Norgesgruppen: Stortingsforslag kan gi høyere matpriser

Dagligvaregiganten Norgesgruppen tilbakeviser at Stortingsflertallets matmakt-kompromiss vil gi lavere priser. - Det kan tvert imot gi høyere priser, sier deres talsperson, Bård Gultvedt.

VG skrev fredag at Høyre, SV, Frp, Venstre, KrF, Rødt og MDG har kommet til en historisk enighet om regulering av dagligvarehandelen.

– Sentralt står våre forslag som skal hindre prisdiskriminering, altså at leverandørene av mat gir ulike innkjøpspriser til de ulike dagligvarekjedene, sa Høyres Lene Westgaard-Halle.

Virkemiddelet er å innføre et krav om at matleverandøren må begrunne hvorfor de gir ulike priser på den og den dagligvaren.

Målet er at det grepet vil gi lavere priser.

– Feil

Gultvedt rister på hodet av det.

– Vi tror det er feil at dette forslaget vil gi lavere priser, sannsynligheten er mye større for at det vil gi økte priser.

Han sier tidligere gjennomganger har vist at de har god støtte for den påstanden.

– De fleste fagøkonomene, bortsett fra de som jobber for Rema, mener det er sannsynlig at slike inngrep vil bidra til økte priser for kundene.

Han forklarer det slik:

– Det vil reduserer våre muligheter til å forhandle hardt med matvareleverandørene, for å presse prisen mest mulig. Vi må ha reelle forhandlinger med leverandørene, ikke forhandlinger med armen i fatle, som vi opplever at dette vil medføre.

Han sier en konsekvens er at det er store matvareprodusenter som kan øke sine inntekter ytterligere.

Norgesgruppen, med Kiwi som sin lavprisaktør, har 44 prosent av dagligvaremarkedet, mens Coop har 29,7 prosent og Rema 22,9 prosent.

Gultvedt er fornøyd med en ting:

– Det er lagt opp til en høring, slik at vi og andre kan komme med innspill. Vi håper at politikerne vil lytte til ekspertene og faginstansene i den høringsprosessen.

Vant frem

Myndighetskontakt Kårstein Eidem Løvaas i Reitan Retail, som eier Rema 1000, har drevet lobbyvirksomhet mot en rekke partier i denne saken, og vunnet frem.

– Vi ser veldig positivt som det ser ut til å være veldig bred enighet om på Stortinget. Vi mener konkurranse på likere vikår vil gi bedre og riktigere priser.

– Lavere priser?

– Ja, rett utvalg til rett pris betyr lavere priser.

Han sier at vi i dagens situasjon opplever økte priser på viktige varer i maten, som gjør at prisene fremover kan komme til å øke noe.

– Disse forlagene kan bidra til at prisveksten blir lavere.

Gultvedts påstand om at forslagene vil kunne bidra til økte priser kommenterer han slik:

– Vi er uenige i den tolkningen. Det finnes i økonomisk teori dem som er enige i det han sier og det finnes økonomisk teori som hevder det motsatte.

– Vi er også knallharde

Han sier at de heller ikke gir ved dørene når de skal forhandle pris med de som leverer mat til deres butikker.

– Vi er også for knallharde forhandlinger og vi er for har konkurranse, men det må være på like vilkår.

– Det kan hende Norgesgruppen kjører mye tøffere enn dere gjør og derfor får en bedre pris?

– Da er det betimelig å gjenta et spørsmål som konkurransedirektøren har stilt: Når vi vet at den største aktøren får betydelig bedre innkjøpsbetingelser enn de andre, hvorfor ser man ikke det på prisen i butikk?

– Gode grunner, men..

Han sier det er viktig å skille mellom legale og diskriminerende prisforskjeller.

– Det kan være mange gode grunner til at en aktør får bedre betingelser, blant annet knyttet til volum du bestiller og antall hyllemetere du får i butikken.

Han sier sammenfatter:

– Men når slike forhold er hensyntatt og det fortsatt er forskjell i prisen som er gitt, da må leverandørene få beskjed av konkurransetilsynet at de ikke har lov til det - eller at de må tilby den samme prisen til andre.

Bondelaget er fornøyd

Arthur Salte, styremedlem i Norges Bondelag er ansvarlig på dagligvarehandel/kjedemakt.

– Vi er fornøyd med at det tas tak i forslag som har vært diskutert lenge.

Han trekker frem egne markevarer (EMV), som konkurrerer mot produktene til de etablerte matvare-produsentene.

– Vi håper forslaget om EMV vil gi bedre merking av kjedenes egne merkevarer og av opprinnelsen til produktet; hvem som har produsert varen.

Han legger til:

– Bedre merking som hjelper forbruker å skille mellom EMV og andre varer og forteller hvor og av hvem varen er produsert er viktig både for bonde og forbruker.