Nå renner bankmilliardene inn i Islands statskasse

Håver inn fra sagaøyas fallerte storbankers kreditorer.

Da finanskrisen herjet høsten 2008 lånte mange europeiske stater seg til fant for å betale ut sine storbankers långivere.

Spania gjorde, og sliter fortsatt med en tung statsgjeld. Irland gjorde det, og måtte få bistand fra sine europeiske partnere. Eksemplene er flere og konsekvensene for mange er tunge å bære.

Men på Island var statskassen for liten og sagaøyas forvokste banker for store til at det var mulig for den islandske staten å redde sine banker.

Lot bankene gå konkurs

De lot i stedet den internasjonale delen av bankene gå konkurs, noe som isolerte Island fra det internasjonale finansielle samfunnet.

Konsekvensene var betydelige også på Island, men nå er stillingen i ferd med å snu.

For etterhvert som konkursboene etter Kaupthing, Glitnir og Landsbanki ble gjort opp, viste det seg at regjeringen på Island hadde et godt kort på hånda i forhandlingene med kreditorene til de gamle storbankene.

For at kreditorene skal få ut de enorme verdiene som er igjen i konkursboene, må den islandske staten løsne på reglene som begrenser kapitalflyten ut av Island.

Det varslet Island at de ville i vår, men med noen snedige betingelser.

Kreditorene fikk valget

For bankenes kreditorer fikk valget mellom å inngå en avtale som innebar at staten skulle få en andel av pengene som var igjen i bankenes konkursboer, eller så ble de ilagt en engangsskatt på 39 prosent av verdiene i konkursboene i april neste år.

Det har ført til at kreditorene har fått en plutselig vilje til å forhandle med den islandske staten.

Onsdag melder Reuters at kreditorene i Kaupthing har gått med på å betale 120 milliarder islandske kroner, vel åtte milliarder kroner, til den islandske statskassen. I tillegg har kreditorene gått med på å si fra seg muligheten til å gå til søksmål mot bankene eller den islandske staten.

Tidligere i september gikk kreditorene i Glitnir med på det samme, og gikk med på å sende 200 milliarder islandske kroner til statskassen.

Enorme summer

Det vil si over 21 milliarder kroner til staten i et land med omtrent 325.000 innbygger. Målt i forhold til innbyggertall tilsvarer det en innbetaling til den norske statskassen på 323 milliarder kroner, hvilket er omtrent det statens oljeinntekter var på før oljeprisfallet.

Innbetalingene til den islandske statskassen vil gjøre at den islandske statsgjelden, som allerede er på vei ned, faller ytterligere.

Islands statsgjeld er ved utgangen av inneværende år beregnet å utgjøre omlag 62 prosent av landets årlige verdiskapning.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er det foreslått at budsjettet skal gjøres opp med stort overskudd.

Men regjeringen finner likevel rom for på skattelettelser og avgiftskutt samt økning i alderspensjonen og arbeiedsledighetstrygden, for å nevne noe.

Upopulære kreditorer

De fallerte bankenes kreditorer er lite populære på Island. Det skyldes delvis at mange på Island mener de har et medansvar for krisen som landet har vært gjennom.

I tillegg har flere hedgefond kjøpt opp krav mot de islandske bankene på billigsalg og fremmet det islendingene mener er urimelige krav overfor konkursboene.

Restriksjonene på utførsel av kapital fra Island har medført at verdier tilsvarende seks milliarder dollar har blitt holdt igjen i landet.

Tilhører kreditorene

En betydelig del av disse midlene tilhører kreditorene i de fallerte islandske bankene. Midlene tilhører i dag konkursboene etter storbanken Kaupthing, Glitnir og Landsbankinn.

Regjeringen på Island har fryktet at disse midlene kan bli ført ut av Island over natten hvis restriksjonene på kapitalbevegelser ble fjernet.

En slik kapitalutgang vil uten tvil kunne skapt nye rystelser i det islandske finansielle systemet, noe islendingene vil unngå.

Island har fått mye ros for den økonomiske utviklingen siden bankkrisen i 2008.

Men frykten for ny turbulens har gjort at landet har beholdt kapitalkontrollen. Det gjør det vanskeligere for utenlandske investorer å investere i Island og for islandske investorer å investere i utlandet.