Ungdomsledigheten bekymrer ministeren: Ber flere gjøre som denne butikken

Kiwi Vøyenenga har jobbet strategisk for å få unge inn i arbeidslivet. Slikt vil arbeidsministeren ha mer av.

– Jeg er evig takknemlig for at Kiwi valgte å satse på meg. For ellers hadde jeg, som da sto uten fullført utdanning, ikke hatt en fremtid, forteller Lars Joakim Bakken til E24.

Han er butikksjef ved Kiwi Vøyenenga i Bærum, og forteller at han droppet ut av videregående skole i ung alder. Han begynte i stedet å arbeide ved Kiwi, og fikk rollen som butikksjef i en alder av 22 år.

I dag jobber han med å hjelpe unge ut i jobb, blant annet gjennom tett kommunikasjon med Nav, foreningen Ung i jobb, og ved samarbeid med idrettsklubber og skoler i nærområdet.

– Det har hjulpet meg til å se ungdom. Når noen ikke vet hva de vil, så må jeg gjøre det jeg kan for å gi dem en mulighet, sier Bakken.

I butikken på Vøyenenga har fire unge fått faste ansettelser, og dermed kuttet stønaden fra Nav som et resultat. Butikksjefens arbeid har blitt lagt merke til av blant annet arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Denne uken møtte hun de ansatte ved butikken. Sammen diskuterte de hva bedriftene kan gjøre for å hjelpe flere unge inn i arbeidslivet.

– Min oppfordring til andre er å gjøre som Lars Joakim, og ansette folk med hull i CV-en. Og da vil de fleste oppdage at det vil lønne seg på bunnlinjen, sier Hauglie.

Bedriftene må åpne dørene

For ungdom mellom 15 og 24 år, lå Norge i 2013 på en fjerdeplass for laveste arbeidsledighet i verden. Ifølge ledighetsstatistikken fra OECD er fasiten i 2017 en helt annen.

I dag ligger Norge på en 12. plass, og ledigheten blant unge har steget de siste årene.

Arbeidsministeren mener for mange av de unge faller fra i utdanningen og havner utenfor arbeidslivet. Nå retter hun oppmerksomheten mot bedriftene, som hun mener må åpne dørene sine for å gi unge med hull i CV-en en sjanse.

– Min utfordring til arbeidsgivere er at de må gi folk en sjanse, mens vi stiller opp med blant annet mer lønnstilskudd, tilrettelagt Nav-formidling og et økt tiltaksbudsjett, sier Hauglie.

VG skriver at Hauglie endrer loven for å sikre at deltidsansatte får fortrinn til nye stillinger.

– Må opp på et nytt nivå

Høstens valgkamp er så vidt i gang, hvor blant annet ledighetstallene for unge har markert seg som et tydelig punkt i programmet.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre har løftet frem ungdom og arbeidsliv i valgkampen til Arbeiderpartiet. Støre lanserte både en tiltakspakke for å få unge i arbeid og lovet en milliard til yrkesfag, da han startet opp valgkampturen i Rogaland denne uken.

I likhet med Støre har Høyres Anniken Hauglie lagt en tiltaksliste på bordet. Hauglies liste retter seg mot bedriftene, for å få flere til å inkludere de unge i arbeidslivet (se faktaboks).

Tall fra Nav viser at over 19.000 unge i alderen 19–29 år var helt ledige i mai måned. Det var en nedgang på 2.000 personer fra måneden før.

– Heldigvis peker pilene i riktig retning nå. Men for mange unge står utenfor jobb og skole. Vi må opp på et helt nytt nivå når det gjelder å inkludere unge, og særlig de unge med hull i CV-en som ender opp nederst i søknadsbunken, sier ministeren.

– Hvilket nivå skal vi ligge på?

– Vi kan jo selvfølgelig si at vi skal ha en nullvisjon. Men på veien dit er også målet at all ungdom skal ha en form for aktivitet, som vi jobber med nå, både på arbeids- og sosialsiden, men også på kunnskapssiden ved å tette hullet mellom ungdomsrett og voksenrett til utdanning.

– Jeg kan ikke ansette noen, Nav kan ikke ansette noen – det må arbeidsgiverne gjøre. Vi har gjort mye for å redusere arbeidsgiveres risiko, men gir oss ikke med det.

Opplever ansettelsene positivt

– Du oppfordrer bedriftene til å ansette flere unge som har stått utenfor arbeidslivet en lengre periode. Hvilke utfordringer har disse bedriftene?

– Jeg tror utfordringene er færre og mindre enn det mange bedriftseiere tror på forhånd. Noen kan oppleve at selve opplæringen er utfordrende. Men uansett hvilken bransje man er i, vil det å ansette personer uten arbeidserfaring innebære at bedriften må ta et opplæringsansvar.

Hauglie mener at hvis bedriftene i større grad samarbeider med Nav, og benytter seg av tilretteleggingstiltak, så vil de oppleve at utfordringene ikke er så store som først antatt.

– Inntrykket mitt er at bedrifter som har tatt et samfunnsansvar og ansetter unge ledige, opplever at det gikk veldig greit og at de får mye igjen for det i lojale medarbeidere.

Butikksjef Bakken er enig med ministeren, og mener at mye kan skje når de unge først får sjansen.

– Det er sjeldent at ansettelsene ikke har vært positive, sier Bakken til E24.

Hvert år utdanner Kiwi rundt 1000 personer gjennom sin Kiwi-skole. Her peker Bakken på at det finnes et klart fokus på de unge.

– Vi har blitt lært opp til å gi mennesker en sjanse, og vi har selv et stort fokus på det menneskelige. Alle fortjener en sjanse, og man skal selvfølgelig ikke bli utstøtt fordi man ikke har hatt en jobb før, understreker han.

Ikke økonomiske grunner til å si nei

1. januar i år trådte den nye ungdomsinnsatsen i regi av Nav i kraft. 30 millioner kroner ble bevilget til ungdomsinnsatsen i saldert budsjett, og i mai styrket regjeringen innsatsen for unge arbeidsledige med nye 32,5 millioner.

Innsatsen gir ungdom en aktivitet, jobb eller opplæring dersom de står uten tilbud etter åtte uker i Nav.

Nav-meldingen skal på sin side dreie etaten mer i retning av et tettere samarbeid med bedriftene og en tettere dialog med lokalt næringsliv.

– Et ordinært arbeidsliv for unge gir gode resultater, men da er de avhengig av bedrifter som åpner dørene og ser dem, sier Hauglie.

– Med tiltakene våre som mer lønnstilskudd og bedre tilrettelegging og oppfølging, blir det mindre risiko å ta for bedriften. Dermed vil vi fjerne unnskyldningene for å ikke ansette unge med hull i CV-en for eksempel, sier legger ministeren til.