Kina nærmere vekstmålet etter eksportøkning

Kinas eksport og import har steget mer enn ventet, og tyder på at økonomien stabiliserer seg etter to kvartal med utflating.

LYSGLIMT: Økt handelsoverskudd indikerer at Kina står bedre rustet til å klare vekstmålet på 7,5 prosent i 2013.
Publisert:

Eksporten fra Kina økte i august som et resultat av økonomisk bedring i landets handelspartnere i EU og USA.

Det går fram av nye tall som ble lagt fram søndag. Kinas handelsoverskudd vokste med 8,3 prosent sammenlignet med august i fjor til 175 milliarder kroner.

- Det som løfter augusttallene er forbedring i den amerikanske økonomien, sier Shen Jianguang , administrerende Asia økonom ved Mizuho Securities Asia Ltd i Hong Kong.

Eksporten steg med 5,1 prosent, mens importen økte med 10,9 prosent.

Det er spesielt oppløftende at eksporten til Kinas største markeder, USA og EU, økte for første gang på fem måneder.

Tallene løfter forventningene til at verdens nest største økonomi klarer å nå vekstmålet i bruttonasjonalproduktet på 7,5 prosent, skriver Bloomberg.

- En liten stund var mange bekymret for at Kinas økonomi ville falle raskt, men nå viser det seg at veksten ikke har blitt alvorlig påvirket. Risikoen for at veksten vil avta raskt er nå lavere, sier sjeføkonom ved Nomura Holding Inc. i Hong Kong, Zhang Zhiwei, til Bloomberg.

De oppløftende tallene kommer bare en uke etter det ble kjent at en kraftig økning i ordreinngangen sendte myndighetenes offisielle innkjøpssjefindeks (PMI) til 51,0 i august, opp fra 50,3 i juli.

Dette er det høyeste nivået siden april i fjor, og utfallet var bedre enn analytikernes forventning om at indeksen skulle ende på 50,6.

LES OGSÅ: Kina kjøper seg inn i digert oljefelt i Kasakhstan

Importerte mer olje

Råoljeimporten økte i august, til tross for at landets største raffineri, Sinopec, har varslet kuttplaner i tredje kvartal. Oljeimporten utgjorde 11,5 prosent av den totale importen, sammenlignet med 11,1 prosent i juni.

Kina importerte også 74 fly, sammenlignet med 58 i samme måned 2012.

Den australske dollaren styrket seg etter tallene ble kjent. Kinas import av australske varer steg med 24,9 prosent, og ligger nå på det høyeste nivået siden mai 2012.

Yuan er på sitt sterkeste mot dollar på 19 år, og var opp 0,1 prosent til 6.1175 mot dollar, ifølge China Foreign Exchange Trade System.

LES OGSÅ: Tegn til bedring i Kina

Bremset opp

Den kinesiske økonomien har bremset i ni av de 10 siste kvartalene, og i andre kvartal endte Kinas brutto nasjonalprodukt (BNP – den samlede verdien av varene og tjenestene landet produserer) på 7,5 prosent, ned fra 7,7 prosent i årets første tre måneder.

Kinesiske myndigheter har vært optimistiske om vekstutsiktene, og har uttalt at det er klare tegn til stabilisering i økonomien, og at målet om en årlig BNP-vekst på 7,5 prosent er oppnåelig.

I slutten av august hevet storbanken Credit Suisse sine anslag for årets BNP-vekst i Kina fra 7,4 til 7,6 prosent.

- Vi tror den kinesiske økonomien har nådd bunnen. Oppsiden er ikke sterk, men stabilisering i seg selv vil være gode nyheter, gitt hvor pessimistisk markedet er om Kinas utsikter, skrev Credit Suisse i notatet.

Deutsche Bank anslår en vekst i inneværende år på 7,7 prosent.

LES OGSÅ: – Norsk laks lures inn i Kina

Tar grep mot BNP-brems

Verdens vekstlokomotiv skrudde i juli opp dampen for å opprettholde økningen i BNP ved å iverksette flere tiltak for å for å forsøke å få fart igjen i den avtagende økonomiske veksten i landet.

Pakken inneholder en rekke målrettede reformer på tilbudssiden, med hensikt å redusere makten til regjeringen og skape et bedre inntjeningsgrunnlag for bedriftene.

Selv om tiltakspakken ikke inneholder dyptgripende virkemidler, anses den som en bekreftelse på at ledelsen i Bejing har innsett hvilke alvorlige konsekvenser situasjonen kan tilføre den globale økonomien, om verdens nest største økonomi ikke tar tak i kursendringen.

For å øke regjeringens legitimitet blant folket, vedtok den kinesiske regjeringen også forbud mot oppføring av offenlige bygg de neste fem årene. Sjokkforbudet trådte i kraft umiddelbart, og var det siste trinnet i president Xi Jinpings kampanje for å tøyle kommunistpartiets prangende forbruk.

LES OGSÅ:

Publisert: