forenklet betyr at sentralbanken vil øke farten på seddelpressene.

– Når det gjelder programmet for obligasjonskjøp (kvantitative lettelser journ. anm.), vil ha en ny gjennomgang av dette i desember, når alle de makroøkonomiske tallene for eurosonen foreligger, understreket Draghi.

Da ESB i januar lanserte sin grovkalibrerte seddelpresse, ble det signalisert at programmet ville vare til tidligst september 2016.

– Om vi ser at nedsiderisikoen, eller de underliggende makroøkonomiske trendene er verre enn det vi på forhånd har ventet, er vi klare til å revurdere hele dette programmet og vår pengepolitikk, sier Draghi.

Skremmes ikke av Kina

Mens USAs sentralbanksjef Janet Yellen og Norges egne Øystein Olsen begge uttrykte frykt for den lave veksten i Kina under sine rentemøter i september, var Draghi klar på at han ikke er bekymret for Kina.

– Tallene fra Kina er lavere enn før, men vi har ikke sett noen tegn til at dette har senket forventningene mye. Kina ligger fortsatt an til en vekst på 6 prosent, sa Draghi på spørsmål om han mente Kina kunne stikke kjepper i hjulene for veksten i eurosonen.

– Også når det gjelder de lave oljeprisene som trekker vår inflasjon ned, er dette en konsekvens av overtilbud. Etterspørselen er lavere enn tidligere, men tilbudssiden er den største årsaken til prisfallet, understreket Draghi.

Mild Draghi

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener rentebeslutningen i seg selv ikke var overraskende, men at Draghis tydelige hint til at ESB kan øke obligasjonskjøpet i desember var tydeligere enn ventet.

– Etter Draghis tale i dag tror jeg muligheten for en opptrapping er 50/50. Selv er jeg litt i tvil om det er nødvendig. Men det er viktig å holde bankene i eurosonen i god stand, og vi har sett en bedring den siste tiden, sier Andreassen til E24.

Han legger til at Draghis tydelige hint om en økning i de kvantitative lettelsene trolig er årsaken til at markedet i skrivende stund sender euroen ned.

– Draghi overrasket nok mange ved å ta en mye mykere tone enn ventet, og klare signaler om ar ESB skal revurdere omfanget av obligasjonskjøpene. Dette er nok årsaken til at euroen faller nå, sier Andreassen til E24.

Snakket euroen ned

Kort tid etter rentebeslutningen kom virker reaksjonene i markedet å være minimale, men så snart Draghi tok talerstolen stupte euroen mot den norske kronen. I løpet av kort tid var euroen ned 0,54 prosent mot kronen.

På forhånd understreket flere økonomer at de torsdag ventet klare tegn fra Draghi på om ESB vil trappe opp lettelsesprogrammet sitt.

Makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets uttalte imidlertid til E24 tidligere denne uken at han mener markedet kanskje venter litt mye av Draghi, og kanskje maler situasjonen i eurosonen noe svartere enn det den egentlig er.

– Markedet er en konsekvens av kommunikasjonen til ESB, som tidligere har sagt at de er fleksible på kjøpsprogrammet. Det er ikke urimelig at det prises inn en viss sannsynlighet for både forlengelse og utvidelse av kvantitative lettelser nå. Men Draghi har vært klar på at ESB ikke vil kutte renten mer. Her har kanskje markedet gått for langt.