Har sagt ja til opsjoner i årevis

De tre siste regjeringene har alle vært kritiske til høye lederlønninger. Både bonuser og opsjoner er nevnt. Like fullt har staten sagt ja til nye opsjonsordninger i flere år.

  • SVERRE SVERRE STENSENG
  • Frank Lynum - Aftenposten
Publisert:

Regjeringene Stoltenberg 1, Bondevik 2 og Stoltenberg 2 har alle gått ut og sagt at de vil tøyle lederlønnsveksten. Dette har de sagt i mediene over flere år. Samtidig kan se ut til at regjeringene har en annen agenda når eiermakten i statsselskapene skal utøves på generalforsamlingene.
Når eierne møtes, er det taust fra statens representant fra Næringsdepartementet, ekspedisjonssjef Reier Søberg. Han har latt alle forslag som skal til for at nye opsjonsordninger skal virke, gå gjennom. Det skjedde sist i Telenor i mai i år, slik Aftenposten skrev i går. Og det har skjedd gjentatte ganger de siste årene. Samtidig har politikerne, også næringsministrene, gått ut i mediene og fremholdt at lederlønningene vokser for mye. Og at lederne i etterkant bør si fra seg millioninntekter.
Hverken Søberg eller hans sjef, næringsminster Dag Terje Andersen, ville i går kveld kommentere overfor Aftenposten hvorfor statens representant ikke har fått instrukser om å stoppe, eller i det minste bremse, opsjoner på generalforsamlingene.

Andersen har imidlertid nylig antydet at han med dagens lovverk ikke har mulighet til å stoppe nye opsjonsprogrammer.
- Det er først når aksjeloven er endret, at generalforsamlingen kan stemme ned nye opsjonsordninger. Nå er det styret som inngår disse avtalene, sa Andersen ifølge VG.

Det er ikke jusprofessor Geir Woxholth ved Universitetet i Oslo enig i. I mars i år, da justisminister Knut Storberget sendte lovendringsforslaget ut på høring, sa Woxholth dette til Aftenposten:
- Dette er noe staten allerede i dag har anledning til, i de selskapene hvor den har flertall, og la til:
- Summa summarum er dette egentlig bare skuebrød. Forslaget får ikke noen reell virkning, men det blir kanskje litt mer legitimt for staten å foreslå slike retningslinjer.
For at en opsjonsordning skal kunne vedtas, må generalforsamlingen enes om å sette til side aksjer som kan brukes til dette.
Det vanlige er at selskapet får tillatelse av generalforsamlingen til å kjøpe tilbake aksjer i aksjemarkedet, og at disse blant annet blir øremerket opsjonsordninger.

Mens Staten aldri har mukket på opsjonsordningene i sine selskaper, har aksjonærer i helprivate selskaper ofte gjort opprør på generalforsamlinger.
Ofte har statlige Folketrygdfondet da vært en aktiv aktør. Aller mest bråk var det da Kværner-styret ville gi toppsjef Erik Tønset opsjoner i 1993. Folketrygdfondet har også gjentatte ganger bedt om en grundigere redegjørelse rundt opsjonsordninger og lederavlønning, i forkant av generalforsamlinger.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. - Var ikke meningen

  2. Yara: Ville ikke gjort som Reinås

  3. Setter jurister på saken

  4. Annonsørinnhold

  5. Ville gi ledelsen gratis opsjoner

  6. - Ulovlig milliondryss i Hydro