– Den nye regjeringen må ikke starte for hardt

EU-skeptiske Alexis Tsipras har fått støtten han trenger. Hans nye greske regjering bør ikke ta for hardt i når den nå skal innfri velgernes løfter om gjeldskutt og tilbakeføring av velferdsgoder, sier norsk professor.

– Styrkeforholdet i EU vil avgjøre om den nye greske regjeringen klarer å innfri valgløftene eller ikke, sier professor og leder ved senter for europaforskning (Arena) ved Universitetet i Oslo, Erik Oddvar Eriksen, til E24.

Professoren fortsetter:

– Men først må de komme i en forhandlingssituasjon med EU, og de må også huske å spille kortene sine riktig.

Han råder de nyvalgte greske lederne til å ikke ta for hardt ifra start.

– De må ikke gå i en konfrontasjon med en gang. For de må ikke true resten av Europa, sier Eriksen.

Når det kommer til styrkeforholdet i EU vil Spania, Italia, Frankrike og vekstmotoren av de alle, Tyskland, spille en sentral nøkkelrolle.

Det er imidlertid ikke småord professoren bruker om situasjonen i Hellas nå:

– Demokratiet slår tilbake, og vi står overfor et vendepunkt i Europa.

– Vil ikke kutte

Syrizas offentliggjorde mandag formiddag at de har fått støtte fra et annet EU-skeptisk parti, Uavhengige grekere – som består av euroskeptiske avhoppere fra den utgående statsminister Antonis Samaras' konservative parti Nytt Demokrati.

Med det har Syriza, norske SVs søsterparti, flertallet de trenger for å innta regjeringskontorene i Athen.

De vant valget etter å ha lovet et knallhardt oppgjør med kuttene i velferd og sparepakkene har vært pålagt for å kunne tilbakebetale gjelden de pådro seg da de fikk massiv hjelp under finanskrisen.

Lovet gjeldsslette

Blant annet har Syriza lovet at den greske utenlandsgjelden til Den europeiske sentralbanken skal slettes, og at landet som sliter med høy arbeidsledighet, skal gå fra å være en nasjon som sparer, til en som bruker penger.

Minstelønnen skal økes fra 580 til rundt 750 euro (6.500 kroner) i måneden. Pensjonister som har en inntekt på mindre enn 700 euro i måneden, skal få ekstrautbetalinger, de fattigste skal få matkuponger og hjelp med strømregningen. I tillegg skal skatt på ulike energi- og matprodukter fjernes.

Regningen for valgløftene skal være på 100 milliarder kroner.

Hellas er det landet med høyest arbeidsledighet i eurosonen. En av fire i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet.

– Ikke mulig

Den franske ESB-toppen Benoit Coeure uttalte etter at det ble kjent at Syrizas vant valget, at et kutt i gresk statsgjeld er uaktuelt.

Coeure uttalte dette til den tyske næringslivsavisen Handelsblatt, gjengitt hos Reuters:

– Det er ingen tvil om at vi ikke kan gå med på gjeldskutt som involverer greske statsobligasjoner eid av ESB. Det er juridisk sett umulig.

Det har parallelt med valgkampen i Hellas vært diskusjoner om Hellas bør være en del av eurosonen eller ikke.

– «Grexit» neste?

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel har gått åpent ut om at Hellas koster for mye for eurosamarbeidet, og har åpnet for en «Grexit».

Den franske presidenten François Hollande på sin side har uttalt at Hellas allerede har betalt for mye.

Grexit er en tabloid sammentrekning av Greece og Exit, og brukes om en mulig Hellas-avgang fra eurosamarbeidet.

Professor Eriksen mener at muligheten for en «Grexit» er større nå enn tidligere.Men, understreker han, EU vil trolig strekke seg langt:

– Det vil være et stort politisk nederlag for EU, sier Eriksen ved Universitetet i Oslo om mulig eurofarvel fra Hellas.