Statsbudsjettet 2022

Spent på Vedums oljepengebruk: – Har strukket strikken lengre enn man burde

Torsdag blir det kjent om regjeringen holder igjen på oljepengebruken. Professor tror det blir vanskelig å få dempet den.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har sagt at det er nødvendig å holde igjen på oljepengebruken for å unngå høyere renter. Torsdag kommer fasiten på årets pengebruk i revidert budsjett for 2022.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Torsdag blir det kjent hvor mye oljepenger finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil bruke i 2022.

Da kommer revidert nasjonalbudsjett med fasiten på om regjeringen har klart å holde igjen for å unngå raskere renteoppgang, slik den har lovet.

I normale år er det relativt små endringer i revidert budsjett sammenlignet med det opprinnelige budsjettet fra oktober.

Men de siste årene har vært alt annet enn normale, med coronakrise, strømkrise og Russlands invasjon av Ukraina.

Bruken av oljepenger skjøt i været etter coronakrisen, og de to siste årene har den ligget høyt over taket på tre prosent av Oljefondets verdi.

Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole.

I oktober la regjeringen opp til å dempe oljepengebruken til 322 milliarder kroner i 2022, fra 379 milliarder året før.

– Man har strukket strikken lengre enn man burde. Jeg tror det blir veldig vanskelig å få dempet oljepengebruken i revidert budsjett, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole til E24.

– Hva er faren hvis man ikke får ned pengebruken?

– Det er inflasjon og renteoppgang, sier han.

Norges Bank begynte å høst å heve renten, som hadde ligget på rekordlave null prosent siden mai 2020. Nå er renten oppe på 0,75 prosent, og folks boliglånsrenter vil om noen år kunne nå fire prosent.

Torsdag kommer det også tall på hvor mange milliarder staten venter å dra inn på skyhøye gasspriser og høye oljepriser i 2022. Nordea har antydet at tallet kan ende på eventyrlige 1.200 milliarder kroner.

Les også

Økonomiprofessor: Derfor bør ikke Vedum senke drivstoffprisene

Vedum lover å stramme inn

Regjeringen har gjentatte ganger sagt at den vil holde igjen på pengebruken (og onsdag har både VG og NRK meldt om kutt i planene for det nye regjeringskvartalet). Høy oljepengebruk på toppen av en oppgang i andre deler av økonomien kan føre til at Norges Bank ser behov for å øke renten raskere.

– Vi kommer til å stanse eller sette på vent flere statlige byggeprosjekter, for å dempe den offentlige pengebruken. Og vi vil redusere oljepengebruken i vårt forslag til revidert budsjett, sier Vedum til VG onsdag.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB tror oljepengebruken i revidert budsjett vil holde seg på 2,6 prosent av fondet, akkurat som regjeringen anslo i oktober.

– Det har kommet klar kommunikasjon fra regjeringen om at hvis de holder igjen på pengebruken så vil det kunne legge press oppover på rentene. Vi forventer at de følger opp dette, sier Haugland til E24.

– Hvordan kan de klare det, når de samtidig har lovet 22 milliarder i strømstøtte, 14 milliarder i Ukraina-utgifter har tilbudt 10 milliarder i jordbruksoppgjøret, opp fra én milliard i fjor?

– De må ta det inn på andre områder. Vi har ikke tatt stilling til hvor de skal ta pengene fra, men dette må dekkes inn, sier Haugland.

– Hvordan vil slike kutt oppfattes etter mange år med økning?

– Det er aldri populært å gå den veien, men sånn kommer det til å bli i årene fremover. Vi må komme ned fra en skyhøy pengebruk, sier Haugland.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.
Les også

Vedum om regnestykket: – Det levde sitt eget liv

– Vanskelig å vurdere

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sier at det er mye usikkerhet om oljepengebruken i 2022, fordi veldig mange faktorer spiller inn.

– Det er vanskelig å vurdere oljepengebruken på forhånd, sier Olsen til E24.

Han har merket seg at regjeringen blar opp milliarder i strømstøtte, Ukraina-utgifter og til forsvaret, og til jordbruksoppgjøret. Samtidig har staten store strøminntekter, og skatteinntektene kan også øke.

– Akkurat hvordan disse ulike faktorene vil bli regnet ut i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, det er vanskelig å vite, sier Olsen.

– Oljepengebruken skulle ned under tre prosent i år – klarer vi det?

– Jeg har god tro på at vi kommer under treprosenten, tross en del økte utgifter. Fallet i utgifter knyttet til pandemien vil dra oljepengebruken ned sammenlignet med i fjor, selv om utgifter som strømstøtte og Ukraina-tiltak drar i motsatt vei, sier Olsen.

Han venter en oppjustering av statens direkte kontantstrøm fra olje- og gassvirksomheten, som i høst ble anslått til 277 milliarder kroner for 2022.

– Den kan fort bli på 1.000 milliarder i år. Det at vi tjener penger som gress kan nok ta mye av oppmerksomheten torsdag. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet vil bli betydelig, sier Olsen.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
Les også

Nordeas olje- og gassanslag: Venter 1.200 milliarder til staten

– Ikke hakkende gal

– Det er ikke sikkert at oljepengebruken blir så hakkende gal, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets til E24.

Han peker blant annet på at statens strømstøtte potensielt kan gå opp i opp med økte statlige inntekter fra strømavgifter. Det vil dempe behovet for ekstra oljepengebruk.

– Det kan være at den havner nær det man la opp til i oktober, sier Andreassen til E24.

Tallet regjeringen oppgir for oljepengebruken er justert for midlertidige svingninger i aktiviteten i økonomien. Derfor kan midlertidig strømstøtte og landbruksstøtte potensielt gi mindre utslag i oljepengebruken enn varig økte utgifter til forsvar og flyktninger, påpeker Andreassen.

– Det som ikke er varige effekter, blir justert bort. Men det blir ekstra mye jobb å lage det strukturelle budsjettet i år, fordi det er så mange engangseffekter, sier han.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.
Les også

Vedum vil holde igjen på oljepengebruken for å unngå raskere renteoppgang

– Vil ligne mer på andre land

Kjersti Haugland sier at pengebruken var høy allerede før pandemien. I 2020 og 2021 skjøt den ytterligere i været.

– Det blir finanspolitiske diskusjoner som vil ligne mer på det vi ser i andre land, ved at man må gjøre noen upopulære beslutninger. Da blir ikke lenger budsjettaperne den som får «minst mer», sier hun.

Haugland og andre økonomer mente at det var nødvendig å øke pengebruken etter pandemien. Men nå må nivået ned, mener hun.

– Det er behov for å stramme inn i pengebruken fremover, både med hensyn til at kapasiteten er presset i norsk økonomi, men også grunnet langsiktige utsikter til økende stønader i tiårene fremover som legger press på budsjettene, særlig etter 2030, sier sjeføkonomen.

Les også

Pumper ut titalls milliarder til krisetiltak: Kan bidra til flere rentehevinger

– Ubegrunnet

Kjetil Olsen i Nordea tror at oljepengebruken vil dempe seg, selv om den har vært skyhøy etter pandemien, og selv om mange etterlyser kompensasjon for blant annet dyr strøm og dyrt drivstoff.

– Redselen for at vi over tid skal bruke mye mer enn handlingsregelen tilsier, den mener jeg er ubegrunnet, sier Olsen.

– Pengebruken kommer ned, slapp av. Samtidig ser vi i mediene at det er et underliggende drag i retning av krav om støtte til mange gode formål. Nordmenn er blitt vant til å bli tatt hånd om, og jeg syns å merke at oppropene om støtte og kompensasjon kommer oftere enn før, sier han.

– De siste kriseårene har oljepengebruken ligget rundt 100 milliarder over nivået i 2019. Hvor bærekraftig er dette nivået, når vi også vet at en nedtur på børsene kan redusere fondets verdi?

– Denne risikoen gjør at det er fint om oljepengebruken kommer seg under handlingsregelen nå. Det vil nesten være en fallitterklæring for regjeringen hvis den ikke holder seg under handlingsregelen i år, når det er så gode tider, sier Olsen.

Les også

Støre vil bruke like mye oljepenger som forgjengeren

Les også

Staten fikk inn 78 mrd. på strøm i fjor: Energi Norge foreslår strømfond

Les også

Dystert scenario fra Oljefondet: Kan tape 5.000 milliarder

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2022
  2. Oljepenger
  3. Revidert nasjonalbudsjett
  4. Trygve Slagsvold Vedum
  5. Handlingsregelen
  6. Kjetil Olsen
  7. Harald Magnus Andreassen

Flere artikler

  1. Sjeføkonom: - Vanskelig å si at dette bidrar i riktig retning for renten

  2. Regjeringen advarer seg selv mot høy pengebruk: – Vi skal ned

  3. Vil bruke 352 milliarder oljekroner

  4. Litt mindre brems

  5. Utbytterush gir regjeringen dekning til milliardutgifter