Tangen overrasket igjen og gir fra seg livsverket sitt. Det er sånt som bygger tillit

Norges Bank hadde ikke noe valg: En oljefondsjef kan ikke eie AKO Capital. Nicolai Tangen hadde et valg. Og han valgte drømmejobben.

26. mars overrasket Norges Bank de fleste ved å introdusere Nicolai Tangen som påtroppende oljefondsjef. De fem månedene siden har blitt en saga om alt fra privatfly til Sting, via skatteparadiser og «blind trusts».

Tangen har hatt en eventyrlig suksess som hedgefondforvalter, og få stiller spørsmål ved hans faglige kompetanse.

Mange har dog vært kritisk til at oljefondsjefen indirekte skulle forbli største eier av hedgefondet AKO Capital. Samt det faktum at fondet i stor grad benytter seg av skatteparadis.

Og dette var ikke bare synsere. Fremst i rekken sto Representantskapet i Norges Bank. Fredag stilte også Stortinget seg enstemmig seg bak kritikken.

DA HADDE IKKE finansminister Jan Tore Sanner annet valg enn å formidle Stortingets klare bestilling til Norges Bank:

Oljefondsjefen kan ikke ha eierskap eller interesser som skaper interessekonflikter, eller svekker arbeidet med skatt og åpenhet.

Sentralbanksjef Øystein Olsen hadde i realiteten heller ikke noe valg, med mindre alle sammen skulle ta sin hatt og gå.

Nicolai Tangen måtte selge seg helt ut av AKO Capital.

MEN NICOLAI TANGEN hadde et valg.

Han kunne velge å si at nei, dette gidder jeg ikke. Milliardæren kunne fortsatt sitt virke som partner og hovedeier i AKO Capital, forvalte andres penger og tjene enda flere millioner selv. Noen av disse kunne han gitt bort til veldedighet og stiftelser, resten kunne han brukt på båter, kunst og god mat.

Men Nicolai Tangen er allerede milliardær. Mye av formuen gir han allerede bort til stiftelsen AKO Foundation. Og han kan bare spise én pizza til 200 kroner om dagen, som sørlendingen muntert uttalte i vår.

SÅ TANGEN TOK det andre valget:

Han har enda mer lyst til å bli sjef for Oljefondet. En guttedrøm, som han kalte det i mars. Og drømmer velger man ikke bort.

Han har så lyst på jobben at han allerede nå som 54-åring gir bort livsverket sitt, 43 prosent av AKO Capital, til den veldedige stiftelsen AKO Foundation. Den eierandelen er verdt et betydelig antall milliarder kroner.

Tangens øvrige formue er plassert i bank og fondsandeler. Disse gir han ikke bort, men oljefondsjefen sørger for å eliminere alle interessekonflikter: Han selger fondsandelene og setter nå til sammen rundt 7 milliarder kroner i banken.

Det er et klokt valg, men ikke desto mindre oppsiktsvekkende. Nicolai Tangen overrasket alle da han fikk jobben i mars. Nå overrasker han muligens enda mer ved å vise hvor lyst han faktisk har på den.

DET UUNNGÅELIGE SPØRSMÅLET blir likevel: Kunne fem måneder med kaos vært unngått?

Tangen selv erkjente mandag at han formulerte seg upresist da han i mars sa at han skulle bryte alle bånd til AKO Capital. Han mente det var tilstrekkelig å redusere eierandelen og sette bort forvaltningen midlertidig. Og i hans verden var det nok. Det var heller ikke Tangens jobb å stille strengere krav til seg selv.

Den som burde ha forstått det politiske landskapet langt bedre var sentralbanksjef Øystein Olsen og hans hovedstyre. De burde ha stilt andre betingelser. Og dette er ikke etterpåklokskap. Finansminister Jan Tore Sanner uttrykte allerede før ansettelsen bekymring.

Tangen har uttalt at det var uaktuelt å selge seg ut. Men det viste seg å være motsatt: Det er uaktuelt å trekke seg fra jobben, var budskapet mandag.

Olsen har fått en kraftig ripe i lakken. Men under en finanskrise skal det mer til for å kaste kapteinen. Dessuten er han kanskje heldigere enn fortjent:

For Nicolai Tangen redder ikke bare sin egen drøm. Han redder muligens Øystein Olsen også, som unngår fullstendig krise i Norges Bank. Sentralbanksjefen sitter betraktelig tryggere enn for noen dager siden.

DET ER FÅ som har uttalt seg kritisk til Nicolai Tangens evner som forvalter og leder. Vi har påpekt at han ikke var den eneste i verden som kan lede Oljefondet, og det er fortsatt riktig.

Men han kommer etter alt å dømme til å bli en ener i jobben. Vår felles formue har fått en av finansverdenens dyktigste forvaltere til øverste sjef. Som nå har bevist en gang for alle hvor lyst han har på jobben.

Tangen har fortsatt noe å lære om norsk politikk og forvaltning. Men våren 2020 ble en fin start på det studiet.

Og vi snakker ofte om hvor raskt man kan miste tillit. Men mandag leverte Tangen en prestasjon som muligens kan konkurrere med søndagens 400 meter hekk fra Karsten Warholm. Sjelden har noen bygget tillit så raskt som en påtroppende oljefondsjefen.

TANGEN GÅR TIL og med lengre enn nødvendig.

Han kunne gjort som nåværende oljefondsjef Yngve Slyngstad, og investert pengene sine på Oslo Børs, hvor Oljefondet ikke er til stede. Det ville trolig gitt noe bedre avkastning enn banken.

Men Nicolai Tangen har allerede vist at han ikke er så opptatt av flere milliarder. Eventuell avkastning i banken vil trolig spises opp av formuesskatt, skatt på renteinntekter og inflasjon. Slik sett vil formuen i realiteten krympe noe år for år.

HAN HAR LIKEVEL nok til å spise så mange pizzaer Nicolai Tangen kan drømme om. Mens han leder det norske Oljefondet.

Og Øystein Olsen spanderer ølen.

• I den første versjonen av denne teksten var konklusjonen i tredje siste avsnitt at Nicolai Tangen i beste fall satt igjen med noen millioner kroner i avkastning på sine 7 milliarder kroner i banken. Dette er senere endret til at han trolig går i minus, gitt dagens rentenivå, skattevilkår og forventet inflasjon.