Utvalg vil gi kommunene makt til å bremse barnehager med høy profitt

Flertallet i et offentlig utvalg vil gi kommunene større muligheter til å lage lokale regler for å finansiere private barnehager. De private barnehagenes organisasjon vil ha det motsatte: Mer statlig styring.

Statsforvalter Knut Storberget har utredet finansieringen av private barnehager. Det offentlige utvalget han har ledet la frem rapporten onsdag.

– Vi som utgjør flertallet i utvalget mener det er riktig å styrke
kommunenes lokaldemokratiske styring med barnehagene. Forslaget vil sørge for mer effektiv ressursbruk, bidra til bedre kvalitet, og gi forutsigbarhet som vil gi også barnehagesuksess i fremtiden, sier han i en pressemelding.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har tatt dissens, og mener: De nasjonale reglene bør være tydeligere. De bør gjelde uavhengig av hvilken kommune barnehagen ligger i.

– Flertallet har lagt frem et forslag som i realiteten er et angrep både på barnehageforliket, prinsippet om likebehandling av barn, og på foreldrenes rett til å velge den barnehagen de ønsker for sine barn. Det kan ikke PBL støtte, sier adm. direktør Anne Lindboe i PBL.

Flertallet i utvalget består av Storberget og representanter fra kommunenes organisasjon KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og nøringsorganisasjonene Virke.

Storberget er tidligere justisminister og stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet.

Uenige om superprofitt

Flertallet i utvalget legger vekt på analyser fra det såkalte velferdstjenesteutvalget. De viser at lønnsomheten for noen
barnehager er for høy.

«Det kan tyde på at det er superprofitt i sektoren, det vil si at avkastningen er høyere enn det barnehageeier normalt kunne vente seg. Dette er ikke økonomisk bærekraftig og svekker legitimiteten for at private kan bidra inn i sektoren», står det i pressemeldingen om flertallet syn.

Kommunikasjonsdirektør Jens Schei Hansen i barnehagekjeden Espira mener flertallet i Storbergets utvalg drar velferdstjenesteutvalget for langt.

Flertallet i velferdstjenesteutvalget skriver om «superprofitt»: «Flertallet utelukker derfor ikke at det realiseres meravkastning utover normalavkastning (superprofitt) hos aktører i de ulike velferdssektorene, men argumenterer at det ikke er mulig å anslå størrelsen på denne presist nok (...)».

Beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort viser at overskuddet for private barnehager i 2019 endte på til sammen 1 milliard kroner. Av dette ble 11 prosent overført til eierne som utbytte. 66 prosent gikk tilbake til egenkapitalen.

Flertallet i utvalget vil «at kommuner kan utforme egne lokale regler for finansiering av private barnehager».

PBL legger vekt på at det er stor variasjon i de offentlige tilskuddene til private barnehager. PBL fremhever i rapporten «at en stor andel private barnehager ikke har bærekraftig økonomi».

Én av tre private barnehager gikk med underskudd i 2019.

PBL mener tilbudet er truet

Lindboe i PBL mener forslaget truer barnehagetilbudet til 140.000 barn i private barnehager og det store mangfoldet som er bygget opp i sektoren gjennom flere tiår.

– Likebehandling av barn, uansett om de går i en privat eller kommunal barnehage, har vært helt avgjørende for at vi i dag har full barnehagedekning og så mange gode barnehager som barn og foreldre er glade i. Et system som river ned dette, kan PBL aldri være med å støtte, sier hun.

– Den eneste måten å få innsyn

Flertallet i utvalget peker på at det er et stort behov for mer åpenhet og transparens i sektoren. En bekymring er at enkelte aktører realisere superprofitt, altså meravkastning utover normalavkastning. Superprofitt oppnås gjerne gjennom salg av eiendom eller barnehager.

– Vi mener at når private barnehager mottar så store beløp så må man være organisert som et selvstendig rettssubjekt. Det er den eneste måten å få innsyn i barnehagene på, sa Storberget under dagens pressekonferanse.

Det betyr at hver enkelt barnehage må ha separate regnskap. Selvstendige rettssubjekt kan være aksjeselskap, stiftelser, samvirkeforetak eller lignende.

Mener kommunene har nok kompetanse

På spørsmål om kommunene har kompetanse til å utarbeide egne regler for finansieringssystemet svarer Storberget:

– Vi hadde ikke foreslått dette om vi ikke trodde de hadde kompetanse til det. Kommune har ved flertallsmodellen mulighet til å lene seg på en nasjonal forskrift, akkurat som i dag.

Han er heller ikke bekymret for at den nye modellen skal føre til økt administrasjon.

– Jeg tror at vi totalt sett vil tjene på at kommunene gis et større spillerom. Det har ikke vært fritt for administrasjonskostnader og klagesaker med den nasjonale ordningen, sier Storberget til Aftenposten/E24.

Peker på svakheter

Utvalget peker blant annet på følgende svakheter ved dagens finansieringssystem:

• Kjedebarnehager har god økonomi med relativt solide driftsmarginer. Små og ideelle barnehager har utfordringer med økonomien.
• Det er for lite åpenhet om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
• Systemet er komplisert og krever for mye tid og administrative ressurser både fra kommunen og private barnehager.
• Det stimulerer i for liten grad til kvalitetssatsing i barnehagene ut over nasjonale minstekrav.

Utvalget mener at dagens finansieringssystem er tilpasset sektoren mens den var i en utbyggingsfase. Nå som barnehagesektoren mer eller mindre er ferdig utbygd, er det er behov for endringer.