Prisveksten feier lønnsoppgjøret av banen

LO og NHO ble enige om et lønnsoppgjør som skulle gi arbeiderne bedre råd. I løpet av drøyt to måneder er dette snudd helt rundt.

Arbeidernes Jørn Eggum i Fellesforbundet (t.v.) og bedriftseiernes Stein Lier-Hansen i Norsk Industri forhandlet mange timer på overtid til 1. april. Men grunnlaget for resultatet er nå helt foreldet.
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert: Publisert:

Det var den vanlige dramatikken med megling 23 timer på overtid. Men 1. april i år ble LO og NHO enige om rammen for industriens lønnsvekst i år.

Resultat: 3,7 prosent vekst i årslønnen i år. Det var basert på at årets prisvekst blir 3,3 prosent. Prisanslaget ble gitt av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Lønnsoppgjørenes jernlov er at andre lønnstagere skal innordne seg og godta den samme lønnsveksten.

Men det er svært turbulente tider. Drøyt to måneder etter enigheten i lønnsoppgjøret skrur SSB opp anslaget for prisveksten. Nå tror SSB den blir 4,7 prosent fra i fjor til i år. Anslaget for lønnsveksten øker også litt, til 4,0 prosent.

Dermed er lønnsoppgjøret feid av banen. Det blir ikke som avtalt. Lønnsmottagernes økte kjøpekraft kan ende som en sur aprilsnarr.

– Prisveksten i våre anslag er høyere enn lønnsveksten. Derfor ligger det an til nedgang i reallønnen i år, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Endring i reallønnen er lønnsveksten minus prisveksten. Fredag la SSB frem nye prognoser for norsk økonomi til 2025.

Tre viktige årsaker

Fra mars til juni har SSB oppjustert sitt anslag for prisveksten i år med hele 1,4 prosentenheter. Det er tre omtrent like viktige årsaker til dette:

  • Prisveksten i utlandet er oppjustert og gir dyrere import.
  • Strømmen blir dyrere enn antatt.
  • Kronen svekker seg mer enn ventet og gjør importen enda dyre.

Av disse tre er økt prisvekst i utlandet den viktigste årsaken. I tillegg kommer noen andre forhold.

SSB tror ikke lønnsrammen fra vårens oppgjør holder.

– Press i arbeidsmarkedet fører til at lønnsveksten blir høyere enn resultatet fra industrioppgjøret, sier von Brasch.

«Spist er spist» for NHO og LO

LO og NHO vokter om formen på lønnsforhandlingene som om det var en juvel. Det som skjedde i vårens oppgjør, ligger fast.

– Det betyr at lønnsveksten i industrien er førende for oppgjørene som følger. Utsiktene til høyere prisvekst enn det TBU anslo, endrer ikke på dette, sier NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum.

Dørum minner om svarene i NHOs siste medlemsundersøkelse. Det går svært bra nå, men mange frykter fremtiden.

– Høsten kan blir mer krevende enn mange nå tror. Det må de kommende lokale lønnsforhandlingene ta hensyn til, sier han.

Også LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, er nøktern i møtet med SSBs nye tall.

– Lønnsforhandlingene ble basert på en forventning som ikke har slått til. Det får vi ikke gjort noe med nå, sier han.

Bjørnstad sier utfallet for i år vil «inngå i helheten» når LO går inn i neste års lønnsoppgjør.

Forsker Thomas von Brasch la fredag frem SSBs nye prognoser til 2025.

Renten raskere opp

Men de dårlige nyhetene for lønnsmottagerne i 2022 stopper ikke med oppjustert prisvekst.

– Vi tror Norges Bank fremskynder renteøkningene og setter opp styringsrenten med 0,5 prosentenheter om knapt to uker, sier von Brasch. Styringsrenten er nå 0,75 prosent.

Dette betyr en ekstra renteøkning i år sammenlignet med det som har vært Norges Banks plan hittil. Det folk sitter igjen med av inntekt etter at prisveksten og renten har tatt sitt, vil synke ytterligere for de fleste.

Styringsrenten flater ut på 2,5 prosent ved utgangen av neste år. Den tilhørende boligrenten stiger fra rundt 2 prosent i fjor til rundt 4 prosent i 2024.

Svært bra for næringslivet

Selv om det kan se magert ut for lønnstagerne i år, er det bedre tider i sikte. SSB spår nemlig at prisen på eksportvarer fra fastlandet vil stige med hele 24 prosent i år. Det kommer på toppen av 13 prosent i fjor.

Hvis SSBs anslag slår til, vil kassen i norske industribedrifter renne over av penger.

– Prisene på varer som laks, aluminium og andre metaller er svært høye i verdensmarkedet. Dette betyr god lønnsomhet i store deler av industrien, sier von Brasch.

I forlengelsen av dette spår SSB god vekst i reallønnen for neste år og 2024. Lønnsveksten holder seg høy samtidig som prisveksten faller kraftig.

Les også

Overraskende sterk inflasjon på 8,6 prosent i USA

Les også

Prisveksten stiger til det høyeste siden 1988

Lønnsomhet gir lønnsevne

Kostnadene i industrien øker nok også. Men 40 prosent prisvekst på to år betyr mye ekstra penger til fordeling mellom eier og arbeidere.

Dørum i NHO vil riktignok ikke ta noe på forskudd. – Prisveksten på tradisjonell vareeksport vil påvirke bedriftenes inntjening i år og vil danne deler av grunnlaget for neste års forhandlinger, sier han.

Bjørnstad i LO sier den høye prisveksten for eksporten av varer fra fastlandet kan uttrykke to forhold: At de norske bedriftene tar høyere priser fordi de velter over høyere kostnader, eller at prisene har økt på verdensmarkedet.

– I den grad dette byr økt lønnsomhet i bedriftene, skaper det bedre lønnsevne, sier han.

Les også

SSB venter dobbel renteheving i Norge i juni

Les også

Venter dyr bensin i sommer: – 30 kroner literen er nå sannsynlig

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Lønnsoppgjør
  2. Konsumprisindeksen
  3. Lønnsforhandlinger

Flere artikler

  1. SSB venter dobbel renteheving i Norge i juni

  2. Bache er usikker på rentens virkning. Derfor er hun forsiktig.

  3. Betalt innhold

    Smellen for familien i Vedums eksempel blir større og større

  4. Venter 5,5 prosent høyere boligpriser i år

  5. LO til renteangrep på Norges Bank