Sjeføkonom-splid: – Jeg ber på mine knær, vær litt forsiktige nå

Én mener at rentehevinger nå ikke vil ha tiltenkt effekt, den andre er uenig. Men de to sjeføkonomene er enige om at det er de unge som vil ta den kommende rentesmellen.

ÅRSAKER: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen mener Norges Bank må se på årsakssammenhenger og hva man oppnår ved å sette opp renten nå: – For det vil ikke føre til billigere plank fra Finland, sier Andreassen, her fotografert i forbindelse med renterådet denne uken.
Publisert: Publisert:

Det virker å være unison enighet om at Norges Bank vil heve renten torsdag denne uken. Nøyaktig hvor mye renten vil gå opp er det imidlertid uenighet om.

Men spørsmålet er om rentehoppet vil få tiltenkt effekt.

Som i flere andre land, har vi i Norge i lengre tid opplevd priser som løper løpsk.

Årsakssammenhengen er mangfoldig: en del dreier seg om at verdens fabrikker ikke klarer å holde tritt med den voldsomme etterspørselen som har kommet nå som folk igjen har mye å bruke pengene sine på, etter at store deler av samfunnet har åpnet igjen etter coronapandemien. Tilbudet tilfredsstiller kort sagt ikke etterspørselen.

En annen del dreier seg om hvordan krigen i Ukraina har bidratt til en allerede tiltagende prisgalopp på strøm og bensin. Priser som i tur skyver andre priser oppover.

Les også

– Renten vil være totalt overskyggende

– Tabbe

Totalt var prisene (inflasjonen) 5,7 prosent høyere i mai enn under samme måned i fjor, viser tall fra SSB.

Norges Banks våpen for å stagge prisstigningen er renten. Og det er også deres mål å holde inflasjonen på to prosent.

Men med dette bakteppet mener sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen at en renteheving ikke vil ha noen hensikt.

– Norges Bank må se på årsakssammenhenger, hvorfor inflasjonen er høy og hva man oppnår ved å sette opp renten nå. For det vil ikke føre til billigere plank fra Finland, det blir ikke flere østeuropeiske arbeidere på byggeplassene, det blir ikke lavere energipriser av det, fordi det er krig, sier Andreassen. Han legger til:

– De driver ikke sosialpolitikk og tar ikke hensyn til inntektsfordelingen, men det burde de gjøre. De velger å ikke gjøre det, og det mener jeg er en tabbe.

Andreassen er bekymret for at sentralbanken nå vil trå feil og mener det er den største risikoen slik situasjonen er nå.

– Det er ukjent terreng for dem uansett hvor mange år de har vært i bransjen. Jeg har vært 30 år i bransjen og har aldri opplevd noe lignende som dette her. Jeg ber på mine knær, vær litt forsiktige nå, sier Andreassen.

Mener poenget er at renten skal smerte husholdningene

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, mener på sin side at Norges Bank helt klart må heve renten i den situasjonen vi er i nå.

– Det er ikke et argument at vi nå har mye tilbudssideproblemer, og at Norges Bank dermed ikke skal reagere på det. De får ikke fikset tilbudssiden, men skal de unngå at inflasjonen biter seg fast på for høye nivåer, så må de da bremse etterspørselen, punktum, sier Hov.

Hov viser til styremedlem i den amerikanske sentralbanken, Christopher Waller, sine uttalelser i helgen hvor han uttalte at «jeg bryr meg ikke om hva som forårsaker inflasjon. Den er for høy, og min jobb er å få den ned».

– Det er den situasjonen vi står i nå. Og at det da smerter den enkelte husholdningen, «that’s the point». Det er nettopp det de ønsker å oppnå for å være ærlig, sier Hov.

Andreassen og Hov møttes i E24-podden denne uken og diskuterte samme tematikk.

TROR PÅ DOBBEL: Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror Norges Bank vil heve styringsrenten med 0,5 prosentpoeng denne uken. – Nå har vi hatt en rente på null prosent og om folk har regnet med at det skal være normalen, så har de hatt en dårlig rådgiver i banken altså, sier Hov.

– Så folk skal ta regningen for at verden ser ut som den gjør?

– En renteendring vil aldri være rettferdig for alle. Perioden med spesielt lave renter har vært en utfordring for de som sparer. Så kan man si at det nå er de unge som får smellen når renten skal opp. Men Norges Bank har et klart mandat, så de driver ikke med sosialpolitikk, sier Hov. Han legger til:

– Nå har vi hatt en rente på null prosent, og om folk har regnet med at det skal være normalen, så har de hatt en dårlig rådgiver i banken altså.

Les også

Styremedlem i USAs sentralbank støtter nytt stort rentehopp

– To tette og en badehette

De to økonomene er uenige i hvordan Norges Bank bør handle både nå og i tiden fremover, mye fordi de har ulike syn på hvor bredt definert sentralbankens mandat er eller skal være.

Men de er enige om at det er mange unge som vil kjenne de kommende rentehevingene hardest på kroppen.

– Det er de unge som tar denne renteregningen. Det er de som har masse gjeld, har barn, bikkje og ny Volvo. Det er helt borte fra den norske debatten. Er det virkelig smart med en renteheving i en tid der barnefamilier, som døgnkontinuerlig har gående vaskemaskin og tørketrommel, som sitter dypt i gjeld, og som også får betydelig tap av kjøpekraft? To tette og en badehette, så skal man klisse en renteheving på toppen av det hele? spør Andreassen.

Les også

Prisveksten stiger til det høyeste siden 1988

– Man får renteendringer i posten ganske umiddelbart

Nordmenn er blant verdens mest gjeldstyngede folk, ifølge forbruksforsker Christian Poppe ved OsloMet.

Ved utgangen av april hadde nordmenn like over 4.000 milliarder kroner i gjeld, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er en vekst på 4,8 prosent på tolv måneder, men likevel ned fra 4,9 prosent i mars.

– Biter renten hardere i Norge enn i andre land som følge av dette?

– Ja, jo, og så har flertallet flytende rente i tillegg, så man får renteendringer i posten ganske umiddelbart. Pengepolitikk virker gjennom boligmarkedet, for å si det enkelt, den slår direkte ut på husholdningenes situasjon. I USA har de ofte fastrente med 30 års bindingstid, så der må det nye inn i markedet for at dette skal begynne å monne mer i makro, sier Hov.

Andreassen sier at renten påvirkere bredere i andre land, for eksempel slår den hardt ut på kredittmarkedet.

– I Italia vil bare faren for renteheving destabilisere hele det finansielle systemet, fordi det er så skjørt i utgangspunktet. Det ser man også i USA og Storbritannia, hvor mange lever fra hånd til munn på kredittkortene sine, sier Andreassen.

UENIGE: De to sjeføkonomene Jan Ludvig Andreassen og Marius Gonsholt Hov er uenige i hvordan Norges Bank bør handle både nå og i tiden fremover, men enige om at det er mange unge som vil rammes hardest av rentehevinger.

Minner om at flere også sliter med prisgaloppen

Selv om de to sjeføkonomene er uenig om en renteheving er det riktige nå, er de to enige om at regjeringen, med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i spissen, og sentralbanksjef Ida Wolden Bache, har en pedagogisk utfordring i å klare å kommunisere hvorfor de vil handle som de gjør.

Men Hov minner om et moment i så måte:

– Det som er helt borte fra debatten er hvem som sliter med den høye inflasjonen som er nå. Det er de som er helt utenfor arbeidsmarkedet og som heller ikke har boliglån. De lever ofte på sosiale stønader indeksert på konsumprisindeksen (KPI). Men de har ofte en konsum som har en mye høyere matvarekomponent enn det gjennomsnittsmålet som KPI er. Det er mange i denne kategorien som ikke rammes av renteoppgang, men som mer rammes av at man ikke får kontroll med inflasjonen, sier Hov.

Norges Banks styringsrente er nå på 0,75 prosent. Fasit om hvor den vil gå kommer torsdag.

Les også

Inflasjonsfrykt får næringslivet til å droppe investeringer og lån

Publisert:
Gå til e24.no