STEINAR STRØM: - Mest aktuell for Norge
Nobelprisvinnernes forskning er relevant for det norske arbeidsmarkedet, mener økonomiprofessor Steinar Strøm.
- Forskningen er mer relevant for Norge enn for middelhavslandene, sier økonomiprofessor Steinar Strøm ved Universitetet i Torino til E24, etter at det mandag er klart at nobelprisen i økonomi ("Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel") går til Peter Diamond, Dale Mortensen og Christopher Pissarides.
De tre professorene har forsket på friksjon knyttet til søking i ulike markeder, spesielt i arbeidsmarkedet.
- De fleste har ventet på at Diamond skulle få prisen. Han kunne fått den for sin modell for overlappende generasjoner, eller flere deler av sitt forskningsarbeid, sier Strøm.
- Lokkes til passivitet
Prisvinnerne har særlig studert overgangen fra arbeidsledighet til ny jobb, og ulike former for økonomisk politikk som skal gjøre jobbskifter mer effektive.
- Arbeidene handler først og fremst om forholdet mellom arbeidstaker og -giver i en normalisert økonomi, slik vi i stor grad har i Norge i dag, der folk går inn og ut av arbeidsstyrken delvis styrt av økonomiske insentiver. Noen lokkes til mer passivitet enn det som ville vært tilfellet uten disse insentivene, forklarer Strøm.
Forskningen kan være relevant for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, mener Strøm.
Ministeren jobber i disse dager med en reform av uføretrygden, og har røpet at hun vurderer en ordning med "smartjobber" for dem som mottar stønad. I tillegg vil hun senke fribeløpet uføre kan tjene skattefritt, og skatte inntekt utover dette nivået.
- Bjurstrøm bør se på nobelprisvinnernes forskning, og se på hvilke insentiver den økonomiske politikken skaper for arbeidstakerne, sier Strøm.
Professoren advarer samtidig mot å lene seg for mye på forskningen for å forstå mer av dagens situasjon i Europa og USA, der ledigheten ligger i nærheten av 10 prosent.
- Her er ledigheten høy på grunn av manglende etterspørsel og kollaps i økonomien. Befolkningen har dessuten få insentiver til å holde seg ute av arbeidsmarkedet, og trygdene langs Middelhavet er ikke så omfattende, forklarer Strøm.
Pissarides som veileder
Professor Espen R. Moen ved BI hadde nobelprisvinneren Christopher Pissarides som veileder da han tok doktorgraden i økonomi ved LSE.
- Prisen er morsom og velfortjent, sier Moen.
Moen har jevnlig kontakt med to av de tre prisvinnerne. Han hadde Christopher Pissarides som veileder da han tok doktorgraden i økonomi ved London School of Economics, og kom søndag tilbake fra en konferanse som Dale Mortensen arrangerte.
- Pissarides var en meget inspirerende og kunnskapsrik veileder med imponerende formuleringsevne, sier Moen, som forsvarte sin doktorgrad i 1995.
- Prisen er morsom og meget velfortjent. Deres modell er sentral i forståelsen av hva som bestemmer ledighetsnivået i et samfunn. Deres bidrag utgjør den dominerende måten å modellere arbeidsledighet innenfor makroøkonomien, og de har gitt støtet til mye ny forskning på feltet, sier han.
Les også: Disse får nobelprisen i økonomi
Ifølge Moen er de tre nobelprisvinnerne de første til å modellere strømmer i arbeidsmarkedet, det vil si inn og ut av arbeidsledighet.
Den underliggende ideen er at det tar tid før arbeidssøkere og arbeidsgivere finner hverandre, og målet har vært å finne hvilke faktorer denne friksjonen består av. Deres funn har ifølge Moen også betydning for forståelsen av lønnsdannelse.
- Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen (DMP) er også mye brukt for å forstå hvordan oppsigelsesvern og kostnader ved oppsigelse påvirker ledighetsnivået. Denne forskningen er veldig aktuell for land som i dag har høy ledighet og nevnes stadig i EU-dokumenter, sier Moen.
Til forskjell fra Strøm mener Moen at denne forskningen er mer aktuell for land i Sør-Europa enn for Norge hvor ledigheten er lav. Han mener politiske aktører bør være forsiktig med å ta DMP-modellen til inntekt for gitte politiske verdier.
- En vanlig oppfatning er at jo svakere stillingsvern, jo lavere vil ledigheten bli, men DMP-modellen viser at en viss grad av stillingsvern kan være til det gode, ikke minst fordi det reduserer svingningene i arbeidsmarkedet, sier Moen.
Arbeidet til de tre prisvinnerne skjøt fart på 1970-tallet, særlig for Diamond og Mortenson, mens Pissarides’ viktigste bidrag kom noe senere.
Les også:
