Norges Bank om gjelden: – Systemet er sårbart

Norges Bank advarer mot økningen i boligprisene og husholdningenes gjeld, som kan gjøre banksystemet mer sårbart.

GIR RÅD: Norges Bank har rådet regjeringen til å stramme inn på bankenes utlånspraksis av hensyn til finansiell stabilitet. Her er visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i samtale med finansminister Siv Jensen.

Foto: Ole Martin Wold NTB scanpix
Publisert:,

Nok en gang legger Norges Bank frem en rapport om landets finansielle stabilitet.

Og enda en gang gir bankens uttrykk for bekymringer om folks høye og stadig økende gjeld, på grunn av høye og stadig økende boligpriser.

Bankene har doblet sin kapitaldekning etter finanskrisen i 2008 og er derfor blitt mer robuste, sier Norges Bank.

– Samtidig er det trekk ved norsk økonomi som gjør det finansielle systemet sårbart. Det gjelder særlig den sterke veksten i eiendomsprisene kombinert med høy gjeld i husholdningene, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.

Frykter store tap

Sentralbankens største frykt er en krise hvor bankene må ta store tap, noe som kan utfordre hele banksystemet og i verste fall utløse behov for statlige redningsaksjoner.

Derfor har også banken rådet myndighetene til å øke kravene til bankene, slik at de har tilstrekkelig kapital i reserve til å kunne overleve perioder med krise og uro.

Gjeldsveksten er for tiden den mest alvorlige trusselen mot stabiliteten i norsk økonomi, ifølge sentralbanken.

- Vi vurderer husholdningenes gjeld som den mest alvorlige sårbarheten, og vi ser økt sårbarhet når det gjelder veksten i eiendomsprisene. Når det gjelder bankenes finansiering har sårbarheten gått ned, sier Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank.

Stresstester bankene

I rapporten tester Norges Bank bankenes evne til å håndtere en nedtur, og måler hvor store tap bankene vil få dersom flere misligholder lånene sine.

I årets stresstest trekker banken opp et scenario som minner om bankkrisen på slutten av 1980-tallet og beskriver et kraftig økonomisk tilbakeslag, med 30 prosent nedgang i boligprisene og betydelig oppgang i arbeidsledigheten. Banken tester også en noe mildere nedtur med 20 prosent nedgang i boligprisene.

Les også

Ettroms oppussingsobjekt med fellesdusj solgt for 2,1 millioner

I begge tilfeller øker bankenes utlånstap kraftig.

Bankene klarer likevel å holde seg over minstekravet til ren kjernekapitaldekning på 4,5 prosent selv i det verste scenariet, sier Norges Bank.

– Norske banker er blitt mer robuste. Stresstesten i rapporten viser at kapitaldekningen i bankene kan falle betydelig ved et tilbakeslag, men fortsatt holde seg godt over minstekravene, sier Nicolaisen.

Bekymret for veksten

Da sentralbanksjef Øystein Olsen i forrige uke holdt renten i ro på historisk lave 0,5 prosent for fjerde rentemøte på rad, sa han at han var like bekymret for boligmarkedet som før.

Norges Bank rådet nylig regjeringen til å stramme inn på bankenes utlånspraksis, etter forslag fra Finanstilsynet.

Håpet er at politikerne kan hjelpe til med å stagge boligmarkedet og gjeldsveksten, slik at Olsen fortsatt kan holde renten lav for å stimulere til økonomisk vekst og unngå en ukomfortabelt sterk krone.

En innstramming av bankenes utlånspraksis vil også være i tråd med råd Norge har fått fra Det internasjonale pengefondet, IMF.

Gjentar refrenget

Også i fjorårets rapport var det gjeldsnivået i norske husholdninger som bekymret sentralbanken.

I flere år har Norges Bank fremført budskapet om at økte renter kan få gjeldstyngede husholdninger til å kutte ned på forbruket og dermed ramme butikker og næringsliv, noe som igjen rammer bankene.

Les også

Sentralbanksjefen: – Like bekymret som før

Veksten i det norske boligmarkedet fortsetter, og husholdningsgjelden har vokst uavbrutt siden tidlig på 90-tallet, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ekko av Finanstilsynet

Også Finanstilsynet har ropt varsku om den høye gjelden en rekke ganger, sist gjennom rapporten Finansielt utsyn 2016 i juni.

Husholdningsgjelden er på sitt høyeste noensinne, i snitt på 215 prosent av husholdningens årlig inntekt. Ifølge Finanstilsynets beregninger vil denne gjeldsgraden øker til 237 prosent i løpet av tiåret, gitt at økonomien snur tilbake til normalen i 2018.

Selv i et scenario med laber vekst vil husholdningenes gjeldsgrad øke til 231 prosent, fordi nedbygging av gjeld er krevende, ifølge Finanstilsynets beregninger.

Les også

Sentralbanksjefen: – Like bekymret som før

Les også

– Helt opplagt at Norges Bank er bekymret

Les også

Finanstilsynet ber Siv stramme inn boliglånsreglene