Regjeringen vil vite hvem som er «egentlige eiere»

Støre-regjeringen vil innføre et fullstendig register over hvilke personer som egentlig eier selskaper i Norge, inkludert de på børs. Både jurister og finansbransjen har innvendinger.

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de vil fortsette arbeidet med et register for egentlige eiere av selskaper, og utvide det ytterligere.
Publisert:

Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjeringsplattform sier at de vil «innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap».

Et slikt register vil kunne hindre skjulte eiere i norske selskaper.

E24/Aftenposten skrev nylig om Kirill Androsov, som har bakgrunn fra Putins innerste krets. Han kjøpte seg inn i det norske selskapet Exebenus AS, uten at det forelå spor av ham i offentlige registre. Kjøpet ble finansiert av andre, mektige russere.

Et register over egentlige eiere kunne gjort at russerne måtte blitt rapportert inn til norske myndigheter.

Schjødt avviser at de bidro til å skjule

Androsov fikk hjelp blant annet fra advokater i Norges største advokatfirma Schjødt til å opprette og sitte i styret i et norsk selskap som skulle eie Exebenus-aksjene. Det viser e-poster som E24/Aftenposten har funnet i dokumentlekkasjen Pandora papers.

Androsov skjulte sitt eierskap gjennom flere lag med selskaper i Norge, Singapore og Samoa.

Hverken Schjødt eller de enkelte advokatene ville svare på E24/Aftenpostens konkrete spørsmål om saken. Partner Per M. Ristvedt har på vegne av Schjødt gitt følgende kommentarer:

– Vi avviser bestemt at ansatte eller partnere i Schjødt gjennom styreverv skal ha bidratt til å skjule eierskap. Styreverv i norske aksjeselskaper er lite egnet til å skjule eierskap, skriver han i en e-post.

Han viser til at eierskap fremgår av aksjeeierboken. Den er offentlig tilgjengelig. Liste over største aksjonærer vises også i årsrapporter. Der kom det frem at medeieren var Project IV Holdings Pte. Ltd. i Singapore.

Men hvem som eide Singapore-selskapet fremgikk ikke av offentlige registre.

Det var dokumenter E24 og Aftenposten fant i Pandora papers som viste at Androsov var den egentlige eieren.

Lov allerede vedtatt

Allerede i 2015 ba Stortinget regjeringen om å fremme forslag om et eierskapsregister. Dette skulle styrke innsatsen mot skattekrim, korrupsjon og hvitvasking. Loven ble vedtatt i 2019 og stammer fra et EU-direktiv.

Alle EU-land er pålagt å jobbe for å etablere et slikt register. Flere europeiske land har allerede aktive registre.

I 2020 sendte Finansdepartementet ut på høring en rekke forskrifter til denne loven, som skal sette rammene for registeret.

I høringen legger departementet opp til at det kun er personer som er reell eier av 25 prosent eller mer av et selskap som må rapportere inn dette. Det gis også unntak for selskaper notert på børs.

Det er selskapene selv som må rapportere inn hvilke personer som eier dem.

Tax Justice krever fortgang

Exebenus har sagt til E24/Aftenposten at de ikke visste hvem som var reell eier av den nevnte aksjeposten.

Tax Justice Network (TJN) mener Norge henger etter i innføringen av et register for reelle eiere. Organisasjonen mener at Exebenus ville vært pliktig til å identifisere den russiske eieren dersom et register hadde vært på plass.

– Det andre ansvaret ville vært på eventuelle finansforetak som gjennomfører transaksjoner der Exebenus er kunde, sier Peter Henriksen Ringstad, politisk leder i TJN Norge.

Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge.

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i TJN Norge, mener at lekkasjer fra skatteparadiser har ført til økte krav til åpenhet og kontroll i bransjer som tilbyr finanstjenester.

– Unntaket er advokatbransjen som langt på vei har skjult seg bak privilegiet med advokaters taushetsplikt, og unngått sterkere regulering og innsyn. Nå viser det seg at dette har skapt kritiske sårbarheter for Norge, sier hun.

Ber om at terskelen holdes fast

Støre-regjeringen vil at også selskaper notert på børs skal rapportere eierne sine i register. Det tror ikke John Sveinsvold, partner i Brækhus Advokatfirma, nødvendigvis er en god idé.

– Man tenker kanskje i for liten grad over konsekvensene for de som blir pliktig å oppfylle loven, sier han.

Sveinsvold jobber mye med kontrakt- og selskapsrett, og bistår ofte klientene sine med oppkjøp og transaksjoner.

Han mener at terskelen for eierskap som må rapporteres bør holdes på 25 prosent.

– Jo lavere terskelen er, jo vanskeligere blir det for en del selskaper, sier Sveinsvold.

Mye av aksjene i børsnoterte selskaper skifter hender sekund for sekund.

John Sveinsvold mener at terskelen for å rapportere eierskap ikke bør settes for lavt.

– For de fleste selskaper vil jo ikke dette være noen byrde, da de har få eiere og en stabil eierstruktur. Men for andre, kan det bli meget krevende å oppfylle, sier Sveinsvold.

Finans Norge kritisk til nytten

Finans Norge har vært positiv til et register for egentlige eiere, men mener dagens regler ikke sikrer at registeret gir tilstrekkelig sikker informasjon.

– Da kan vi ikke legge opplysningene til grunn. Vi kan sjekke mot registeret, men må også gjøre våre egne undersøkelser for å forsikre oss om at vi sitter på riktige opplysninger, sier Atle Roaldsøy, advokat og fagdirektør i Finans Norge.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om