Årstale i kveld: Derfor trosser politikerne sentralbanksjefens råd

Sentralbanksjef Øystein Olsen holder i kveld sin tradisjonsrike årstale. Han har i flere år bedt den norske regjeringen om å kutte i oljepengebruken. Det siste året har bruken imidlertid bare økt og økt – med over 30 milliarder kroner.

VIKTIG ROLLE: Norges Bank-sjef Øystein Olsen.

Vegard Wivestad Grøtt/NTB scanpix
  • Victoria Armstrong
  • Sara Svanemyr
Publisert:

Torsdag holder sentralbanksjef Øystein Olsen det som av mange omtales som «årets viktigste tale».

Der deler han sin oppfatning om norsk økonomi og fremtidsutsikter med Norges fremste politikere og maktelite.

I flere år har Olsen brukt årstalen til å oppfordre politikerne til å redusere oljepengebruken og forberede seg på en omstilling. Hvert år har oljepengebruken økt.

NHH-professor Ola Grytten sier til E24 at sentralbanksjefen har en viktig rolle i norsk næringsliv, til tross for at politikerne ikke alltid sier seg enig i hans forslag.

– Politikerne har gitt Øystein Olsen mye makt. Men det er politikerne som sitter med budsjettet, og de behøver ikke å høre på han.

Nysgjerrig på hva de ulike sentralbanksjefene har sagt i sine årstaler? Her finner du alle talene, helt tilbake til 1922.

– Har ikke vært konsistente

MEKTIG: Ola Grytten mener politikerne har gitt Øystein Olsen mye makt.

Tor Erik H. Mathisen/VG

Under fjorårets tale sa sentralbanksjefen at
«epoken med opptrapping av bruken av oljepengebruken kan ligge bak oss.»

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, mener politikerne ikke har tatt advarslene fra Olsen alvorlig.

Han tror det skyldes inkonsistente budskap fra sentralbanksjefen.

– Problemet til Øystein Olsen og Norges Bank er at de ikke har vært konsistente. Argumentasjonen har ikke vært logisk. Han sier vi må bruke mindre, men sier også at renten skal opp igjen. Da spør jo politikerne: Hvorfor skal vi bruke mindre hvis avkastningstallene blir gode?

Les også

Økonomer advarer: – Veksten i oljepengebruken kan ikke fortsette

Dramatisk økning

Til tross for at sentralbanksjefen i fjor uttalte at økningen i oljepengebruken kan ligge bak oss, har det ikke skjedd noe som peker i den retningen i løpet av det siste året.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse

Stian Lysberg Solum NTB scanpix

Bare fra 2015 til 2016 er økningen på 30 milliarder kroner.

Økningen har i stor grad gått til å øke utgiftene til alderspensjon og andre aldersrelaterte kostnader.

For staten har de siste ti årene økte oljepengebruken dramatisk.

I 2006 brukte staten 44 milliarder 2006-kroner, mens regjeringen i 2016 regner med å bruke 209 milliarder kroner (oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet).

Les også

Derfor kan oljekrisen skape ny innovasjon

– Har gode argumenter for reduksjon

Handlingsregelen har fungert som en rettesnor for politikerne siden den ble innført i 2001.

Bjørnstad forteller at grunnen til at pengebruken ikke har vært enda høyere, har vært av hensyn til at norsk økonomi har vært i en oppgangskonjunktur fram til 2013.

(saken fortsetter under bildet.)

UVÆR: Oljebremsen har truffet Norge hardt. Oljeprisen har gått fra vel 115 dollar fatet i juni 2014 til cirka 35 dollar fatet nå. Her ser vi røff sjø rundt Oseberg-plattformen i Nordsjøen.

Scanpix NTB Scanpix

Likevel har oljepengebruken riktignok økt, år etter år.

– Politikerne er jo opptatt av å bruke penger på sine hjertesaker, og da er handlingsrommet i oljepengebruken kjærkomment. De har ikke tenkt på at det har vært alvorlig å bruke de pengene som har blitt brukt.

– Har vi ikke tatt oljeavhengigheten på alvor?

– Nei, det tror jeg ikke. Men her er det et viktig skille. Regjeringens oljepengebruk i forbindelse med statsbudsjettet har vært veldig ansvarlig. Det er oljeselskapene selv, som har fått sitte igjen med alle pengene, som har gjort oss oljeavhengige, sier Bjørnstad.

Han mener at oljeskatten har vært altfor lav, og at det er konsekvensen av dette vi sliter med nå.

Les også

Farstad Shipping med milliardnedskrivning

Ville endre handlingsregelen

BI-professor Ole Gunnar Austvik forteller at Øystein Olsen satt i Finansdepartementet tidlig på 2000-tallet og var med på å lage handlingsregelen, som skal regulere hvor mye av oljefondet som skal brukes hvert år.

– Det kan diskuteres om det har blitt gjort fornuftig. Øystein Olsen har brukt ordet krittstrek om regelen. Med det mente han at oljepengebruken skal tilsvare omtrentlig realavkastning, som må tilpasses den makroøkonomiske situasjonen.

I 2012 mente Olsen at det kom til å bli nødvendig å endre handlingsregelen, og slutte å tilføre nye oljepenger til statsbudsjettet.

Ole Gunnar Austvik, professor ved handelshøyskolen BI.

Han foreslo at i stedet for å bruke fire prosent av oljefondet hvert år, skulle vi kun bruke tre prosent. På den tiden tilsvarte det et kutt på 34,3 milliarder kroner.

– Det er viktig å påpeke at oljefondet har vokst seg mye større enn det man trodde da handlingsregelen ble laget. De fire prosentene er mye penger, sier Austvik.

Les også

Tar frem skrekk-scenario: Slik rammer oljepris på 10 dollar

Tror renten vil være lav lenge

Forslaget ble møtt med stor kritikk av flertallet av politikerne, inkludert daværende statsminister Jens Stoltenberg.

Andreassen mener imidlertid at norsk næringsliv burde ha basert seg på at renten ikke vil normaliseres igjen, og at den vil ligge på rundt null prosent i overskuelig fremtid. Da tror han det ville vært lettere å følge Olsens råd om å endre handlingsregelen.

– Det er mye som ville ha forløst seg i fornuftig retning dersom alle hadde lagt til grunn for at renten blir lik null. Da hadde det vært lettere å argumentere for innstramming, endre skattesystemet og hindre en boligboble.

– Hadde hatt godt av å spare mer

TROR PÅ LAV RENTE: Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.

Eika

Ifølge Bjørnstad er det særlig tre momenter som er viktig for Norges Bank og sentralbanksjefen.

De skal stabilisere den norske økonomien gjennom inflasjonsmålet, samtidig som de skal forvalte oljefondet. I tillegg skal sentralbanksjefen snakke på vegne av norsk økonomi i et lengre perspektiv.

– Sentralbanksjefen ser for seg at det vil skje en ubalanse i statens finansielle situasjon som følge av de store utgiftene Norge vil stå ovenfor med tanke på eldrebølgen, sier Bjørnstad.

Økonomen mener at alle momentene sentralbanksjefen har vært bekymret for, er gode argumenter for å redusere oljepengebruken.

– Vi hadde nok hatt godt av å spare mer av oljepengene til eldrebølgen setter inn for fullt. Sånn det ser ut nå må vi enten kutte i offentlige utgifter eller øke skattene for å finansiere eldrebølgen.

Les også

Tekna-president frykter flere konkurser

Ikke alltid rett

Grytten mener at Olsen ikke alltid har rett med sine anbefalinger.

Selv mener han at vi ikke skal slutte å bruke av oljepengene akkurat nå.

– I noen sammenhenger har Olsen rett. Å bruke mindre oljepenger er noe vi må lære å venne oss til på sikt. Men det er viktig å skille mellom kort og lang sikt. Akkurat nå finnes det gode grunner til å bruke oljepenger, for eksempel på grunn av lavkonjunktur.

Les også

Norge har tapt 525 milliarder på børsraset så langt

Les også

Ikke bare et regionalt problem lenger: Norges Bank mener oljebremsen sprer seg

Les også

Rører ikke styringsrenten

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Årstalen 2016
  2. Oljebransjen

Flere artikler

  1. Støtter lavere oljepengebruk

  2. – Uten oljepengene hadde ting vært veldig skralt

  3. – Kanskje vi får en påminnelse om hvorfor vi har handlingsregelen

  4. Annonsørinnhold

  5. Solberg om Olsens advarsel mot økt pengebruk: – Han har helt rett

  6. – Veksten i oljepengebruken kan ikke fortsette