DA OG NÅ: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum under debatt i Stortinget om den da ferske regjeringen Støres tilleggsnummer til statsbudsjettet i november 2021. Til høyre Vedum under dagens presentasjon av revidert statsbudsjett.
Statsbudsjettet 2022

Litt mindre brems

Regjeringen letter trykket på bremsen og illustrerer hvorfor veien tilbake til en «normal» oljepengebruk kan bli uoverkommelig. Samtidig gir budsjettet en sprekk som opposisjonen vil utnytte.

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Torbjørn Røe Isaksen
    Samfunnsredaktør
Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

To ting fra i dag sier mye om tiden vi lever i:

  • At dagens fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett blir behandlet omtrent som om det var selveste statsbudsjettet som ble lagt frem.
  • Og at dagens store økonomiske nyhet i Norge, blir overskygget av en sikkerhetspolitisk nyhet: at både Finland og Sverige trolig vil søke om Nato-medlemskap. Og det så raskt som mulig.

Begge deler sier noe om de to store utviklingstrekkene som påvirker folk og næringsliv for tiden: prisstigning og krig.

De to henger tett sammen.

Revidert nasjonalbudsjett er normalt den politiske parallellen til å bli invitert til kaffe og kaker i et bryllup. Det er viktig nok, men kan ikke sammenlignes med hovedbegivenheten.

Revidert skal først og fremst justere budsjettet basert på hvordan utviklingen har vært siden selve statsbudsjettet ble lagt frem sist høst – og kanskje slenge ut noen små godbiter som velgerne liker.

Nato-prosessene i våre naboland er intet mindre enn et geopolitisk jordskjelv her i nord.

Regjeringen møter et kobbel av utfordringer:

  • Vi var akkurat kommet ut av strenge pandemirestriksjoner da Europa ble kastet inn i en utenrikspolitisk krise.
  • Kombinasjonen av massiv pengebruk under pandemien (blant annet i USA), etterdønninger i verdens forsyningskjeder og så en krig og storpolitisk konflikt, har bidratt til ny usikkerhet og en prisstigning vi ikke har ett maken til på flere tiår.
  • Samtidig går norsk økonomi bra, arbeidsledigheten er svært lav og en av de store utfordringene er å finne nok folk. Folk flest merker først og fremst at prisene på alt fra strøm til drivstoff går opp.

Regjeringens store problem er at mer penger faktisk gir flere problemer. Fordi det ikke blir flere varer eller arbeidstagere av å bruke mer penger, i hvert fall ikke på kort sikt. Det blir bare høyere priser.

Og når prisene øker, vil også renten øke. Hvis statens pengebruk gjør at prisene øker mer enn de ellers ville gjort, øker det sjansen – alt annet likt – for at rentene også øker.

Det er mange tall i et budsjett, men et enkelt tall å titte på er den såkalte budsjettimpulsen. Den er et mål på hvordan statsbudsjettet påvirker etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien.

I revidert går budsjettimpulsen fra −2,6 til −0,5. Det er viktig å huske at det er sammenlignet med i fjor. Under pandemien sprengte vi alle rekorder for både pengebruk og oljepengebruk.

Det er minus fortsatt, men regjeringen trykker ikke like hardt på bremsen som de forventet å gjøre i høst. De gir ikke gass, men slakker på bremsingen.

Derfor mener noen økonomer at pengebruken er noe høyere enn forventet og at budsjettet på marginen kan bidra til høyere press på Norges Banks styringsrente. Andre mener budsjettet fremstår relativt nøytralt.

I sum er nok dette en politisk profil regjeringen lever greit med, men det gir også mat til den delen av opposisjonen som håper å tjene på at regjeringen får skylden for økte renteutgifter.

Den politiske logikken er litt annerledes enn den økonomiske. Der økonomene understreker at pengebruken kanskje, muligens kan bidra på marginen til noe høyere rentepress, er den politiske logikken at dersom regjeringen muligens kan ha litt av ansvaret, er veien kort til at de får hele.

I et lengre perspektiv er en annen graf illustrerende, nemlig den som viser utviklingen i bruken av oljepenger.

Det er viktig å huske at handlingsregelen innebærer at vi skal fase inn oljepengene i økonomien, ikke sette alt på bok. Samtidig har bruken eksplodert, særlig under pandemien (for øvrig under regjeringen jeg også satt i).

Vi lever i en tid hvor kriser avløser kriser. Grafen, og dagens reviderte nasjonalbudsjett, viser at vi kanskje aldri kommer tilbake til det vi en gang kalte normalen.

I det minste at det eneste passende soundtracket for reisen vil være The Beatles’ «The Long and Winding Road».

Vi lever i en ny normal.

Hver krise som møtes med økt oljepengebruk, kan nok forsvares isolert sett. Men den kraftige økningen i pengebruk på flere områder, skaper nye problemer på sikt.

I så måte var det positivt at regjeringen før dagens fremleggelse varslet at de ville se på utgiftene. En kritisk gjennomgang av bygg er fornuftig. Men det er bare en begynnelse.

I teorien skal krisepenger brukes når det trengs, og så fases ut like raskt etterpå. I praksis vil offentlig sektor alltid legge på seg ekstra fett etter en krise. Når krise avløser krise, kan fettlaget bli ganske tykt.

Det hverken kan eller bør få fortsette.

Les flere kommentarer:

Les også

Tese om venstreavviket

Les også

Et glemt ord på «p»

Les også

Mer penger, flere problemer

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2022
  2. Revidert nasjonalbudsjett

Flere artikler

  1. Spent på Vedums oljepengebruk: – Har strukket strikken lengre enn man burde

  2. Regjeringen advarer seg selv mot høy pengebruk: – Vi skal ned

  3. Sjeføkonom: - Vanskelig å si at dette bidrar i riktig retning for renten

  4. Dette skjer denne uken: Inflasjonstall og revidert nasjonalbudsjett

  5. Vil bruke 352 milliarder oljekroner